Annonse
SYKEHUS-STRID: Bildet er fra Helgelandssykehusets avdeling i Mosjøen. Foto: Marit Almendingen/Helgelendingen

Helsepolitikk i Bunadsgeriljaens tidsalder

Direktøren ved Helgelandssykehuset, Hulda Gunnlaugsdottir, anbefaler to akuttsykehus på Helgeland, ett i Mo i Rana og ett i Sandnessjøen, der sykehuset i Mo i Rana skal være større enn det andre. Begge sykehusene skal ha fødeavdeling og akuttkirurgi. Altså to mer eller mindre likeverdige sykehus i en region med knappe 80.000 innbyggere. Reaksjonene er blandede, men forutsigbare.  Mens man er tilfredse i Rana og Sandnessjøen, er skuffelsen stor i Mosjøen.

Det er ingen tvil om at det faglig ideelle ville vært ett stort sykehus for Helgeland.  En lang rekke unge leger fra Helgeland som i dag arbeider ved blant annet Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), har pekt på dette i en kronikk. Skal det være aktuelt å flytte hjem, må det være til et stort og attraktivt fagmiljø i et område hvor pasientgrunnlaget er lavt.

Nok en gang ser man likevel hvordan faglige anbefalinger i helsepolitikken støter mot politiske realiteter, ikke minst i Nord-Norge. I Bunadsgeriljaens tidsalder er det neppe noen annen mulighet for Gunnlaugsdottir enn å levere den innstillingen hun har gjort. Alt annet ser ut til å utløse et politisk blodbad. Logikken direktøren legger til grunn er preget av at Helgeland er episenteret for rystelsene i kjølvannet av sentrum-periferi-dimensjonen, den altoverskyggende konfliktaksen i norsk politikk.

Anbefalingen støter uansett tungt mot ikke bare faglige råd; men også den demografiske utviklingen i Nordland, med fraflytting og lave fødselstall.  På den annen side har motstanderne av modellene med ett sykehus et poeng; sentralisering av helsetjenester kan i verste fall akselerere en negativ befolkningsutvikling.

Med en utfordrende befolkningsnedgang, trangere økonomiske rammevilkår for helseforetakene, og en krevende tilgang på medisinske spesialister som bakteppe, er det være rasjonelt å tenke at Helse Nord må konsolidere mer av sine ressurser i spesialisthelsetjenesten.

Utvikling av helsetilbudet til befolkningen forutsetter også økonomisk bærekraft. Tunge investeringer et sted, vil på en helt annen måte enn tidligere måtte tåle å veies opp mot andre formål.

Men Gunnlaugsdottirs anbefaling viser hvordan beslutninger som bygger på fag og kost-nytte – det viktigste redskapet for beslutninger – har kommet under ytterligere lokalpolitisk press i Helse Nord.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse