Annonse
For fiskeriforvaltningen er målet å gjenoppbygge fiskebestander minst til et nivå der de gir maksimal bærekraftig avkastning. Dette skal oppnås gjennom reguleringer som gjør slutt på overfiske, stanser ulovlig og uregulert fiske og ødeleggende fiskemetoder, samt gjennomfører vitenskapelig baserte forvaltningsplaner. Foto: Arild Engås, havforskningsinstituttet

Havet og globale mål for bærekraftig utvikling

I dag er omlag en tredel av verdens fiskebestander overbeskattet, ifølge Verdens matvareorganisasjon (FAO).

Havet er i vinden for tiden. Regjeringen har lagt frem både havmelding og havstrategi. Det skjer ting også på det globale plan: 5 juni starter FN sin konferanse om havet og bærekraftsmålene. Konferansen skal drøfte hvordan vi kan styrke forvaltningen av havene.

Brundtlandkommisjonen satte for 30 år siden spørsmål om miljø og utvikling på den globale dagsordenen. “Bærekraftig utvikling” var stikkordet for hvordan hensynene til miljø og utvikling skulle forenes mellom land og mellom generasjoner. Flere globale miljøkonferanser i FN-regi har siden lagt planer for hvordan ambisjonen om bærekraftig utvikling skal gjennomføres.

FNs Generalforsamling vedtok i 2015 i alt 17 bærekraftsmål for utvikling frem mot 2030, blant annet for matsikkerhet, klima og hav. Bærekraftsmål nr 14 handler om havet, der vi skal “Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.” 10 delmål omfatter reduksjon av forurensing og forsøpling, bevaring av økosystemer, havforsuring, fiskeriforvaltning, marine verneområder, fiskerisubsidier, små øystater, forskning, småskala fiske og gjennomføring av Havrettskonvensjonen.

Dette er store og komplekse spørsmål. Det er ikke enkelt å måle hva som skal til for å vurdere om målene er nådd. Eksempelvis: delmålet om bærekraftig forvaltning og beskyttelse av økosystemer dreier seg om å oppnå en tilstand med sunne og produktive hav. Dette skal måles ved andelen av landenes økonomiske soner som er forvaltet ved en økosystembasert tilnærming. 

For fiskeriforvaltningen er delmålet å gjenoppbygge fiskebestander minst til et nivå der de gir maksimal bærekraftig avkastning. Dette skal oppnås gjennom reguleringer som gjør slutt på overfiske, stanser ulovlig og uregulert fiske og ødeleggende fiskemetoder, samt gjennomfører vitenskapelig baserte forvaltningsplaner. Dette skal måles ved andelen av fiskebestandene som er på bærekraftig nivå. I dag er omlag en tredel av verdens fiskebestander overbeskattet, ifølge Verdens matvareorganisasjon (FAO). 

Delmålet om marine verneområder sier at man innen 2020 skal ha bevart minst 10% av kyst- og havområdene, basert på den beste tilgjengelige vitenskapelige informasjon. Dette skal måles ved andelen havområder som er beskyttet.

Det er tidlig å vurdere resultater mindre enn to år etter at målene ble vedtatt. Men noe kan vi likevel si. For det første begynner man ikke på bar bakke. Arbeidet med disse spørsmålene har pågått i mange år. Det eksisterer et omfattende globalt rammeverk for arbeid med slike spørsmål.

For det andre, hva er realismen i målene? Her er det forskjeller mellom ulike delmål. En vurdering av gjennomføring av økosystemmålet er problematisk blant annet fordi det ikke finnes noen omforent definisjon av hva som er en økosystembasert forvaltning. Da vil det være enklere å vurdere oppnåelse av målet om maksimal bærekraftig avkastning i fiskeriforvaltningen. Dette målet finnes allerede i havrettskonvensjonen fra 1982 og det er enighet om hva det betyr. Når det gjelder marine verneområder er det ingen omforent forståelse av hva som er et marint verneområde eller hva som kan regnes som bidrag til måloppnåelse. Et spørsmål her er hvor fruktbart det er å bruke antall km2 vernet som mål - gir dette et godt bilde av hva som er reell og god forvaltning av havene?

For det tredje, havmålet og delmålene der må ses i forhold til de andre bærekraftsmålene. Fiskeri og havbruk er også viktige i forhold til bærekraftsmål nr 2 om mattrygghet. Fiskeriene sin rolle i den globale matforsyningen generelt og i utviklingsland spesielt får stadig større oppmerksomhet.

Endelig, selve nøkkelspørsmålet er gjennomføring av praktiske tiltak slik at målene nås. Gode intensjoner er lite verdt om de ikke følges opp med konkret handling. Innenfor fiskeriforvaltningen vet vi mye om hva som skal til for å sikre bærekraftig forvaltning. Det er godt dokumentert at der en har gode kunnskaper om økosystemer og ressurser, forvaltningsplaner og effektive reguleringer, samt ordninger for å håndheve disse, er fiskeriene bærekraftige. Det er da viktig å bidra til at land bygger ut forvaltningsregimer som har disse elementene.

Norge driver et omfattende arbeid med utvikling av fiskeriforvaltningen i land i sør, gjennom Nansenprogrammet som drives i regi av FAO og bilateral innsats i utvalgte land. Det nylig etablerte “Fisk for utvikling” programmet vil styrke denne innsatsen.

En reell oppnåelse av havmålene krever en bred innsats i kunnskapsoppbygging i årene fremover. Norske erfaringer og kompetanse innen havforskning, fiskeriforvaltning og havbunnskartlegging (Mareanoprogrammet) er viktige her og har global interesse.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse