HELSEMAKT: Direktør Lars Vorland i Bodø-baserte Helse Nord har brukt store ressurser på å klage meningene til Nord-Norges største avis inn for Pressens Faglige Utvalg, mener artikkelforfatteren.

Helse Nord: Når tap fremstilles som seier

Helse Nords PFU-klage mot Nordlys er et symptom på en organisasjon som har blitt et redskap i lokalpolitikk og fylkeskamper, mener professor Kjell Arne Røvik.

Tidligere i år leverte Helse Nord en meget omfattende klage til PFU (Pressens Faglige Utvalg) på Nordlys sin dekning av den såkalte PCI-saken. Nå har PFU kommet med sin kjennelse. Nordlys frikjennes fullstendig for de alvorligste anklagene, og ender opp med «påtale» hovedsakelig for å fremsatt noen feilaktige opplysninger. Det dreier seg blant annet om en feilaktig påstand om at kostnadene ved PCI-etableringen i Bodø ikke var skikkelig utredet på forhånd, og en opplysning, som etterpå viste seg å være feil, om at tre medlemmer hadde meldt forfall til et styremøte.

Det er selvsagt uansett alvorlig å få påtale fra PFU. Men det interessante er at Nordlys langt på vei frifinnes fra Helse Nords anklager og også får støtte fra PFU for det meste av sin dekning av saken.  Dette er åpenbart et betydelig tilbakeslag for Helse Nord. Denne organisasjonen har nemlig investert store ressurser for å få «tatt» Nordlys – og særlig avisens politiske redaktør Skjalg Fjellheim. Selve klagen fra Helse Nord er på drøye 100 sider (inklusive vedlegg). Vedleggene til klagen gir et særlig godt – og smått skremmende - inntrykk av hvor hardt og systematisk kommunikasjonsstaben har arbeidet over lang tid for å få Nordlys dømt av PFU. I «Nordlys-mappen» som Helse Nord har sendt over til PFU ligger det mengdevis med Nordlys-artikler. Det går tydelig frem at alle er blitt gjennomanalysert. Stort sett ethvert avsnitt i denne omfattende tekstmengden er utstyrt med ulike fargekoder og kodete påskrifter. 

Jeg har selv flere ganger ytret meg i Nordlys med kritiske innlegg om Helse Nords rolle i PCI saken. Det gir derfor unektelig en «creepy» følelse når man ser at også ens egne ytringer er blitt registrert og analysert av den særdeles samvittighetsfulle kommunikasjonsstaben og inngår i grunnlaget for PFU-klagen. Det vitner om en offentlig organisasjon som setter inn svært store ressurser på å overvåke og påvirke den frie meningsdannelse på sitt eget fagområde – en fremgangsmåte som også lett gir assossiasjoner til organisasjoner og systemer man ikke ønsker å ligne på.

Det mest betenkelige ved Helse Nords PFU-klage er at det åpenbart er en klage på avisens meningsdanning i PCI-saken. Man angriper og klager på Nordlys blant annet for de synspunkter og vurderinger avisen har fremsatt – for eksempel om de mulige konsekvensene av å få etablert et PCI-tilbud i Bodø. Men når Helse Nord kjører hardt på dette sporet, slår PFU kraftig tilbake. I kjennelsen fra utvalget heter det:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at Nordlys har omtalt PCI-saken i en rekke publiseringer, også i artikler som ikke inngår i selve klagen. Ut fra det foreliggende materialet kan utvalget ikke finne grunnlag for å kritisere Nordlys’ for en ubalansert eller usaklig dekning. Slik utvalget ser det, har avisen tydelig fått frem at det finnes motstridende synspunkter i saken. At Nordlys på kommentarplass har stilt seg kritisk til en etablering av et PCI-tilbud i Bodø og håndteringen av saken, måtte avisen være i sin fulle rett til. Utvalget merker seg også at klager har fått komme til orde med tilsvar og kritikk mot Nordlys, i tråd med punkt 4.15 i Vær Varsom-plakaten (VVP).   Slik utvalget ser det, må de påklagede publiseringene anses som ledd i en løpende debatt og dekning av PCI-saken. Som utvalget har påpekt tidligere, må man akseptere både kraftig ordbruk og høy temperatur i det offentlige ordskiftet».

Utrolig nok feires imidlertid denne PFU-avgjørelsen som en stor seier av Helse-Nord ledelsen selv. Det går blant annet frem av pressemeldingen om avgjørelsen - og som er lagt ut på organisasjonens egen hjemmeside. Ikke med et eneste ett ord nevnes det her at det aller meste av deres hundre siders klage er blitt underkjent av PFU og at Nordlys i betydelig grad gis medhold. Selv om Helse Nord har en kommunikasjonsstab godt drevet i sminkefaget, så er denne pressemeldingen så oversminket at man lett forstår at det her dreier seg om å male to strøk over realitetene. 

Det alvorlige her er imidlertid, at til tross for at PFU i sin kjennelse krystallklart har tilbakevist anklagene fra Helse Nord om at Nordlys ikke har oppfylt kravene om bredde og relevans i PCI-dekningen, så fortsetter man i pressemeldingen med å fremsette disse beskyldningene. Det er selvsagt indirekte en polemikk mot PFU’s avgjørelse. Intet mindre. Det er også gjennom denne særdeles vridde pressemeldingen at Helse Nord-ledelsen har valgt å informere sine 19000 ansatte om utfallet av PFU-klagen. Noen vil kunne tolke dette som uttrykk for at Helse Nord i Bodø, hvis fremste oppdrag er å ivareta helsen til befolkningen nordpå, selv ikke er ved helt god helse som organisasjon.

I medieoppslag har Helse Nord begrunnet hvorfor man klaget Nordlys til PFU med at man primært er opptatt av at debatten om PCI i Bodø skulle være basert på fakta – og at det var der Nordlys sviktet.  Men da melder følgende tankekors seg: hvorfor ble ikke også Bodømediene – med Avisa Nordland i spissen – offer for Helse Nords vrede, hvorfor ble ikke de innklaget? Det spørsmålet er også stilt til kommunikasjonsdirektør Anne May Knudsen i Helse Nord. Hennes svar har vært at Helse Nord har prioritert å innklage Nordlys fordi denne avisen har unnlatt å kontakte Helse Nord før de har skrevet om PCI-saken. Med andre ord; Bodømediene oppfattes å ha oppfylt dette kriteriet; de har kontaktet Helse Nord, og sørget for å få Helse Nords vurderinger i PCI-saken. Derfor går altså disse fri fra PFU-klage.  

Men la oss se litt på hva mediene i Bodø har publisert i PCI-saken – de budskap som slipper gjennom og altså IKKE er blitt innklaget - blant annet fordi Helse Nord har fått være kilde og har kunnet komme med sine korrigeringer, i motsetning til tilfellet Nordlys. Her er noen av Bodømediene sine bidrag til «opplyst, faktabasert debatt» om PCI nordpå: 

«Nordland sponser Tromsø med hjerter», “Folk i Salten og Helgeland har det dårligste tilbudet i landet» «Nordlendingene har landets høyeste dødelighet», «Vi taper både liv og deler av vår hjertemuskel på vei til Tromsø», «Mennesker dør fordi de bor i Nordland», og så kraftsalven «Leger ved UNN vil ikke redde liv i Nordland».  

Nordlys ble altså innklaget til PFU fordi avisen ifølge kommunikasjonsdirektør Knudsen «har spredt «fakta» som er direkte feil».  Men er samlingen ovenfor av utsagn fra medier i Bodø «riktige fakta» i PCI-saken – siden disse mediene ikke er blitt innklaget til PFU av Helse Nord?  Selvsagt ikke, og her er vi ved kjernen i saken: Nordlys er innklaget fordi avisen har vært systematisk maktkritisk overfor Helse Nord. Dermed har Nordlys – og redaktør Skjalg Fjellheim – fått rollen som fortellingens skurker. Tilsvarende har de Tromsø-kritiske Bodømediene – som nærmest uten unntak har hyllet Helse Nord i PCI- saken – fått status som Helse Nords helter. 

Det sier mye om den høyere himmelen over denne PFU-klagen. Den handler nemlig dypest sett om de intense fylkeskampene som nå rir landsdelen – og ikke minst om et Helse Nord – styre som på ingen måte har vært sterkt nok til å motvirke at organisasjonen man er satt til å styre er blitt et stadig viktigere redskap i disse kampene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse