Annonse
Ett eneste sykehus med akuttkirurgi på Helgeland vil være en katastrofe for helgelendingene, skriver Bjørnar Olaisen. Bildet er fra demonstrasjonen til støtte for sykehuset i Mo i Rana på lørdag. Foto: Rana Blad

Helgelandssykehuset 2025 - og noen myter om Mo

Mitt håp er at ministeren til slutt beslutter at det skal være to akuttsykehus med fullverdig akuttkirurgi og fødeavdeling, og at denne strukturen spikres fast.

Styret i Helgelandssykehuset (HSYK) har, etter mer enn 20 år med forberedelser, endelig fattet sitt vedtak om framtidig sykehusstruktur på Helgeland: Det skal bli stort akuttsykehus i Sandnessjøen eller der omkring. Sykehusene på Mo og i Mosjøen legges ned, og på Mo skal det opprettes et distriktsmedisinsk senter (DMS), slik det allerede nå opprettes ett i Brønnøysund.

Vi er mange som i lang tid har opponert mot å legge ned to av lokalsykehusene våre og sentralisere akuttkirurgi, akuttmedisin og fødselsmedisin til én av småbyene våre og dermed fjerne den opplevde og reelle tryggheten for liv og helse som de har, de som sokner til de sykehusene som skal nedlegges. Det er også advart mot den ødeleggende «krigen» mellom distriktene på Helgeland som vi må imøtese når beslutningen er tatt. Men nå er altså vedtaket fattet i HSYK; Helse Nord skal behandle tilrådingen 11. desember, og ministeren avgjør over nyttår.

Denne saken har opptatt helgelendingene i mange år og i vesentlig grad bidratt til økt og økende polarisering mellom småbyene våre. Kommunene i sør, med Vefsn, Alstahaug og Brønnøy i spissen, har alliert seg i en kamp for ett sykehus sør for Korgfjellet, mens de i nord har kjempet for mandatets tosykehusmodell, med stort akuttsykehus på Mo og akuttsykehus i Sandnessjøen. AD, Hulda Gunnlaugsdóttir, foreslo en slik tosykehusløsning med det store sykehuset på Mo, der Mo-sykehuset skulle ha det vesentlige av akuttkirurgien på Helgeland, selv om også sykehuset i Sandnessjøen ble tiltenkt fødeavdeling og akuttkirurgisk beredskap. Etter avstemningen i HSYK er pauseresultatet 1-0 til sør, men fortsatt gjenstår som nevnt (minst) to omganger.

Dette pauseresultatet har avfødt en betydelig mobilisering fra Mo-miljøet som ikke på noen måte aksepterer å miste sitt oppegående akuttsykehus. I denne mobiliseringen gjenopplives noen myter om Mo som jeg synes det er grunn til å kommentere og forsøksvis avlive.

Myte 1: Mo i Rana er navet og regionsenteret på Helgeland.

Politikerne, offentlige institusjoner og næringslivet i Rana er dyktige i sin promotering av byen og kommunen, og den som ikke vet bedre, kan derfor lett forledes til å tro at Mo faktisk er sentrum for Helgeland. Og andre tar det til seg; sist rektor Hanne Solheim Hansen i sin argumentasjon for å legge ned Nord universitet, Nesna. Virkeligheten er at det er fire hjul på Helgeland, med hvert sitt nav: Sør-Helgeland med Brønnøysund, midtre Indre Helgeland med Mosjøen, midtre Ytre Helgeland med Sandnessjøen, og Nord-Helgeland med Mo. De fire regionene er geografisk og kommunikasjonsmessig naturlige enheter, og de sørves i det alt vesentlige fra sitt senter. Mo-regionen er klart størst i folketall, men det er likevel slik at de tre andre regionene samlet er vesentlig større.

Myte 2: Mo har de sterkeste økonomiske musklene og det største industrielle vekstpotensialet.

Det er riktig at Mo industripark er viktig for Rana og dermed også for Helgeland. Ikke minst er prosessindustrien viktig. Men det glemmes lett at Helgeland har nesten like betydelig prosessindustri i Mosjøen. Og at det på Helgelandskysten produseres laks som samlet sett har omtrent like høy eksportverdi som alt som eksporteres fra Rana. Og investeringene i havbruk langs Helgelandskysten står neppe noe tilbake for næringsinvesteringene i Rana. Havbrukskompetansen på Helgelandskysten tror jeg også er fullt på høyde med næringslivskompetansen i Rana. Det er aktive, innovative og kapitalsterke miljøer i Brønnøysund, på Vega, i Vevelstad, i Herøy, i Sandnessjøen, på Dønna, på Lovund, i Nesna og på Kvarøya. Det borger for minst like godt vekstpotensial og framtid for næringsvirksomheten på kysten av Helgeland som i innlandet.

Myte 3: Det er lettere å rekruttere folk til høykompetanse/akademiske stillinger på Mo.

Her har de som kjemper for at det store akuttsykehuset skal legges til Mo, støtte fra fagfolk som mener at jo større by, jo større fagmiljø, jo flere jobbtilbud til partnere, jo større boligutbud etc., desto lettere å rekruttere høyt utdannede kandidater. Det er bare én hake ved det: Det viser seg i praksis at Sandnessjøen sykehus har rekruttert leger og annet personale like godt som Mo. Og selv på min lille hjemplass, Lovund, som har doblet folketallet (fra 250 til 500) på 30 år, har rekrutteringen av høyt utdannede medarbeidere til næringslivet, som biologer og økonomer, gått rimelig smertefritt.

Så, når tidligere AD i HSYK, Per Martin Knutsen, nylig gikk ut i Nordnorsk debatt og i lokalavisene på Helgeland og ytret sin bekymring for rekrutteringen til et framtidig stort akuttsykehus i Sandnessjøen, er det etter mitt syn all grunn til å berolige ham med at all erfaring tilsier at det vil gå greit. Selv er han i dag AD ved Betanien sykehus i Bergen, der han sliter med rekruttering av leger i en by med 300 tusen innbyggere, hvilket vel langt på vei motsier hans egen hypotese om at små byer nødvendigvis rekrutterer dårligere enn store. Til Arve Ulriksen, Mo Industripark, som i dette forum har uttrykt bekymring for konsekvensene av vedtaket i HSYK, er det kanskje betimelig å si seg enig i at det vil være et betydelig tilbakeslag for en by å miste sitt sykehus – men også at det sikkert vil være aller verst for den minste byen.

Og til den bekymrede advokat, Charlotte Nordbakken, som nylig har flyttet til Mo og som fortsatt ifølge et innlegg i Nordnorsk Debatt, er usikker på om byen er urban nok (hvilket ifølge henne resten av Helgeland ikke er), tror jeg at jeg vil si som mora mi sa hvis jeg ikke ville ha maten hun hadde laget til meg: «Hvis ikke du vil ha maten, vil ikke maten ha deg». Vi trenger tilflytting av folk med den kompetansen næringslivet og samfunnet ellers trenger. Men de får ta vårt Helgeland som det er.  Og erfaringen hittil er jo at de aller fleste som kommer hit gjør nettopp det.

Mitt håp er at ministeren til slutt beslutter at det skal være to akuttsykehus med fullverdig akuttkirurgi og fødeavdeling, og at denne strukturen spikres fast. Ett eneste sykehus med akuttkirurgi på Helgeland vil være en katastrofe for helgelendingene. Legges det til Mo, vil 45 tusen helgelendinger få vesentlig lengre vei til sykehuset. Og dette vil gjelde alle dem som også i dag har lengst, tyngst og mest usikker reisevei til sykehuset. Og vi vet at ambulansehelikopteret altfor ofte må gi opp å frakte oss inn til Mo, over isingsbarrieren vinterstid. Legges det til Sandnessjøen, vil over 30 tusen helgelendinger i stedet for ti minutter måtte bruke over en time til sykehuset – også når minuttene teller. Det er ikke vist til noen forbedring i ettsykehusets tilbud til befolkningen som kan rettferdiggjøre et så voldsomt inngrep i befolkningens opplevde, så vel som faktiske trygghet.

Skulle ministeren absolutt måtte utpeke og utstyre ett av de to sykehusene til å være et stort akuttsykehus, bør han etter mitt skjønn velge Sandnessjøen sykehus, siden det vil ha et befolkningsgrunnlag som er vesentlig større enn sykehuset på Mo. Det ville også være i best samsvar med den ferske beslutningen i hans eget styre i HSYK.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse