Det beste ville være om Telle og Vorland trakk seg - for å skape ro, gjenopprette tillitt og samarbeidsklima i hele helseregionen. Alternativt kan helseminister Bent Høie gripe inn. Men han har valgt å gjenoppnevne Telle som styreleder. Foto: Nordlys og Regjeringen

Helse Nord RHF trenger ny ledelse

Hvis Marianne Telle og Lars Vorland ønsker å være gode ledere, bør begge trekke seg fra sine verv, skriver Jan Haanes.

Med nåværende toppledelse vil vi fortsette å kjøre Helse Nord med bremsene på. Det tjener ikke god styring av helsetjenesten i Nord-Norge.

Helse Nords oppgave er å sørge for at hele Nord-Norge får et godt spesialisthelsetilbud. Dette gjøres bl.a. gjennom landsdelens sykehus med over 10 000 dyktige fagfolk. Helse Nord RHF trenger ledere som både er kompetente og evner å sette samfunnsoppdraget i sentrum.

“Ingebrigtsen saken”

Før RHF-styremøtet 13.12.17, om opprettelse av PCI i Bodø, ringte daværende adm. direktør ved UNN, Tor Ingebrigtsen til styreleder Marianne Telle. Umiddelbart etterpå ringte Telle til adm. direktør i Helse Nord RHF, Lars Vorland, og var svært oppskaket. Hun opplevde at Ingebrigtsen hadde satt fram trusler mot henne. I ettertid har Ingebrigtsen uttalt at han ikke framsatte trusler. Han viste respekt for Telles opplevelse og beklaget at samtalen ble oppfattet slik. Kort tid etter hadde Telle, Ingebrigtsen og UNNs styreleder, Jorhill Andreassen, oppklaringsmøte om saken. Telle har én versjon av hva det ble enighet om i møtet, mens de to andre har en annen. Forskjellen er i hovedsak i hvilken grad de ble enige om å legge episoden bak seg. Vorland var ikke tilstede ved noen av anledningene. Han valgte likevel entydig å tro på Telles versjoner. En leder må være ytterst varsom med å tro på én bestemt versjon, spesielt når sterke følelser er i sving, og heller bruke sin ledelseskapital på å etablere dialog med de involverte.

Vorland går inn og ut av lederrollen

Helse Nords toppleder Vorland har på en svært uryddig måte gått inn og ut av rollen som leder i forhold til Ingebrigtsen. Formelt har han ingen ledelseslinje til UNNs direktør, den har styreleder for UNN. Det er likevel vanskelig å fortsette som direktør for UNN dersom Helse Nords direktør ber en trekke seg. Når Vorland valgte å tro ensidig på Telles versjon, betød det samtidig at Ingebrigtsen var en “bølle” som ble rammet av Vorlands uttalte “nulltoleranse for trusler”. Ingebrigtsen og Andreassen kunne da heller ikke være sannferdige. De ble tvunget til enten å ta opp kampen mot Vorland og Telle, eller å trekke seg. De valgte det siste. Siden har de vært tause. Slik har de bidratt til ro og fokus for de som på akutt måtte overta ledelsen av UNN og i forhold til Helse Nord. Med dette har de vist seg som gode ledere som satte institusjonene over eget ego – i kontrast til Vorland, og i særdeleshet Telle, sine handlemåter.

Uryddig saksbehandling

Selv om Telle og Vorland altså ikke hadde noen formell lederrolle overfor Ingebrigtsen, har de likevel drevet saksbehandling. I presseprotokollen fra RHF-styremøte 13.12.17 framgår det at sak 145 var en “Personalsak” unntatt offentlighet og der Telle innledet. “Vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF tar informasjonen fra styreleder Telle til orientering. 2. Styret ber adm. direktør om å følge opp saken.” Sikre kilder bekrefter at saken gjaldt Ingebrigtsen. Likevel skriver Telle og Vorland i en e-post til Nordlys 01.03 at “Styret i Helse Nord RHF har ikke behandlet saken, men Helse Nord RHF informerte styrelederen og styret i UNN. Gjennom å informere styrelederen i UNN ble ansvaret for å håndtere saken plassert til styret i UNN, som er ansvarlig for ansettelsesforholdet til administrerende direktør. De formelle styringslinjene har derfor vært fulgt.” Her kommer de altså med både usannheter og toer sine hender i forhold til at de i praksis har avskjediget Ingebrigtsen og Andreassen. Videre har de både agert som at det var en personalsak (jfr. styrereferatet), og som at det ikke var det, inkludert detaljert beskrivelse av Telles versjon av hendelsesforløpet. At saken ble “håndtert av styret i Helse Nord” er også bekreftet av helseministeren (Nordlys 23.02). Hvordan ble Ingebrigtsens tilsvarsrett ivaretatt i denne håndteringen? Eller gjelder ikke kontradiksjonsprinsippet for Ingebrigtsen?

Evaluering?

21.02 sendte jeg Vorland en e-post. Han svarte ikke og innholdet ble 02.03 gjentatt som “åpent brev” på Nordnorsk debatt. Videre har vi hittil ikke hørt noe til evalueringen Vorland i møter på UNN (19/21.02) sa ville gjøres. Så langt lyder det: “Det viktigste nå er å se fremover, noe vi har tiltro til at vi skal klare” (Vorland i Nordlys 01.03).

Helse Nord står foran viktige oppgaver som krever godt samarbeid med bl.a. Nordlandssykehuset og UNN. Er Vorland og Telle de riktige lederne for dette viktige samfunnsoppdraget slik de nå har stilt seg? Har de i “Ingebrigtsen saken” vist at de er gode ledere som setter arbeidet for landsdelens helsetilbud over eget ego? Har de nødvendige kvaliteter og kvalifikasjoner for å være i landets øverste ledelsesdivisjon? Etter mitt, og trolig mange andres syn, er svaret på spørsmålene “nei”.

Ny ledelse i Helse Nord?

Hvordan kan Helse Nord få ny ledelse? Det beste ville være om Telle og Vorland gjør som gode ledere bør gjøre i en slik situasjon, nemlig å trekke seg. Like lite som Ingebrigtsen og Andreassen trenger de å være enige i kritikken. Det holder at de innser at de med dette bidrar til å skape ro, gjenopprette tillitt og samarbeidsklima i hele helseregionen. Slik kan fokus flyttes over på de store oppgaver Helse Nord skal løse for landsdelens helse og med skattepengene våre.

Alternativt kan helseminister Bent Høie gripe inn. Dessverre har heller ikke han hatt en heldig hånd med saken. “Jeg har ikke hørt at noen har bestridt at det ble fremsatt trusler. Dessuten er det håndtert av styret i Helse Nord, så jeg har ikke hatt et direkte behov for nærmere verifisering.” sa Høie til Nordlys 23.02. Journalist: “Du har uttalt at du ville grepet inn selv, hvis styret ikke gjorde det. På hvilken måte?” Høie: “Det er nå en hypotetisk problemstilling, fordi styret håndterte saken, så jeg har ikke behov for å utdype det.”

Dermed var Høies “saksbehandling” på samme lave nivå som Helse Nords toppledelse. Høie har dessuten underveis valgt å gjenoppnevne Telle som styreleder for Helse Nord. En klok minister ville i stedet funnet en ny styreleder som kunne virke samlende i forhold til hele Nord-Norge, Bodø og Tromsø inkludert.

Med nåværende toppledelse vil vi fortsette å kjøre Helse Nord med bremsene på. Det tjener ikke god styring av helsetjenesten i Nord-Norge. Heldigvis vil alle dens dyktige og profesjonelle fagfolk uansett gjøre det de kan for pasientene. Det kan opplyses at jeg er spesialist i arbeidsmedisin, samt har vært avdelingsleder og -overlege ved UNN fra 2002. Dette innlegget uttrykker kun mine personlige meninger.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse