Annonse

Helse Nord-ledelsens legitimitet som samfunnsbygger -  ved et aksjesalg

Kan vi ha tillit til Helse Nord-ledere som har medvirket i lovbrudd?

12. april kom bekreftelsen på at Nordland og Vest-Agder fylkeskommuner overlater styringen av Bodø-selskapet DIPS til et investeringsselskap i Oslo og samtidig casher inn en gevinst på ca. 200 millioner. Grundere og ansatte får en gevinst på 250 millioner (estimat fra Dagens Næringsliv[1] – prisen er hemmelig og ikke alle tidligere aksjeeiere tar ut gevinst nå.)

En umiddelbar lokal kommentar i Bodø-avisa AN da det like før påske ble kjent at kontrollen i selskapet kan forsvinne ut av landsdelen antydet dimensjoner ut over det hverdagslige:

«Nordlendinger har dessverre ikke tradisjon for å ivareta eierskap lokalt. Mange Bodøselskap har over tid blitt solgt til det selgerne kaller langsiktige og gode industrielle investorer. Investorer uten lokal rot, er og forblir akkurat det - investorer. Deres eneste mål er solid avkastning på investert kapital, og de flytter penger fort».

Hva er DIPS – og hva er forbindelsen til Helse Nord?

DIPS er det nordnorske IT-selskapet som på imponerende vis har fått status som tilnærmet monopolleverandør av programvare til norske sykehus. DIPS er hovedleverandør i sin kategori i alle regioner bortsett fra Midt-Norge. Alle pasienter og helsearbeidere i DIPS-sykehus er 24/365 i betydelig grad avhengig av at dataverktøyet til DIPS fungerer optimalt og videreutvikles fortløpende – og er internasjonalt konkurransedyktig. Tvil om det siste oppsto i 2017 da Helse Midt-Norge i en åpen prestisjetung anbudsprosess, som skal besluttes i 2019 og innføres i 2021, tidlig valgte bort DIPS.

I motsetning til i den nevnte åpne anbudsprosessen, inngikk Helse Nord avtale med DIPS 22. desember 2003 i en prosess som var lovstridig, noe Helse Nord-ledelsen var fullt klar over. Ved Riksrevisjonens granskning i 2004 unnlot ledelsen å legge frem vesentlige opplysninger i saken.

Hvordan det er mulig at ingen har blitt stilt til ansvar for dette og at de samme direktørene fortsatt sitter godt i Helse Nord-ledelsen, er i manges øyne ubegripelig.

En av målsetningene ved etablering av Helseforetak var at markedsmekanismen gjennom konkurranse i åpne anbud skulle fremskaffe de beste og mest kostnadseffektive verktøy for en bedre og rimeligere offentlig helsetjeneste. Spesielt viktig var dette for IKT-løsninger hvor helsevesenet lå etter i utviklingen i samfunnet forøvrig.

Forbindelsen mellom DIPS og Helse Nord-ledelsen ble første gang offentlig aktualisert i to artikler i Aftenposten i april 2005:

Artikkelen «Diskuterte, men bestemte ikke[2]» satte fokus på Einar Hannisdal som var styreleder i DIPS fram til han ble tilsatt som fagdirektør i Helse Nord i januar 2003. Han medvirket i prosessen med den ulovlige DIPS-kontrakten samtidig som han muntlig erklærte seg inhabil.

«Tette bånd til IT leverandøren[3]» omhandlet konstituert administrerende direktør Finn Henry Hansen i Helse Nord som undertegnet den ulovlige avtalen med DIPS 22. desember 2003 og hans tidligere rolle som styremedlem i DIPS (1998-2000).

TV2 tok opp de tette forbindelsene og ulovlige avtaler mellom DIPS og Helse Nord-ledelsen i februar 2015 gjennom reportasjene «Helsetopper brøt loven planlagt og bevisst[4]» og «Tre helseministere sviktet – stoppet ikke ulovlig millionavtale - Helseminister Bent Høie vil ikke granske lovbruddene i Helse Nord[5]»

Det dreier seg om direktører i offentlig virksomhet (Helse Nord-ledelsen) som har sluppet unna granskning i en sak tillagt største betydning av Stortinget. De samme direktørene sitter fortsatt og legger rammene for de viktigste helsesakene i landsdelen.

Når nå verdiskapningen i DIPS, som også helseansatte har medvirket til, cashes inn er det betimelig med en ny kritisk gjennomgang av Helse Nord-ledelsen og deres samhandling med DIPS. Deretter følger spørsmålet om vi kan ha tillit til Helse Nord-styrets kontroll- og strategirolle. Sist men ikke minst bør man vurdere Helse Nords eier, Statsråden i Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av styrets ansvar.

Historien kort fortalt:

I 2003 ble Helse Nord skarpt kritisert av Riksrevisjonen og deretter i Stortinget for å ha brutt regel om offentlige anbud i anskaffelsessaker i 2002[6]. Med adresse til de nyetablerte Helseforetakene som hadde brutt anbudsreglene sa saksordføreren Jørgen Kosmo i Stortinget:

«En forutsetning for fristilling av statlig virksomhet har vært at det ikke må svekke Stortingets og Riksrevisjonens mulighet til å føre kontroll, på mange måter samfunnets mulighet til å føre kontroll med at disse virksomhetene ivaretar de samfunnsmessige hensyn som de er satt til å forvalte.»

«Åpenhet, innsyn og kontroll må ligge til grunn for enhver offentlig virksomhet, samtidig som Stortingets ansvar for den overordnede styring beholdes».

Året etter, i 2004, skjerpes kritikken fra Riksrevisjonen og Stortinget mot Helse Nord og rammeavtalen  inngått med DIPS 22. desember 2003[7]:

 «Komiteen registrerer at Helse Nord RHF ikke på noe tidspunkt hadde til hensikt å følge de lovpålagte anskaffelsesprosedyrene ved anskaffelse av felles dataprogramvare for håndtering av pasientrelatert informasjon i sykehusene innen helseregionen i nord. Komiteen vil understreke at dette regelbruddet er alvorlig. Komiteen vil fremheve at en slik fremgangsmåte vil kunne innebære at innkjøpene blir dyrere enn nødvendig, og at farene for misligheter kan bli større. I tillegg vil Helse Nord RHF risikere erstatningssøksmål fra alternative leverandører. Komiteen forventer at det Riksrevisjonen karakteriserer som en “både uheldig og betenkelig” praksis, er opphørt.»

To dager etter denne ramsalte kritikken fra Stortinget fulgte Helse Nord-styret opp med følgende vedtak i sak 30-2005[8] 16. mars 2005.

 «Styret tar kontroll- og konstitusjonskomiteens kritikk til etterretning og ber adm. direktør umiddelbart sette i verk tiltak som sikrer at lov og forskrift om offentlige anskaffelser blir etterfulgt. Det vises for øvrig til styresak 26-2005 Etablering av intern revisjon.»

Det oppsiktsvekkende er at ingen oppryddings-tiltak knyttet til den ulovlig inngåtte rammeavtalen ble iverksatt av ledelsen i Helse Nord før i 2009. Tiltaket kom som følge av en utredning fra advokatfirmaet Dalan initiert av UNN HF ved undertegnede i min rolle som klinisk IKT-ansvarlig. Utredningen avdekket hvorledes Helse Nord ikke hadde fulgt opp sitt eget styrevedtak fra mars 2005 hvor administrerende direktør Lars Vorland ble pålagt en umiddelbar opprydding av den ulovlig inngåtte DIPS-avtalen. Tvert imot hadde man fortsatt forvaltningen av avtalen med betydelige utvidelser, TV2 kunne i 2015 dokumentere at Helse Nord har foretatt 112 forskjellige tilleggs kjøp fra DIPS fra 2004 til 2010.

Advokatfirmaet Wikborg Rein beskriver i brev til Helse Nord den 22. desember 2008 de foretatte investeringer knyttet til DIPS etter 2003 som «sementering» av en ulovlig anskaffelse. Wikborg Rein tilbyr seg i samme brev å bistå Helse Nord på å utforme konkurransegrunnlaget i et nytt anbud for å tilrettelegge for ny DIPS-avtale: «Det sentrale her er nok langt på vei hvordan konkurransegrunnlaget utformes, og vi bistår gjerne med dette.»

Jeg varslet styret i Helse Nord i august 2009 om at ”oppryddings-tiltaket” - anbudsprosessen iverksatt i januar 2009 var en rigg. En rekke hendelser frem mot varslingstidspunktet indikerte en ledelsesstyrt rigging av ny gunstig avtale med DIPS – en videreføring av den ulovlige avtalen fra 2003. Jeg var ikke alene om å komme med denne påstanden. Administrerende direktør i Siemens Imaging & Therapy, Ole Per Måløy sa til TV2 i 2015:

«Siemens mener anbudskonkurransen som ble utlyst høsten 2009 var er et spill for galleriet. Vi tror Helse Nord hadde bestemt seg for å la DIPS vinne, uansett. – Vi ville ikke bruke firmaets penger på å tilby noe som vi oppfattet som forhåndsbestemt»

Riksrevisor Per Kristian Foss kommenterte i 2015 opplysningene TV2 publiserte rundt Helse Nords hemmelighold overfor Riksrevisjon og Storting i 2004 på følgende måte:

«Det å unndra dokumenter i forhold Riksrevisjonen krav til innsyn det hører til absolutt unntakene. Her er Helse Nord er særsyn. Planlagt og bevisst gjennomført på dette nivået har vi sjeldent sett eksempler på.»

Helse Nord-styrets oppfølging ved internrevisoren av min varsling i 2009 brøt reglene om konfidensialitet og ble en bekreftelse på Riksrevisjonens kommentar i Dokument nr, 1 (2008-2009 i p.1.4.4 om at:

«organiseringen av internrevisjonen i Helse Nord RHF ikke sikrer tilstrekkelig uavhengighet fra administrasjonen, og at forholdene ikke ligger til rette for at internrevisjonen kan gjennomføre de kontroller den anser som nødvendig for at styret skal kunne ivareta sine kontrolloppgaver.»

Varslingen til Helse Nord-styret i 2009 ble avvist uten at krav om skriftlig begrunnelse ble imøtekommet og uten at det kan dokumenters at saken ble formelt styrebehandlet -  (ifølge eposter fra kommunikasjonsdirektør Kristian I. Fanghol i desember 2013).

En ny varsling til Helse- og omsorgsdepartementet fra undertegnede, primært til politisk ledelse etter invitasjon fra statsråd Jonas Gahr Støre i september 2013, fulgt opp av embetsverket ble besvart 5. mai 2014[9]. Departementet konkluderte med at Helse Nord kan kritiseres for flere forhold. De så imidlertid ikke at det var nødvendig å foreta en ekstern granskning av påstandene om rigg i favør av DIPS når Helse Nord-administrasjonen iverksatte en omfattende anbudsprosess i 2009 på over ½ milliard – uten forutgående styrebehandling.

En oppsummering:

  • Helse Nord og DIPS inngikk en ulovlig rammeavtale i 2003 – til tross for at Riksrevisjonen tidligere samme år hadde tydelig kritisert Helse Nord for ikke å følge regler om offentlige innkjøp.
  • To kjente advokatfirma (Simonsen-Føyen og Kluge) og et internasjonalt konsulentfirma (Accenture) advarte Helse Nord-ledelsen mot å inngå avtale uten anbud.
  • Helse Nords eier, Helse- og Omsorgsdepartementet ved Statsråden hadde i brev og møter forut for ulovlig inngått avtale presisert alvoret ved regelbrudd overfor helseforetakslederne.
  • Konstituert administrerende direktør Finn Henry Hansen trosset alle advarsler og underskrev avtalen på sin siste arbeidsdag 22. desember før Lars Vorland tiltrådte som ny administrerende direktør 1. januar 2004.
  • Sterk kritikk i Stortinget for brudd på anbudsreglene i DIPS-avtalen i mars 2005 ble etterfulgt umiddelbart av styrevedtak i Helse Nord om «opprydding».
  • Ingen opprydding fant sted. Den ulovlige DIPS-avtalen ble tvert imot «sementert» med 112 tilleggs-kjøp i perioden 2004-2010.
  • Varsling i 2009 med påstand om rigging av ny rammeavtale med DIPS ble avvist av Helse Nords styre uten at det utad er gitt begrunnelse for avvisningen.
  • Helse- og omsorgsdepartementet, som ble varslet i 2013, opprettholder sin kritikk når det gjelder inngåelsen av avtalen i 2003 og «er kritisk til at den ulovlig inngåtte avtalen ikke ble avsluttet før i 2010/11». Departementet fant ikke grunn til å granske påstanden om at ny rammeavtale i 2011 mellom Helse Nord og DIPS (etter 2009-anbudet) var en rigg for å videreføre den ulovlige avtalen fra 2003.
  • TV2 avdekker i 2015 at Helse Nord-ledelsen holdt tilbake vesentlig informasjon (skriftlige advarsler mot innkjøp uten anbud fra to store advokatfirma og et internasjonalt konsulentselskap) overfor Riksrevisjonen og Stortinget når de i 2004 informerte om den ulovlig inngåtte avtalen i 2003. Styreleder Bjørn Kaldhol og adm. dir. Lars Vorland beklager dette overfor statsråd Bent Høie i januar 2014 (statsråden var blitt kjent med saken gjennom varslingen i 2013) uten at det fikk videre konsekvenser for noen av de ansvarlige som fortsatt satt i ledende posisjoner i Helse Nord i 2014.
  • I kronikker i Nordlys[10] og Avisa Nordland[11] i 2017 uttrykker jeg manglende tillit til ledelsen og styret i Helse Nord med bakgrunn i nevnte hendelser – og stiller spørsmål som fortsatt står ubesvart.
  • I april 2018 selger de offentlige eierne i DIPS, Nordland og Vest-Agder fylkeskommune, sine aksjer i DIPS og høster en gevinst estimert til samlet 200 millioner (andre eiere 250 millioner).

Kan vi helsearbeidere ha fortsatt tillit til Helse Nord-ledere som har medvirket i lovbrudd – for deretter å ikke følge pålegg fra Stortinget - og fortsatt sitter i lederposisjoner med betydelig kontroll over vår og våre pasienters fremtid?

Ansatte i Helse Nord, som har medvirket i verdiskapningen som nå cashes inn, gjør seg nok sine tanker i disse dager. Mange har medvirket vederlagsfritt overfor DIPS, i sin Helse Nord-arbeidstid, i et omfattende dugnadsprosjekt for å gjøre DIPS til et brukbart arbeidsverktøy. Dette etter oppfordring og godkjenning fra Helse Nord-ledelsen. Og uten at verdiskapningen føres tilbake til felleskassa og pasientrettede tiltak.

Nordland og Vest-Agder fylkeskommuner har grunn til å takke ledelsen og ansatte i Helse Nord for generøse bidrag til deres felleskasser.

Politikere oppfordres i lys av denne saken å revurdere om Stortinget virkelig utøver den tiltenkte demokratiske kontroll over de regionale helseforetak.

Er det forsvarlig og hensiktsmessig at vårt regionale helseforetak, med Helse- og omsorgsdepartementet ved Statsråden som eier, administreres av personer som i et tidlig stadium har begått lovbrudd, og som deretter obstruerer granskning av påståtte fortsatte lovbrudd?

Når en verdiskapning på cirka en halv milliard høstes ut av den offentlige felleskassa  – bør det vekke politisk interesse – og handling.

La meg til slutt presisere: Jeg har den dypeste respekt for DIPS ansatte/grundere og medarbeidere i Helse Nord som har nedlagt et betydelig og verdifullt arbeide for å skape gode løsninger for helsearbeidere og pasienter gjennom å utvikle DIPS til det produkt det er i dag. Jeg har også full tillit til at AWilhelmsen Capital som ny majoritetseier vil bidra positivt til selskapets videre utvikling.

                                                                                                             

Artikkelforfatter Jan Størmer er overlege ved røntgenavdelingen ved UNN HF, Tromsø. Han er tidligere klinisk IKT ansvarlig i UNN HF (2004-2009).

 

Les Helse Nords tilsvar her: Helse Nord RHF brøt loven om å gå ut på anbud

 

[10] 27. februar 2017: «Helse Nord-ledelsens spenningsproblem»

7. november 2017:  «Får vi flere direkteoverførte styremøter i Helse Nord?»

22. desember 2017 «UNN blir ikke svekket, hevder styrelederne i UNN og Helse Nord. Jeg må si meg dypt uenig

[11] 28. februar 2017: «Helse Nord ledelsen - er de troverdig»

8. november 2017 «Får vi flere direkteoverførte styremøter i Helse Nord? Styrets manglende oppfølging av Helse Nord-administrasjonen har påført andre fagmiljø samme type skade som PCI miljøet i UNN advarer mot. PCI-saken er ingen enkeltstående sak, slik Lars Vorland hevder.»

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse