Annonse
SYKEHUS-STRID: Bildet er fra Helgelandssykehusets avdeling i Mosjøen. Foto: Marit Almendingen/Helgelendingen

Helsepolitikk i Bunadsgeriljaens tidsalder

Direktøren ved Helgelandssykehuset, Hulda Gunnlaugsdottir, anbefaler to akuttsykehus på Helgeland, ett i Mo i Rana og ett i Sandnessjøen, der sykehuset i Mo i Rana skal være større enn det andre. Begge sykehusene skal ha fødeavdeling og akuttkirurgi. Altså to mer eller mindre likeverdige sykehus i en region med knappe 80.000 innbyggere. Reaksjonene er blandede, men forutsigbare.  Mens man er tilfredse i Rana og Sandnessjøen, er skuffelsen stor i Mosjøen.

Det er ingen tvil om at det faglig ideelle ville vært ett stort sykehus for Helgeland.  En lang rekke unge leger fra Helgeland som i dag arbeider ved blant annet Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), har pekt på dette i en kronikk. Skal det være aktuelt å flytte hjem, må det være til et stort og attraktivt fagmiljø i et område hvor pasientgrunnlaget er lavt.

Nok en gang ser man likevel hvordan faglige anbefalinger i helsepolitikken støter mot politiske realiteter, ikke minst i Nord-Norge. I Bunadsgeriljaens tidsalder er det neppe noen annen mulighet for Gunnlaugsdottir enn å levere den innstillingen hun har gjort. Alt annet ser ut til å utløse et politisk blodbad. Logikken direktøren legger til grunn er preget av at Helgeland er episenteret for rystelsene i kjølvannet av sentrum-periferi-dimensjonen, den altoverskyggende konfliktaksen i norsk politikk.

Anbefalingen støter uansett tungt mot ikke bare faglige råd; men også den demografiske utviklingen i Nordland, med fraflytting og lave fødselstall.  På den annen side har motstanderne av modellene med ett sykehus et poeng; sentralisering av helsetjenester kan i verste fall akselerere en negativ befolkningsutvikling.

Med en utfordrende befolkningsnedgang, trangere økonomiske rammevilkår for helseforetakene, og en krevende tilgang på medisinske spesialister som bakteppe, er det være rasjonelt å tenke at Helse Nord må konsolidere mer av sine ressurser i spesialisthelsetjenesten.

Utvikling av helsetilbudet til befolkningen forutsetter også økonomisk bærekraft. Tunge investeringer et sted, vil på en helt annen måte enn tidligere måtte tåle å veies opp mot andre formål.

Men Gunnlaugsdottirs anbefaling viser hvordan beslutninger som bygger på fag og kost-nytte – det viktigste redskapet for beslutninger – har kommet under ytterligere lokalpolitisk press i Helse Nord.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse