Annonse
Jeg blir ikke fornærma om noen stiller spørsmål om roller eller habilitet. Folk er opptatt av å ha orden i ting. Det er bra. Det er jeg også, skriver Gunnar Wilhelmsen. Foto: Tromsø Arbeiderparti

Her er mitt regnskap, Høyre

Jeg melder meg heller inhabil en gang for mye enn for lite, skriver Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen.

Og en ting kan jeg love: Jeg vil passe fellesskapets penger som om det var mine egne.  

Gjennom våren og sommeren har media vært veldig interessert i min habilitet. Det har jeg full forståelse for, og er et tema jeg tar på stort alvor når jeg har valgt å stille som ordførerkandidat i Tromsø. Jeg ønsker å være åpen, og har sagt at jeg vil tre ut av alle mine verv i selskaper, kultur- og idrettsliv om dere velger meg til ordfører. Blir det spørsmål om habilitet vil jeg støtte meg på kommunens juridiske vurderinger. Jeg kan si klart fra nå om at jeg heller melder meg inhabil en gang for mye enn en gang for lite.

Jeg blir ikke fornærma om noen stiller spørsmål om roller eller habilitet. Folk er opptatt av å ha orden i ting. Det er bra. Det er jeg også.

Så da Nordlys spurte meg om utleie av Olavsvern til kommunen, svarte jeg som sant er: Da Tromsø kommune manglet boliger til beboerne som ikke fikk bo på Otium mer, tilbydde vi i alt 10 boliger til eldre som mistet plassen hos kommunen. Vi hjalp også Studentsamskipnaden med 20 boliger da de sto uten boplass til flere hundre nye studenter den samme høsten. Dette var midlertidige tiltak, og vi leier ikke ut til Tromsø kommune i dag.

Til “næringspartiet” Høyre som ofte synes det er mer spennende å snakke om mitt virke i næringslivet i Tromsø enn politikken, sier jeg dette: Jeg har hatt et langt liv i næringslivet. Det er jeg stolt av.

Derfor vil jeg gjerne gjøre opp et lite regnskap. Jeg utdyper det gjerne. Her er det viktigste fra mine 40 år i næringslivet i Tromsø sammen med broren min, han Knut:

  • Vi har vært opptatt av å skape arbeidsplasser. Sammen har vi drevet familiebedriften fra å bestå av en butikk i Storgata til det den er i dag, og på veien har vi til sammen hatt flere hundre ansatte. Det er jeg glad for, for det er grunnpilaren i privat næringsliv: Det skal skape noe som kommer flere til gode.
  • Vi bruker lokale leverandører. Tromsø og Nord-Norge har fantastisk dyktige rørleggere, elektrikere, snekkere, ventilasjon, malere, glassmestre. Vi leier inn denne arbeidskrafta når vi kan. Det er viktig for oss å bruke lokale krefter og bidra til at andre kan bygge sin kompetanse og egne arbeidsplasser.
  • Vi investerer i Nord-Norge. Vi er en landsdel der kapitalen ikke står like sterkt som den gjør på Vestlandet eller i Oslo. Derfor har det vært viktig for oss å bruke vår mulighet til å utvikle i nord.

Svaret mitt om habilitet står like fast nå som første gang jeg ble spurt om dette. Ting skal være i orden! Men jeg har mest lyst til å snakke om hva jeg vil gjøre for Tromsø som ordfører. Jeg vil heller snakke om hvordan vi skal sørge for at vi ikke mister våre ungdommer til rusen, om hvordan vi skal bedre økonomien uten at det går utover de som jobber tettest på brukerne og de som mottar tjenestene. Jeg vil snakke om hvordan vi skal bygge flere grøntanlegg i bydelene. Hvordan vi skal gjøre byen vår god å bo i, for folk i alle aldersgrupper i alle yrker.

Jeg vil snakke om ren luft. Om Tromsøskolen, om trygge skoleveier. Og om SFO, der vi vil senke prisene for de som har barn både i SFO og barnehage, så det blir mer overkommelig.

Jeg vil gjerne snakke om arbeidsplasser. Vi har fabelaktige kunnskaps- og kompetanseorganisasjoner i Tromsø som ansetter mange i den offentlige sektoren. Næringsforeninga vil ha 2.000 nye innenfor privat næringsliv. Jeg er med dem på det.

Jeg vil snakke om jernbanen. Hvordan skal vi trekke ilag for å få skinnene til Tromsø? Vi vet at banen er viktig for fremtida her i nord. Det er en fantastisk landsdel vi bor i, med uante muligheter i all tid framover. Tromsø er et logistikksentrum for masse som skjer rundt om i regionen. Det skal det fortsatt være, og vi skal bygge Tromsø for framtida. Da er jernbanen også en nøkkel.

Når den politiske hverdagen starter etter valget 9. september, er det disse tingene jeg skal bruke tid på. Det er det folk spør meg om på gata eller på kafeen. Til syvende og sist tror jeg folk i Tromsø er mest opptatt av hvilke drømmer og prosjekter vi har for kommunen når de skal gå og stemme. Og ønsker for kommunen vår har jeg mer enn nok av – spør bare, så forteller jeg gjerne!

Fordi de 700 sakene kommunestyret og formannskapet behandler hvert år består av så mye forskjellig som betyr noe for oss i hverdagen. Det er skoler, barnehager, sykehjem, renhold, kulturtilbud, idrettsanlegg, boliger, vann og avløp, - og økonomi for å få det hele til å gå rundt. Kommunebudsjettene er til for at vi som bor i Tromsø skal ha et godt og trygt sted å bo. Det skal politikerne alltid huske på.

Og en ting kan jeg love: Jeg vil passe fellesskapets penger som om det var mine egne.  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse