Annonse
Hvert år havner anslagsvis 8 millioner tonn plast havner i verdenshavene. Plastsøppel flyter i dag overalt: brukte kaffekopper, isopor, plastflasker, flaskekorker, emballasje, biter og Q-tips. Et produkt som i sin tid ble genierklært har blitt et av de raskest voksende miljøproblemene verden står overfor. Foto: Colourbox

Åtte enkle grep for å løse plastproblemet i havet

Havet gir oss alt vi trenger; mat, oksygen, inspirasjon, arbeidsplasser og regulerer klimaet. Likevel behandler vi havet som en stor søppelkasse.

Ved å etablere et globalt havfond, der opprydding av havområdene er en sentral del, vil vi forhåpentligvis komme et langt skritt på veien mot målet. En fremtid uten plast og marin forsøpling i våre havområder.

Over 15 tonn plast havner i havet hvert eneste minutt, og vi er langt på overtid med å gjøre noe med problemet. Den gode nyheten er at vi kan løse det!

Det var en trist, men viktig dag da gåsenebbhvalen drev i land på Sotra med 30 plastposer i magen. De av oss som har jobbet med havet i mange år vet godt at dette ikke er et nytt problem. Plastforurensing i havet ble dokumentert av forskere allerede i 1970. For alle andre ble trolig 2017 året da øynene for alvor ble åpnet. Plastproblemet er nå så stort at det kan observeres på enhver strand i alle verdenshjørner. Dette er også blant temaene som skal diskuteres på årets Arctic Frontiers i Tromsø, ettersom polhavet er blant de havområdene som raskt fylles opp med plast.

Hvert år havner anslagsvis 8 millioner tonn plast havner i verdenshavene. Plastsøppel flyter i dag overalt: brukte kaffekopper, isopor, plastflasker, flaskekorker, emballasje, biter og Q-tips. Et produkt som i sin tid ble genierklært har blitt et av de raskest voksende miljøproblemene verden står overfor. Det kan være vanskelig å forestille seg hvor mye 8 millioner tonn er. For å sette det i perspektiv tilsvarer det ca. 20.000 store passasjerfly, eller vekten av hele befolkningen til Spania og Storbritannia. Tallet er anslått å stige til 60 tonn per minutt i 2050 hvis dagens forbruk av plast og manglende avfallshåndtering fortsetter.

Plasten skaper store problemer for dyrelivet, og for oss mennesker. Fugler, skilpadder og alle andre dyr som lever i havet surres inn i plastposer, sitter fast i forlatte fiskeredskaper eller dør med magen full av plast. Plast finnes nå i stort sett alle arter av fisk som undersøkes, og vi får stadig nye rapporter om alvoret også for oss mennesker. Plasten kommer seg inn i næringskjeden og maten vi spiser, bl.a. er det dokumentert plast i både torsk i byfjorden i Bergen, blåskjell langs hele Norskekysten og i snøkrabber. Dette er sannsynligvis bare starten. Plastproblemet er som du skjønner enormt, men det kan løses og det haster.

Her er 8 ”enkle” grep som kan bidra til å løse problemet:

1. Vi må redusere plastavhengigheten vår 

Vi bruker utrolig mange plastgjenstander som vi bare kaster etter endt bruk, som for eksempel sugerør, plastposer, engangsbestikk og plastglass. Det må vi slutte med. Stadig flere land innfører nå forbud mot engangsplast, plastposer eller fastsetter mål om redusert plastforbruk og forsøpling. Denne innsatsen må skaleres, slik at det globale plastforbruket går ned. Du kan gjøre ditt ved å slutte å bruke disse produktene.

2. Økt produsentansvar for alle næringer som produserer plast

De siste 50 årene har verdens plastproduksjon blitt 20-doblet, og de ledende plastprodusentene planlegger å øke produksjonen med nesten en tredjedel de neste fem årene. Dette er å ta verden i feil retning. I stedet må det utvikles alternativer til ikke-nedbrytbar plast, og bransjene som er ansvarlige for det store tilsiget av plastsøppel må følges opp med egne bransjeavtaler og produsentansvarsordninger, med krav til håndtering, innsamling og gjenbruk av avfall og ødelagt utstyr.  

3. Øke avgiftene

Det aller meste av plasten som brukes i Norge i dag er laget av olje, og er kilde til både klimautslipp og forsøpling. I følge Zero er kun 0,5 prosent av plasten fornybar. Allerede i 2014 påla Stortinget regjeringen å utrede en avgift på forurensende plast. Likevel er fossil plast fortsatt billigere å lage og kjøpe enn den fornybare. Avgiftene må endres slik at resirkulert plast blir billigere enn den fossile.

4. Økt avfallshåndtering der problemet er størst

Brorparten av plasten kommer fra utviklingsland. Rask vekst i befolkning og middelklasse går ofte raskere enn kapasiteten til å håndtere plastavfallet, og derfor ender mye av plasten til slutt i havet. Kina og Indonesia er blant landene som produserer mest plastsøppel. Som del av løsningen bør det etableres et internasjonalt bistandsprogram for å utvikle infrastruktur på avfallshåndtering.

5. Implementering av nullvisjonen for plast

FNs Miljøforsamling vedtok i desember 2017 Den norske regjeringen og WWF Verdens naturfond var sentrale i å sikre resultatet.

6. Økt kartlegging, overvåking og forskning på marin forsøpling

Det er fremdeles mye vi ikke vet om plastproblemet. Forskere anslår at mer enn 70 prosent av plasten ender på havbunnen. Over tid brytes den ned til bittesmå partikler, men vi ikke vet hva som skjer med plasten eller hvordan vi skal bli kvitt den. Innsatsen for å kartlegge og overvåke, samt forske mer på de negative effektene må styrkes. Et viktig initiativ i så måte er prosjektet ”REV”, verdens største forsknings- og ekspedisjonsskip, som skal bidra til å løse de største utfordringene i havet, deriblant nettopp plast.

7. Stanse tilsiget av plastsøppel i havet

80 prosent av plasten antas å komme fra aktiviteter og industri på land. Det dreier seg om alt fra bildekk, teknisk sportsutstyr og fleece-tøy, til sigarettsneiper og Q-tips. Alle kan bidra til løsningen. Du kan f.eks. bIi med på ryddeaksjoner og alltid plukke opp den søpla du finner.

8. Økte midler til opprydding

Skal vi løse plastproblemet må vi sikre opprydding i områder hvor problemet er størst. Mye av oppryddingsarbeidet strander imidlertid på grunn av mangel på økonomiske midler. Ved å etablere et globalt havfond, der opprydding av havområdene er en sentral del, vil vi forhåpentligvis komme et langt skritt på veien mot målet. En fremtid uten plast og marin forsøpling i våre havområder.

Kronikken sto først på trykk i Fiskeribladet 17. januar 2018

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse