Annonse

Og her, folkens, er en god nyhet

Tallene på nye ebolasmittede og -døde går tydelig ned, men optimismen er foreløpig forsiktig blant ekspertene.

Trolig er det internasjonale fokuset også et resultat av at den globale spredningsfrykten smittet like raskt som sykdommen.

Snur det nå? I Liberia – selve episenteret i den vestafrikanske ebolakatastrofen – begraves det nå 20-30 ebolaofre daglig, mens tallet i månedsskiftet september-oktober lå på 80.

- I Guinea synes utbruddet å være delvis under kontroll. Vi ser en tydelig nedgang i antall nye tilfeller per uke i Liberia og en utflating og muligens nedgang i Sierra Leone de siste ukene. Totalepidemien viser ingen økning, snarere en forsiktig nedgang, sier professor Ørjan Olsvik ved Universitetet i Tromsø.

Han er ingen hvem som helst. Tvert imot, Olsvik er en internasjonal kapasitet på flere områder. Blant annet er han Forsvarets ebolaekspert, fungerende sjef Forsvarets mikrobiologiske laboratorium, biovåpenekspert (inkl. nedrustningsforhandlinger og ebolabruk), og altså professor i klinisk mikrobiologi ved Det helsevitenskapelige fakultet på UiT. Olsvik er dessuten valgt inn i American Academy of Microbiology.

Den siste tida har han vært fristilt fra UiT for å arbeide med ebolaepidemien i Afrika, og er dermed svært oppdatert på situasjonen. Han forteller at det rapporteres om mange ledige senger i sykehus i Liberia, hvor det for noen måneder siden var kø av ebolasyke.

Likevel – Olsvik advarer mot for stor optimisme.

- Ebolaviruset må ha friske mennesker for å kunne formere seg. De må komme i kontakt med smittede for å bli syke. Utviklingen vi ser nå, betyr forhåpentligvis at tiltakene begynner å virke. Men vi har hatt tilbakeslag tidligere, i mai syntes det som om utbruddet i Guinea nesten var over, men så kom det kraftig tilbake, forklarer han.

Forbeholdene deles av andre internasjonale eksperter. Den svenske legen og statistikeren Hans Rosling har vært rådgiver for myndighetene i Liberia.

- Den klare tilbakegangen i ebola-tilfellene gjør dette til en farlig og forrædersk tid, en periode da viruset kan smitte noen få personer her og der, i stedet for å feie gjennom hele samfunnet, sier han til Washington Post.

- Vi vant første fase i kampen mot epidemien. Nå er vi inne i en ny fase, der sykdommen ikke er så synlig, men like farlig. I september var Monrovia under angrep av en hel hær med virus. Vi har nedkjempet den hæren, men nå har vi terrorister i alle deler av landet, legger han til.

Et land som har gjort en enorm jobb er Nigeria. Ørjan Olsvik kaller det «smittevern i verdensklasse». I sommer ble det nemlig iverksatt drastiske tiltak i Nigeria. Etter en rask, men grundig kartlegging ble 894 personer internert i isolater og mennesker i rundt 20.000 identifiserte risikohjem fikk portforbud. Alle disse ble kontrollert for feber i 2 uker.

- Tiltakene førte til at Nigeria med sine 177 millioner innbyggere ble erklært smittefri etter 42 dager uten nye tilfeller sist uke. Det som kunne ha blitt en forferdelig katastrofe endte med 19 verifiserte ebola-positive og åtte døde, sier Olsvik til UiTs hjemmeside.

Dr. Jeremy Farrar, direktør i Wellcome Trust, understreker i The Guardian at det i dag ikke er noen ende på utbruddet i sikte, men at tendenser tyder på en positiv utvikling.

-Vi er ikke i nærheten av å se begynnelsen på enden av epidemien, men utviklingen gir håp om at vi har kommet til slutten av begynnelsen, sier han.

Det er derfor all grunn til å opprettholde innsatsen mot ebola. Internasjonal innsats og fokus den siste tiden har vært viktig for å oppnå bedring av situasjonen i dag, men ekspertene er klare på at innsatsen og fokuset ikke må avta nå. Situasjonen er altså fortsatt kritisk, slik den er for svært mange andre som rammes av andre sykdommer enn ebola, som også trenger internasjonal innsats og fokus.

Ebola har så langt tatt mellom 4500 og 5000 menneskeliv, hver og en av dem tragedier. Men trolig er det internasjonale fokuset også et resultat av at den globale spredningsfrykten smittet like raskt som sykdommen.

For samtidig døde det i går 3.014 barn under fem år av lungebetennelse i verden. Daglig dør også 8.493 barn under fem år av underernæring. 2.082 dør av diaré hver dag. 1.718 mennesker av malaria. 3.561 av tuberkulose. 334 barn dør av meslinger daglig. 4.383 mennesker dør daglig av aids, mens 792 kvinner omkommer hver dag under graviditet/fødsel.

Nesten alle disse dødsfallene kunne vært unngått, med litt større fokus og innsats fra oss andre.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse