Annonse
Hvorfor er det viktigere for Helse Nord å ta hensyn til kontraktsmessige forhold rundt prosjektet - enn det er å ivareta pasienters behov? spør Irene Ojala. Bildet viser det planlagte nye sykehuset i Hammerfest. Illustrasjon: Finnmarkssykehuset

Ser vi oppstarten på en ny skandale i regi av Helse Nord?

Det mest naturlige er, slik jeg ser det, at styreleder i Helse Nord, Renate Larsen, får hele styret med på å utsette hele behandlingen av byggestart til ny direktør, Cecilie Daae (57), overtar som administrerende direktør i Helse Nord RHF i januar 2020.

Bakgrunnen til det ekstraordinære styremøte står å lese på Helse Nord sin hjemmeside:

”Av hensyn til kontraktsmessige forhold rundt prosjektet, bl.a. hos Sykehusbygg HF, er det ønskelig å få behandlet saken før nyttår.”

Det er altså IKKE pasientene i Vest-Finnmark sine utfordringer som lyttes til. Men Styret i Helse Nord ønsker å legge til rette for at helseforetaket Sykehusbygg HF, et helseforetak som eies av Norges fire regionale helseforetak, skal få starte arbeidet med bygging av sykehus i Rossmollfjæra.

Er det slik at vi nå ser oppstarten på en ny skandale i regi av Helse Nord? En slik skandale som kan sammenlignes med Luftambulansekrisen som har vedvart de siste seks månedene? En utvikling som de fleste andre så ville inntreffe, men som Helseforetakene presset gjennom – fordi penger ble vektlagt mer enn sårbare syke og de klimatiske utfordringene luftambulansetjenesten opererer i.

Det mest naturlige er, slik jeg ser det, at styreleder i Helse Nord, Renate Larsen, får hele styret med på å utsette hele behandlingen av byggestart til ny direktør, Cecilie Daae (57), overtar som administrerende direktør i Helse Nord RHF i januar 2020. Det vil si at behandling om byggestart i beste fall IKKE må skje før i Helse Nord sitt styremøte i februar. Det er rett og rimelig at den direktøren som er med på å bestemme byggestart av lokalsykehuset i Vest-Finnmark også er den som i fremtiden må svare for de problemene som vil oppstå i fremtiden med en lokalisering av sykehus for Vest-Finnmark på et sted som er utilgjengelig for pasienter store deler av året.

Dagens direktør Lars Vorland har gjort sitt - for å si det enkelt.

Ordbruken han viste over styreleder Renate Larsen under behandlingen av sykehusstrukturen på Helgeland er et god nok begrunnelse for at Vorland ikke bør være med på bestemmelsen om oppstart av bygging i Hammerfest. For hersketeknikken han brukte over Styreleder Renate Larsen var noe hele landet ble vitne til - da direktør Vorland gav sin styreleder en verbal ørefik i et styremøte åpent for alle. På den annen side: Dagens direktør i Helse Nord, Lars Vorland, gjorde klokt i å reise til Helgeland for å snakke med alle ordførere om hvordan de mente sykehusetableringen på Helgeland burde løses. Men direktør Lars Vorland viste med sitt besøk på Helgeland at Helse Nord vektlegger helgelendingen versus finnmarkingen, anno 2020, forskjellig. For kunne alle ordførere på Helgeland få være med på å bestemme om det skulle bygges et eller to sykehus på Helgeland – og Hvorfor får ikke ordførere i Finnmark samme mulighet? Hvorfor fikk Helgeland en utredning av sykehusstrukturen, mens Vest-Finnmark kun ble tilgodesett med et NOTAT fra Helse Nord som grunnlag for bygging av sykehus på et av de mest værharde byggetomtene i Vest-Finnmark?

Hvorfor stiller ikke direktør Lars Vorland, og øvrige direktører i helseforetakene i Nord, et eneste spørsmål om hvilken sykehusstruktur som vil tjene pasienter i fremtidens klimaperspektiv - slik den fremstilles av forskere og godkjennes av dagens politikere? Hvorfor har ikke direktør Vorland tatt samfunnsansvar og lytter til syke mennesker i Vest-Finnmark og deres opplevelser ved omveien til Hammerfest? Og sist, men ikke minst, hvorfor er det viktigst for Helse Nord å ta HENSYN til kontraktsmessige forhold rundt prosjektet, bl.a. hos Sykehusbygg HF enn det er å ivareta pasienters behov?

Før styret i Helse Nord, den 30.12 tar beslutningen om byggestart av nytt lokalsykehus i Vest-Finnmark er det viktig at styret også tenker over følgende:

Hvis Alta får 0,8 milliarder kroner da har Alta fødeavdeling, akuttfunksjoner og geriatri. Samtidig vil det være 1,6 milliarder igjen til å bygge nytt bygg i Hammerfest. Det vil si et løsning med tre likeverdige sykehus i Finnmark – hvor ingen akuttsyke mennesker sendes internt i fylket, men sendes direkte til Universitetssykehuset i Tromsø. Helseforetakene i nord kan ikke løse morgendagens problemer med gårsdagens løsninger – det er ikke til beste for pasientene i Finnmark i fremtidens lys.

Helse Nord mangler legitimitet – og den mangelen er de selv ansvarlig for.

Når en utredningsgruppe på rundt 30 mennesker – ingen av dem med tilknytning til Alta-regionen – kan få bestemme over pasienter i Alta, Kautokeino og Loppa, har Helse Nord et legitimitetsproblem. Jeg bare minner om at Alta har like mange innbyggere som Hammerfest og Kirkenes til sammen. Allikevel gav Helse Nord direktøren tidligere Arbeiderparti leder i Hammerfest mulighet til å påvirke Helse Nord direkte – uten at en eneste politikere i Alta-regionen fikk samme mulighet. Styret i Helse Nord vil på det sterkeste ta avstand fra at min fremstilling. Men det er ikke sakens kjerne. Sakens kjerne er at Helse Nord har skapt et fundament for mistillit med berørte parter som er pasientene. Helse Nord og Finnmarkssykehuset har skapt et fundament av manglende legitimitet for seg selv –fordi de ikke har ivaretatt likebehandlingens verdi, etikkien i å ivareta likeverdige parter deres rettigheter i Finnmark versus Helgeland.

Politikere fra Arbeiderpartiet, SV er samstemt med dagens regjering i lokalisering av sykehusstrukturen i Vest-Finnmark skal gjennomføres uten konsekvensutredning av noe slag. De er derfor alle sammen ansvarlig for fremtidens uheldige konskevenser.

Avgjørelsen om byggestart av lokalsykehuset i Vest-Finnmark må utsettes. Det kreves et modig styre til å ta den beslutning. Det kreves også at den direktøren som er med på å ta avgjørelsen også er den samme direktøren som kan stilles ansvarlig når problemene rundt sykehusbygging i Rossmollfjæra kommer til syne - på samme måte som luftambulansekrisen i Finnmark i dag er en realitet. Problemer som oppsto fordi helseforetak slapp å undersøke handlingens konsekvens samt ivareta egen legitimitet for framtiden.

Styret i Helse Nord har en stor oppgave foran seg. Spørsmålet er om styreleder og hennes styre er modige for fremtiden. Fram til det ekstraordinære styremøtet er avholdt holder jeg en knapp på at styreleder Renate Larsen er modig – altså helt til hun selv legger svaret åpent for folket.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse