Annonse
Om klubben hadde berget plassen med et nødskrik i Eliteserien, hadde vi kanskje måtte lide oss gjennom et nytt år som endte med nedrykk til OBOS. Da er det bedre å feire 100-års jubileet med opprykk til Eliteserien enn med nedrykk, skriver Albert Kristensen. (Foto: Torgrim Rath Olsen)

TIL helsike – men lykke TIL!

Sparkingen av Steinar Nilsen kan best sammenlignes med Rosenborgs sparking av Kåre Ingebrigtsen i 2018. To styrer som tok livet av to klubblegender med hjerte og engasjement for klubbene.

Det har lenge vært rimelig klart for alle som ikke har ståsted på Alfheim at TIL-skuta styrte mot undergangen. I så måte er ikke degraderingen til OBOS-ligaen overraskende.

Det som er mest overraskende, er at de ansvarlige på Alfheim har fremstått som handlingslammet i denne perioden. De har hatt god tid til å ta grep. Når man håper på et annet resultat, men fortsetter på samme spor som tidligere, så må man stille spørsmål med klubbens evne til selvransakelse.

At det har vært begrenset selvinnsikt hos sportslig ledelse og trener er flere ganger dokumentert gjennom deres uttalelser. Treneren har hatt som ambisjon å ta laget til Champions Leage og Sportslig leder uttalte før kampen mot Bodø-Glimt at TIL var en større klubb og ville være naturlig storebror i nord. Man kan jo lure på hva de ser som ingen andre gjør.

Men øverste ansvar for resultatene ligger hos styret og direktør. Når trener og sportslig ledelse synes å mangle bakkekontakt, er det styrets og direktørens ansvar å ta grep. Det har ikke blitt gjort og derfor har resultatet blitt som det har blitt.

Slik jeg ser det begynte klubbens nedtur i 2015 med styrets inngripen ovenfor Steinar Nilsen. Sparkingen av hovedtreneren den gang manglet enhver form for logikk for utenforstående, når styrelederen uttalte at Steinar Nilsen sto for verdier som ikke var forenelig med klubbens. Styreleder Per Aronsen må være litt av et styretalent som etter kun kort tid i vervet oppdaget dette. Og det etter at Nilsen fra 1988 hadde spilt 235 kamper for TIL og nå var inne i sin tredje trenerperiode med klubben. Rart at ingen hadde sett det før Aronsen kom i stolen

Sparkingen av Steinar Nilsen kan best sammenlignes med Rosenborgs sparking av Kåre Ingebrigtsen i 2018. To styrer som tok livet av to klubblegender med hjerte og engasjement for klubbene. Kanskje burde de se til Manchester United som gjennom ansettelsen klubblegenden Ole Gunnar Solskjær har skapt nytt engasjement og glød for klubben blant supporterne. Det burde være noe å tenke på i TIL hvor publikums oppmøte på kampene har vist en foruroligende nedadgående tendens. TIL har mange klubblegender som brenner for klubben og flere av disse burde kunne bidra på en annen måte enn i dag.

Hvis man skal si noe positivt om Per Aronsens styre må det være at det framsto som handlekraftig. Men samtidig med den nye lederstilen synes det som om at det har sneket seg inn en besserwisser holdning der selvransakelse er et fremmedord. Slike kulturer vet vi dør til slutt.

Dagens styre og direktør fremstår uten nødvendig handlekraft. Nå gjenstår det å se om de klarer å ta grep som kan bygge opp tilliten til klubben på ny hos supporterne, sponsorer og hos klubbens velgjørere. Når det ikke har skjedd tidligere kan ikke tidspunktet bli bedre enn nå. Om klubben hadde berget plassen med et nødskrik i Eliteserien, hadde vi kanskje måtte lide oss gjennom et nytt år som endte med nedrykk til OBOS. Da er det bedre å feire 100-års jubileet med opprykk til Eliteserien enn med nedrykk.

Nå er tiden inne for å bygge klubben på ny med nytt lag og med ny organisasjon. Lykke TIL !

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse