Annonse
Det var en ansvarlig handling å bli enig i meklingen på Gardermoen. Vassvik og de andre forstår sin rolle, og gjør sitt beste for innbyggerne i vårt fylke. Sammenslåingen ville blitt gjennomført uansett, nå får Finnmark være med å styre prosessen selv, skriver statssekretær Anne Karin Olli (H). Foto: Torbjørn Tandberg

Jeg heier på Troms og Finnmark!

Hvordan kan man tillate seg å omtale sine medmennesker på den måten som man har gjør nå? Jeg er flau. Jeg er lei meg, skriver Anne Karin Olli.

Finnmark og Troms opplever vekst, optimisme og fremtidstro. Nå må vi ut av skyttergravene og se hvordan vi skaper den beste fremtiden for våre barn.

Fra 1. januar 2020 slås fylkeskommunene i Finnmark og Troms sammen. Noen er misfornøyde. Det ble også levert inn et forslag om reversering av vedtaket. Forslaget falt, så i realiteten har Stortinget vedtatt at Finnmark og Troms skal slås sammen to ganger.

Regionreform har vært tema i mange år. Årsaken er enkel: Det er nødvendig. Arbeiderpartiet har selv vært opptatt av dette, og ivret tidligere for færre fylkeskommuner. Tidligere Ap-nestleder Helga Pedersen sa hun ville bruke tvang for å få til det.

Fylkestinget i Finnmark vedtok at de ikke ville slås sammen med Troms. Det er en ærlig sak. Men det ligger nå en gang til det folkevalgte organet Stortinget å bestemme både kommunestrukturen og fylkesstrukturen i dette landet. Fylkesordfører Ragnhild Vassvik var motstander, men forholder seg lojalt til Stortingets vedtak. Som en erfaren politiker vet hun at det er hennes plikt til å følge opp lovlige vedtak. Det er alle politikeres plikt overfor den befolkningen som har valgt dem.

Jeg er vanligvis veldig stolt av Finnmark, finnmarkinger – og ikke minst av å kunne kalle meg finnmarking. Det tror jeg gjelder de fleste finnmarkinger. Vi retter oss liksom opp i ryggen når vi sier at vi er fra Finnmark. Men de siste dagene har det vært en blandet opplevelse. I aviser og sosiale medier skjelles fylkesordører Ragnhild Vassvik og resten av forhandlingsdelegasjonen ut. Til og med av partifeller. Bare fordi hun som politiker har gjort sin plikt!

Det var en ansvarlig handling å bli enig i meklingen på Gardermoen. Vassvik og de andre forstår sin rolle, og gjør sitt beste for innbyggerne i vårt fylke. Sammenslåingen ville blitt gjennomført uansett, nå får Finnmark være med å styre prosessen selv.

Men jeg er ikke stolt over hvordan finnmarkingene nå behandler sine egne. Hvordan kan man tillate seg å omtale sine medmennesker på den måten som man har gjort i denne saken? Jeg er flau. Jeg er lei meg.

Jeg forstår at man i Vadsø er redd for å miste viktige arbeidsplasser i fylkeskommunen. Når det skjer endringer på din arbeidsplass blir man usikker. Jeg forstår også Vadsø-samfunnets engstelse. Finnmark fylkeskommune er en stor og viktig arbeidsplass med mange høyt utdannede og kompetente arbeidstakere. Men beklager: Jeg forstår ikke alle de i Måsøy, Tana og alle andre steder som er redde og sinte fordi man nå skal slå sammen organisasjonene Troms- og Finnmark fylkeskommuner. OK! Jeg kan forstå at vi fra Finnmark synes det er vanskelig å ikke kunne kalle seg finnmarking. Finnmarksidentiteten har alltid vært sterk. Jeg, for eksempel, vil alltid være finnmarking – ikke en “tromsing”. Selv om vi blir ett fylke vil finnmarkinger være finnmarkinger. Som romsdalinger i Møre og Romsdal etter mange år sammen med sunnmøringer og nordmøringer.

De færreste har noe bevisst forhold til hva fylkeskommunen gjør, og har i alle fall ikke vært der på besøk. Det sier jeg ingenting på. Jeg visste vel heller ikke så godt hvilke oppgaver som lå til fylkeskommunen før jeg ble valgt inn som representant i fylkestinget i 2007.

Fylkeskommunnens hovedoppgaver er videregående opplæring, kollektivtransport (buss, båter, ferger), tannhelse og fylkesveier. Men i debatten med de som argumenterer imot sammenslåingen, hører jeg sjelden hvordan man i framtiden skal ivareta og utvikle disse tjenestene til det beste for de som lever og bor i fylket. Finnmarkssamfunnenes utvikling avhenger først og fremst ikke av hvordan den administrative og politiske organiseringen av fylkeskommunen er. De samfunnene i Finnmark som overlever og vokser, er opptatt av å skape arbeidsplasser, tilrettelegge for gode tjenester og skape attraktive samfunn som tiltrekker kompetente arbeidstakere i alle sektorer. Den svartmalingen som nå skjer - og ikke minst hvordan man behandler sine egne som faktisk tar et stort samfunnsansvar – bidrar ikke til å skape de attraktive samfunnene man ønsker seg. Men jeg er fortsatt optimist på vegne av det Finnmark jeg er så glad i. Jeg tror at den enigheten som nå foreligger om veien videre i sammenslåingsprosessen er en start på en ny og spennende tid i vårt nordligste fylke. Vi har store naturressurser og det går godt i nord sammenlignet med resten av landet. De nye fylkeskommunene skal få flere oppgaver og en mye større samfunnsutviklerrolle. Jeg heier på Troms og Finnmark og visjonen: Et sterkere nord. For når alt kommer til alt er det ikke Tromsø og Troms vi skal konkurrere med. Det er de store regionene lenger sør som storfylket Viken og en mye sterkere vestlandsregion.

Lykke til, Ragnhild, Willy og dere andre som nå har en historisk mulighet til til å bygge et sterkere nord. Det er viktig for oss som innbyggere i Troms og Finnmark.

 
 
 
 
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse