ARBEIDERPARTIET: Nestleder Hadia Tajik, partileder Jonas Gahr Støre og partisekretær Kjersti Stenseng på en pressekonferanse i april i år.

Et ondartet hat

Hatet mot Arbeiderpartiet er farlig og irrasjonelt.

Tonen i deler av den norske samfunnsdebatten er mørk og dyster. Når hatet mot Arbeiderpartiet går over sine bredder i kommentarfeltene, kan man raskt få følelsen av å stirre ned i en avgrunn.

Den sterke antipatien mot et enkelt parti tærer på klimaet i den norske samfunnsdebatten som en kreftsvulst. Og den er ondartet. Verst av alt; det historieløse og splittende tankegodset forpester og forgifter legitim debatt om innvandring, integrering og multikultur.

De motbydelige truslene mot de overlevende ofrene etter terroren 22.juli 2011, som de siste dagene har blitt kjent gjennom Aftenposten, aktualiserer denne destruktive kraften i samfunnet.

Hvor stor gruppen intense Ap-hatere virkelig er, kan vanskelig fastslås med sikkerhet. Men de som er aktive, er høyrøstede og gjør mye ut av seg. Det vil forhåpentligvis komme mer forskning på området som kan skaffe et faktagrunnlag om omfanget.

Det vi uansett ser, er at vrangforestillingen om Ap som en fiendtlig sammensvergelse mot folkeviljen, i økende grad blir brakt ut i dagslys og åpent terreng gjennom sosiale medier og anarkiet i kommentarfeltene.

Dessuten ser vi klare paralleller til den amerikanske polariseringen. Nøyaktig slik Clinton blir hatet i det amerikanske rustbeltet, blir Støre foraktet i vårt eget.

Det som til en viss grad er underkommunisert er at Norge har sitt eget «rustbelte». Det er stort og bredt, det strekker seg fra sør til nord gjennom hele landet, og består av en gruppe marginaliserte mennesker som ennå ikke har rukket å nå pensjonsalderen, men som av ulike årsaker står utenfor det ordinære arbeidslivet.

Automatisering og digitalisering er drivkrefter som forsterker dette, og i Norge mangler alle partier strategier for å håndtere følelsen av tap, sinne og utenforskap disse samfunnsmekanismene trolig skaper.

Basert på politisk tradisjon og historie, er det ironisk nok Arbeiderpartiet som er best rustet til å ivareta interessene til de det gjelder.

Uansett, i dette farvannet står altså paradoksene i kø. Det er for eksempel rimelig å anta at den økonomiske grunnmuren i livene til mange Ap-hatere er basert på sikkerhetsnettet i en velferdsstat. Altså ytelser fra en samfunnsdugnad partiet de hater så intenst, har vært hovedarkitekten bak.

I USA kan Clinton-haterne gå til Donald Trump. I Norge har Ap-haterne foreløpig ingen Trump å gå til.

I mellomtiden har nettstedene Resett og Document gitt dem et digitalt hjem, hvor de søker støtte for sine fordommer, uten motforestillinger. I stor grad handler dette om alarmisme, i tillegg til systematisk demonisering av innvandringsvennlige meningsmotstandere, med beskyldninger om landssvik og villet demontering av Norge.

To vanlige tankemåter i disse konspirasjonsmiljøene er 1) at Arbeiderpartiet er ytterliggående og radikalt og 2) Arbeiderpartiet har alene ansvaret for masseinnvandring til Norge.

Begge deler er fullstendig galt. Etter bruddet med Komitern og Sovjet for 95 år siden, har Arbeiderpartiet holdt seg på trygg avstand fra alt totalitært tankegods. Partiets suksess som velgerallianse er bygd på en sentrumsposisjon, hvor de samlende løsningene finnes et sted mellom Høyre og Arbeiderpartiet.

For å si det enkelt: At Ap aviste kommunisme og sosialisme, og i stedet omfavnet markedsøkonomien, dannet grunnmuren for byggingen av det moderne Norge, et av verdens mest vellykkede samfunn.

Når det gjelder innvandring har det gjennom 40 år vært bred konsensus om hovedlinjene i norsk innvandringspolitikk. I dette landskapet har Ap i lange perioder snarere vært strengere enn andre partier, enn mer liberale enn de øvrige.

Som samfunn kan vi ikke snakke oss ut av at Ap-hatet har blitt omsatt til blodbad og barbari i vårt eget land. Hvis tankegodset som ledet gjerningsmannen fram til massedrap på vergeløse barn og ungdommer blir stuerent, har vi som nasjon verken lært noe eller maktet å trekke en tydelig grense.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse