Har Hæren helikoptre noen gang før vært hovedsak i den rikspolitiske debatten? Nei. Har helikoptre noen gang før påvirka valgresultatet i nord – og regjeringsdannelse i sør? Nei. Kan helikopterkonflikten noen gang løses? Ja visst. Forholdsvis enkelt, og ganske snart. Hva må til: Positiv vilje – fra alle politiske hold, skriver artikkelforfatterne.

Helikopterfloka kan løses!

Hærhelikoptre: Har de noen gang før vært hovedsak i den rikspolitiske debatten? Nei. Har helikoptre noen gang før påvirka valgresultatet i nord – og regjeringsdannelse i sør? Nei. Kan helikopterkonflikten noen gang løses? Ja visst. Forholdsvis enkelt, og ganske snart. Hva må til: Positiv vilje – fra alle politiske hold.

En løsning kan finnes allerede før jul – hvis stortingsflertallet sier ja til hærhelikoptre på Bardufoss, og dermed justerer akkurat den delen av landmaktplanen som nå er til behandling i nasjonalforsamlinga. For en praktisk løsning er fullt mulig. Og den finnes, anvist i Troms-dokumentet 2, som vi sammen med politikerkolleger i Troms presenterte for Stortingets utenriks- og forsvarskomité under den åpne høringa om Prop. 2 S, Landmaktproposisjonen, senest denne uka.

339 skvadron trengs her!

Helikoptre er en selvfølge for enhver operativ hær, i ethvert oppegående forsvar, i enhver alliert stat. Men altså ikke – plutselig, lenger – i Norge. Fordi en mangelfull og aldrende helikopterflåte, for bruk i Forsvarets land- og spesialoperasjoner, nå skulle samles på én base, for én styrke – og for en stor del som støtte Politiet, på Østlandet. Politiet, som får egne nye helikoptre, og dermed et mindre behov for transportstøtte fra Forsvaret. Derimot har Forsvarets spesialkommando et opplagt behov ikke bare for helikoptre, men for bedre – og kanskje flere – maskiner. I likhet med Hæren.

339 skvadron er helikopteravdelinga som i mer enn femti år har flydd helikopter for Hæren, og som er internasjonalt anerkjent for sin dyktighet: For sin unike kompetanse på taktisk støtte i landoperasjoner, under særs krevende forhold i det arktiske nord. En erfaring som må holdes ved like dag ut og år inn, trent og øvd sammen med de landstyrkene skvadronen skal operere sammen med – der de er – for å forhindre krig, for om nødvendig å settes inn i krig. Hvilket altså er hvorfor vi har et militært forsvar, og derfor må ha militære helikoptre – også i Hæren.

Debatten har dessverre vært full av misforståelser og mistenkeliggjøring, endatil meningsløshet og kunnskapsløshet, både på militært og politisk hold. Det er altså slik, og dette er ikke til å misforstå eller å forvrenge:

1) Hæren må ha taktisk helikopterstøtte til en rekke oppgaver, inkl. livsviktig medisinsk evakuering

2) Militære maskiner/mannskaper er den absolutt eneste løsning i krig, og må derfor trenes i fred

3) Hæren og spesialstyrkene trenger begge helikopterkapasitet, og må tilføres egnede ressurser

4) Hærens kjerneområde og mest kritiske operasjonsområde er i Nord-Norge, med utspring i Troms

5) 339 skvadron er til for å støtte Hæren, med de Bell 412-maskiner som er anskaffet for dét formålet

339 skvadron må bestå!

Helikoptre er en integrert del av større landoperasjoner, og for Hærens del ikke primært for transport. Dette er én av mange misforståelser, at 339 skvadron med sin Bell-maskiner er til for troppetransport. Bell er ikke et transporthelikopter, og er ikke egna til forflytning av større avdelinger. Det har en rekke andre oppgaver, som inkluderer innsetting og uthenting av mindre grupper, herunder sensorer – og sårede. Dessverre tror vi ikke dette er godt nok er forstått. Enda verre er det hvis det er forstått, men likevel ignorert.

Særlig gjelder det dette, det helt avgjørende og moralsk kompromissløst ufravikelige: Vi kan ikke som folk akseptere at våre folkevalgte sender våre jenter og gutter på krevende trening, og i verste fall i krig, uten nødvendig, kompetent og reaksjonssterk livreddende helikopterevakuering i umiddelbar bakhånd. Trener vi folk på krig, og sender vi soldater i krig, skal vi selvsagt også sørge for deres sikkerhet – så langt det lar seg gjøre. Koste hva det koste må!

Stortinget beslutta like fullt i fjor høst å flytte 339 skvadron og de gjenværende ni Bell 412-helikoptrene fra Bardufoss til Rygge, for der å skrote seks av dem og tilføre resten til spesialistyrkenes nå ni. For dermed å frata Hæren dens nødvendige, tilpassede militære helikopterstøtte. Dette var som en del av Langtidsplanen for Forsvaret. Den inkluderte, bemerkelsesverdig nok, ikke landkomponenten, altså Hæren og Heimevernet. Den delen behandles i disse dager, gjennom Landmaktproposisjonen. Når landmakta nå skal ses under ett, må også helikopterspørsmålet ses i dét lyset – altså i et nytt lys i forhold til langtidsplanen; mer opplyst!

La oss være enige om av valgkampen er over. Stortinget er valgt, nå må dét velge – tverrpolitisk og taktikkfritt – det eneste ansvarlige, og det åpenbart kloke:

339-stjerna skal skinne!

Troms-dokumentet 2 anviser en operativ løsning med en politisk utvei: 339 skvadron videreføres på Bardufoss og 720 skvadron reetableres på Rygge, i denne omgang med ni Bell-maskiner på hvert sted. Skvadronene spesialiseres for henholdsvis land- og spesialoperasjoner, i tett operativt samvirke med de styrker de skal støtte, altså Hæren og Forsvarets spesialkommando.

Så iverksettes snarest en helikopterstudie med dette som utgangspunkt, for å finne gode løsninger som ivaretar begge funksjoner og behov. Det vil åpne for en langsiktig løsning, bygd på to miljøer, to baser, to skvadroner – i henholdsvis nord og sør, og som begge kan operere både i sør og nord.

Hvordan den pågående politiske striden ender vet vi ikke før i slutten av november, når komiteen avgir sin innstilling, og formelt ikke før Stortinget behandler den, formodentlig før jul. Men vi har god tro på at det går rett vei. Altså ikke vår vei, men rett vei – til beste for Hæren, Forsvarets og forsvaret av landet.

Vi har god tro på at når 339 skvadron i år flyr sin tradisjonsrike julestjerne er det slett ikke siste gang. Og at den i år vil den skinne ekstra godt – og fredfylt. Fordi usikkerheten da er fjerna – av folkevalgte som har tatt ansvar, både politisk og moralsk. Våre soldaters liv kan aldri verdsettes for høyt.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse