Annonse
Vår kultur og velstand springer ut fra det blå element. I dag er nesten 70 prosent av norsk økonomi knyttet til havet, skriver kronikkforfatter Jan-Gunnar Winther. Foto: Cornelius Poppe, Scanpix

Havdata – en ny norsk næring?

Havet har vært den viktigste livsnerven for Norge i svært lang tid.

For å sikre en bærekraftig utnyttelse av ressursene i havet i framtiden må vi øke datafangsten mye i årene som kommer.

Først fiskeri og handel gjennom hundrevis av år og i nyere tid olje, gass og fiskeoppdrett. Vår kultur og velstand springer ut fra det blå element. I dag er nesten 70 prosent av norsk økonomi knyttet til havet. Det er ingen tvil om at Norge har vært, er og vil forbli en havnasjon. Vi har seks ganger større havområder enn landområder, og 80 prosent av dem ligger nord for polarsirkelen. I nord er det meste hav. Derfor er en havsatsning også en nordområdesatsing.

Nå er havet i vinden som aldri før. Tidligere i år la regjeringen fram en havstrategi. Strategien er en bred gjennomgang av de mange mulighetene som havet rommer: energi (fossil og fornybar), fiskeri og havbruk, transport, maritim infrastruktur, mineralutvinning, utvikling av ny teknologi og reiseliv.

Senere kom utenriksdepartementets stortingsmelding om havets rolle i utenriks- og utviklingspolitikken. Og i revidert nasjonalbudsjett ble det bevilget midler til å opprette et kompetansesenter på hav og arktiske spørsmål i Tromsø. Også Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre har vært krystallklar på sine ambisjoner om en satsing på hav. Den brede, tverrpolitiske enigheten tilsier at neste kapittel om havnasjonen Norge vil skrives de kommende år.

I tillegg til videreutvikling av de tradisjonelle næringsveiene knyttet til havet, bør vi strekke oss etter å etablere nye. Her kan ny teknologi, avansert datafangst og «big data» spille en avgjørende rolle. De siste to årene har vi globalt samlet inn mer data om våre hav enn gjennom alle tider. Det foregår nå en revolusjon innen utvikling av autonome, fjernstyrte sensorer som til lavkost kan samle inn enorme mengder informasjon fra havrommet, inkludert fra havbunnen. Undervannsdroner kan fotografere og kartlegge økologiske og geologiske ressurser, for eksempel sjeldne mineraler. Tusenvis av tidevannsbøyer følger havstrømmene og registrerer temperatur, saltinnhold, havforsuring og strøm hvert eneste minutt.

Allikevel er bare fem prosent av havet i dag skikkelig overvåket. For å sikre en bærekraftig utnyttelse av ressursene i havet i framtiden må vi øke datafangsten mye i årene som kommer. Den rivende utviklingen innen teknologi vil gjøre det mulig. Da åpner det seg muligheter for en ny næringsvei: forvaltning av havdata. Avansert prosessering av et bredt spekter av informasjon vil være til hjelp i nær sagt enhver sammenheng.

Noen eksempler er bekjempelse av illegalt fiske, plastforurensning, utvikling av smartere løsninger innen akvakultur, bioprospektering, håndtering av urbane kystområder, beredskap og ved håndtering av arealkonflikter ved flerbruk (for eksempel akvakultur, fiskeri, offshore vind, skipstrafikk, reiseliv). Det å ha tilgang til og forvalte slik informasjon vil være et komparativt fortrinn for både næringslivet og forvaltningen. Et globalt marked for havdata er i ferd med å åpne seg.

Hvorfor bør Norge være proaktiv i denne sammenhengen? I tillegg til det opplagte faktum at Norge har høye ambisjoner om å utvikle en helhetlig strategi for bærekraftig bruk av havområdene våre samt spille en viktig rolle i internasjonal forvaltning av verdenshavene, har vi noen flere fortrinn. Store datasentre tjener på å ligge i kalde omgivelser på grunn av lavere energikostnader til avkjøling. Videre er ren vannkraft og et stabilt kraftnett sterke kort. Vi ser hvordan man i Sverige har lykkes med å få Facebook til Luleå og at Google har etablert seg i Finland. Datasentre i nordområdene er allerede på plass, flere vil komme, og Norge bør utnytte mulighetene som åpner seg.

Et globalt datasenter for havdata lagt til Nord-Norge kan være en visjon for å komplettere norske ambisjoner om å være i front som havnasjon. Og hvem vet – kanskje vil et havdatasenter på norsk jord fungere som et springbrett for innovasjonsmiljø slik at vi kan utvikle norskekysten til en teknologisk gullkyst? Kanskje en norsk variant av Silicon Valley kan se dagens lys hvis vi spiller kortene strategisk. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse