Annonse
Bokanmeldelser med konstruktiv kritikk er noe forfattere setter pris på. Jarl Helleviks «anmeldelsen» hører ikke hjemme i nevnte kategori, skriver Øyvind Ravna som nylig har utgitt denne boka. Foto: UiT / Jonatan Ottesen

Hellesvik med muggen skapmat, krydret med fusk og usannheter

Det er fristene å spørre Hellesvik hvordan han definer samisk etnisitet? Er det, på tross av all sosiologisk og sosial-antropologisk forskning om temaet, fortsatt den gamle «grøten» av genetisk og språklig samrøre som gjelder?

I Nordnorsk debatt kritiserer EDL-leder Jarl Torfinn Hellesvik meg for å servere gammel og muggen skapmat. Foranledningen til det er hans lesning av boka Same- og reindriftsrett, hvor jeg i et av innledningskapitlene gjør noen betraktninger om samenes eldre historie. Det fremstår en tanke ironisk å bli kritisert for å servere «gammel skapmat» fra en som i egne skriverier hevder at samenes opphav er i Mongolia, basert på fortellinger han fikk høre i barndommen, samt historien om at mongolene rundt 1240 erobret samiske bosetningsområder, «drep[t]e ned store deler av den mannlige befolkningen» og hadde «… omgang med [kvinnene]» (Samer og samepolitikk s. 40–41).

Bokanmeldelser med konstruktiv kritikk er noe forfattere setter pris på. Helleviks «anmeldelsen» hører ikke hjemme i nevnte kategori. For i det hele å ha noe å gripe fatt i, er Hellesvik nødt til å fuske og servere usannheter i gjengivelsen av min bok, for på den måten å få det til å se ut som jeg skriver at Nordkalotten er samens «urhjem». I teksten Hellesvik viser til, står det verken noe om Nordkalotten eller «urhjem». Derimot står det at «Samene antas å ha vært til stede i Fennoskandia som distinktiv folkegruppe fra før vår tidsregning» (s. 45), altså i et langt større geografisk område en det Hellesvik viser til, og som også omfatter de sydøstlige delene av Finland – som Hellesvik trykker til sitt bryst i hans streben etter å vise at samene er innvandret fra sydøst. Forøvrig anfører Hellesvik at jeg «velger […] å ignorere det som nyere forskning har å fortelle om samenes eldre historie», noe som i andre sammenhenger ville være en alvorlig påstand.

I en juridisk lærebok er det ikke naturlig å bruke vesentlig plass på egne historiske undersøkelser. Derimot er det naturlig å forholde seg til standardverker og etablert arkeologisk og historisk kunnskap. I dette tilfellet er standardverket Samenes Historie fram til 1750 av Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen, samt den anerkjente forskningen til Knut Odner og Povl Simonsen, nyttet. Forøvrig nevnes det at disse forskerne og forfatterne på ingen måte står alene; en lang rekke norske, svenske og finske forskere støtter langt på vei deres standpunkter; blant flere nevnes A. Svestad, A. Schanche, J. Bergstøl, E.J. Kleppe, L. Stenvik, I-M. Mulk, S.-D. Hedman, I. Zachrisson, I. Bergnan og C.-G. Ojala.

Innvandringsspørsmål eller samisk migrasjon innenfor Fennoskandia drøftes ikke i teksten Hellesvik viser til i min bok, og jeg finner ingen grunn til å problematisere om samene i eldre tid hadde tilhold i større deler av dette området enn det som i dag betegnes som Sápmi. I motsetning til min tekst, er Hellesvik svært opptatt av slike migrasjonsstrømmer. Hans trumfkort for å «dokumentere» at samene innvandret til Nordkalotten er Mikko Heikkiläs språkhistoriske avhandling Bidrag til Fennnoskandiens språkliga førhistoria i tid og rum, som legger til grunn at språklig tilkomst skyldes innvandring.

Språklig forflytning eller skifte ligger langt utenfor det jeg drøfter i Same- og reindriftsrett. Det er likevel fristende å vise til en annen språkforsker fra Finland; Ánte Aikio, som Hellesvik tidligere har trykket til sitt bryst i sitt forsøk på å bruke språk som belegg for samene som innvandrere. I den omfattende artikkelen «An essay on Saami ethnolinguistic prehistory» fra 2012 skriver Aikio: «While Saami languages can be shown to have come to Lapland from the south, the Saami as ethnic groups did not “come” from anywhere – they were formed in their present territories through a complex social process that involved the adoption of a new language». Avslutningsvis konkluderer Aikio med at «the prehistory of Lapland and the prehistory of Saami languages are two very different histories indeed» (s. 106).

Det er fristene å spørre Hellesvik hvordan han definer samisk etnisitet? Er det, på tross av all sosiologisk og sosial-antropologisk forskning om temaet, fortsatt den gamle «grøten» av genetisk og språklig samrøre som gjelder? Og mener Hellesvik at konklusjonen til Ánte Aiko også er «gammel og muggen skapmat»?

Frem for å dra frem ubegrunnet kritikk, kunne Hellesvik reist spørsmål om nødvendigheten av å belyse eldre historie i et rettsvitenskapelig læreverk. Andre rettsvitere ville trolig avkrefte nødvendigheten av det. At støyende enkeltpersoner og pressgrupper ikke kan slå seg til ro med etablert og veldokumentert forskning i sin iver etter å mistenkeliggjøre eldre samisk tilstedeværelse, og derfor uavbrutt terper på fortellinger som vokste fram i den mørkeste fornorskningstida, er en grunn til at samenes historie bør ha plass i juridiske lærebøker. Disse pressgruppene synes også å gjøre spørsmålet om «hvem kom først» til et stridstema, selv om dette er av svært underordnet betydning for jussen og de folkerettslige forpliktelsene Norge er bundet av overfor samene som urfolk.

For øvrig skal man ikke ugrunnet mistenke noen for å ha vikarierende motiver for sine skriverier. Men når det vris og vrenges på innhold i en bok i et forsøk på å kritisere noe som ikke står i teksten, kan det tenkes at motivet ikke er å kritisere det faglige innholdet, men heller et forsøk på et «takk for sist» for min anmeldelse av Hellesviks bok Samer og samepolitikk, gitt ut på selvpubliseringsforlaget Kolofon. Det lykkes ikke Hellesvik med her, idet hans takk – eller slag under beltestedet – ender som et slag i løse lufta.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse