REDDES: Disse flyktningene reddes av kystvakta utenfor den greske kysten i april april 2015. En trebåt som fraktet flyktningene, strandet utenfor Rhodos, og flere personer omkom. Foto: Retuers/Scanpix

Helhetlig og velbegrunnet

Arbeiderpartiet styrker troverdigheten på et politikkområde som er viktig for velgerne.

Noen vil hevde at kompromisset i Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg simpelthen er en fortsettelse av partiets balanserte linje på politikkområdet. Tross alt har Ap aldri vært de mest liberale på feltet, selv om en fløy i partiet har gjort alt for å skape et annet inntrykk med høyrøstet snakk om oppmykninger.

Andre vil si migrasjonsutvalgets konklusjoner er en nødvendig realitetsorientering i kjølvannet av krisen høsten 2015, da situasjonen kom ut av kontroll. Tilfellet Sverige viser med all mulig tydelighet hvor galt det kan gå.

Arbeiderpartiet ser nå ut til å justere kursen basert på en sentral erkjennelse, innvandringen kan ikke være større enn det velferdsstaten vår kan absorbere. Folkevandringene høsten 2015 var en forsmak på hva vi har i vente de neste tiårene. Den meget raske befolkningsveksten i Afrika og Midt-Østen gjør det nødvendig å lage systemer med bærekraft, som ivaretar og beskytter den norske samfunnsmodellen.

Aps migrasjonsutvalg peker på det som er grunnleggende usolidarisk. At de som har råd til å betale for en lang reise og ta seg frem til Norges grense, skal få muligheten til et nytt liv i landet vårt. Mens de fattige og forpinte, som ikke har denne muligheten, aldri får benytte seg av asylretten.

Større fokus på kvoteflyktninger og mindre på asylretten, er derfor riktig vei å gå. Potten på fem milliarder til nærområdene er også helt i tråd med Arbeiderpartiets tradisjon for internasjonal solidaritet.  Det samme gjelder ønsket om å endre norsk migrasjonspolitikk som bidraget vårt land kan levere for å stanse dødsferdene over Middelhavet, der titusener har druknet siden 2014.

Det viktigste grepet er midlertidig opphold for den store gruppen som ikke er individuelt forfulgte. Det vil, sammen med sterkere krav til å dokumentere egen identitet, redusere antall asylsøkere dramatisk. Det er sannsynlig at NGO'ene vil mobilisere mot endringer på disse punktene, og det gjenstår å se om Jonas Gahr Støre makter å stå i mot presset.

De siste årene har familiegjenforening vært den viktigste faktoren for økt innvandring. Arbeiderpartiet vil nå stramme inn. Partiet foreslår at familiegjenforening først kan innvilges når ektefellen, eller de som kommer, kan forsørge seg selv.

Ap-utvalget vil at stabilitet skal sikres gjennom kontroll, forutsigbarhet og bedre integrering. Og ved å se asylankomster, familiegjenforening og antall kvoteflyktninger i sammenheng. Dette er klokt tenkt.

Masud Gharahkhani og utvalget har levert et imponerende stykke arbeid som i sum fremstår som helhetlig og velbegrunnet. Det er i tillegg en stor styrke at utvalget leverer en samlet innstilling.

Dersom forslagene fra Gharahkhanis utvalg overlever landsmøtet i Arbeiderpartiet, vil det føre til at Sylvi Listhaug mister  ammunisjon i innvandringsdebatten.

Det kan igjen føre ordskiftet om innvandring og integrering inn mot sentrum i norsk politikk, og sørge for at splittende retorikk og alarmisme mister noe av tiltrekningskraften.

Arbeiderpartiets innstramminger i asylpolitikken er viktig for partiet, men mest av alt viktig for landet. At et styringsparti har lagt hodet til bakken og lyttet til folket, er en milepæl i norsk innvandringspolitikk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse