Annonse
Det er nå bred fagmilitær enighet at personellområdet må styrkes betydelig for å sikre at Forsvaret får en operative evne, og som sikrer at investeringer i materiell kan utnyttes på en god måte, skriver NOF-leder Torbjørn Bongo. Bildet viser fornøyde soldater som marsjer fra sitt besøk ved gassbua. (Foto: Forsvaret / Sebastian Christiansen)

Her er våre forventninger til oppdatert langtidsplan

Mer til personell og hær, mindre effektiviseringskutt og svekkelser av personalvilkårene.

I morgen fredag legger regjeringen frem oppdatert forslag til Langtidsplan for forsvarssektoren, sammen med forslag til Samfunnsikkerhetsmeldingen.

Norges Offisers- og Spesialistforbund (NOF) sine hovedforventninger er en større, mer forpliktende satsning på personellsiden og Hæren, inkl. dedikert helikopterstøtte, samt at krav til urealistiske effektiviseringskrav reduseres og svekkelser av personaltiltak legges bort. NOF forventer også at Langtidsplan for forsvarssektoren tar høyde for de oppgaver som ligger til Forsvaret i Samfunnssikkerhetsmeldingen.

I april i år la regjeringen frem sitt forslag til langtidsplan for forsvarssektoren for 2021-2024. Denne bygget på Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR 2019). NOF var kritisk til dette forslaget, og særlig til det faktum at Regjeringen la seg under det laveste alternativet i Forsvarssjefens anbefaling i Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR), og ikke tar på alvor en endret og forverret sikkerhetspolitiske situasjon.

Også flertallet på Stortinget var skuffet over forslaget til Langtidsplanen, og besluttet å sende planen i retur til regjeringen med beskjed om å fokusere på følgende forhold:

Etter dette flertallets oppfatning må en langtidsplanproposisjon for forsvarssektoren være basert på følgende elementer:

1) Hovedtidsperspektivet og planens operative del skal være fire år, men planen må gjerne peke videre mot 8, 12, 16 eller 20 år.

2) Gjennomgående må planen ha langt større innslag av tids- og tallfesting. Planen må inneholde en oversikt over viktige tiltak, investeringer og beslutninger som foreslås gjennomført i planperioden. Planen må inneholde tabellen «Økonomiske hovedstørrelser» for den fireårige planperioden, jf. langtidsplanproposisjonene i 2012 og 2016.

3) Planen må i langt større grad konkretisere hvilke tiltak regjeringen mener forsvarssektoren skal iverksette i fireårsperioden for å gjennomføre måltallene både for effektivisering og avbyråkratisering.

4) Sjøforsvarets framtidige fartøysstruktur må avklares, sett i sammenheng med det øvrige Forsvaret – i det minste tilstrekkelig klargjort for at Stortinget eventuelt kan fatte informerte beslutninger om framskynding av maritime anskaffelser.

5) Planen må inneholde en opptrappingsplan for antall ansatte i Forsvaret, sett i sammenheng med videreutviklingen av Forsvarets utdanningssystem.

6) Planen må inneholde en tabell med oversikt over viktige tiltak, investeringer og beslutninger vedtatt gjennom behandlingen av langtidsplanproposisjonen i 2016, med oppdatert informasjon om status og hvorvidt tiltakene er gjennomført, utsatt, endret, e.l.

7) De økonomiske konsekvensene av koronapandemien må tas høyde for, blant annet endringer i kronekursen.

Samkjøring med samfunnssikkerhetsmeldingen var i utgangspunktet en god idé. Meldingen er imidlertid utsatt på grunn av koronapandemien. En ny forsvarsproposisjon bør omtale koronapandemiens konsekvenser både for Forsvaret selv og Forsvarets bistand til øvrig samfunnsberedskap.

Regjeringen har varslet at et oppdatert forslag til Langtidsplan for forsvarssektoren vil bli presentert fredag 16.oktober. Samme dag har regjeringen også varslet at Samfunnssikkerhetsmeldingen vil bli presentert. NOF har tidligere spurt partiene på Stortinget om hvilket forventninger de har til den oppdaterte Langtidsplanen.

NOFs hovedforventning er at den oppdaterte planen gir en større, raskere og mer forpliktende styrking av personellområdet. Vi viser til at Forsvarssjefen i sine kommentarer til vårens forslag til Langtidsplan gav følgende uttalelse til planen:

«Situasjonen stiller økende krav til tilgjengelige styrker for nasjonale operasjoner, på nasjonal beredskap og til NATOs kollektive forsvar. Disse kravene kan ikke møtes av vedtatt struktur. Reduserte varslingstider gjør at Forsvaret står i et dilemma mellom økt nasjonal tilstedeværelse og bidrag til NATOs hurtige reaksjonsstyrker. Kontinuerlig nedbemanning gjennom de siste 20 årene har fått konsekvenser. Operative avdelinger, staber og skolestrukturen er i dag minimumsbemannet (…) Dagens struktur tilfredsstiller ikke NATOs fastsatte kapabilitetsmål for Norge, som Norge har akseptert på politisk nivå. Forsvaret har mangler både innenfor land-, sjø-, luft- og fellesstyrker for å møte målene. (…) Forsvarssjefen anbefaler å styrke bemanningen i Forsvaret gjennomgående i alle strukturalternativer
-Forsvarssjefens fagmilitære råd 2019: Et styrket forsvar.

Vi viser også til rapporten som NOF, BFO, NTL Forsvar og Parat Forsvar i fellesskap fikk UTSYN – Forum for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk til å lage innenfor personellområdet.

Det er nå en bred fagmilitær enighet at personellområdet må styrkes betydelig for å sikre at Forsvaret får en operative evne, og som sikrer at investeringer i materiell kan utnyttes på en god måte.

NOFs andre hovedforventning til den oppdaterte langtidsplanen er at Hæren gis en mer forpliktende, større og raskere modernisering og styrking. LTP 2012 inneholdt planer om betydelig materiellfornying for Hæren, med nye kampvogner, nytt artilleri og oppgraderte stridsvogner, sammen med styrket bemanning og flere spesialister. Fra 2013 har Hæren bare fått halvparten av de skisserte investeringsmidlene, samtidig som styrkingen i Finnmark er forutsatt gjennomført gjennom omprioritering av materiell og personell fra Brigaden i Nord-Norge til Finnmark landforsvar (FLF), uten en reell styrking.

Hærens hovedkampsystem, stridsvognene, har oppnådd en betydelig alder. LTP 2016 medførte også at Hæren mistet sin dedikerte helikopterstøtte. Hæren må derfor sikres en forpliktende styrking, som snarlig sikrer en fornying av stridsvognene. Hæren må få reetablert en reell dedikert helikopterstøtte. Hæren må få økt volum på den samlede materiellparken, med flere stridsvogner, kampvogner, artilleri og annet nødvendig materiell, som sikrer grunnlaget for den vedtatte mekanisering av Brigaden, og tilstrekkelig til fire fullverdige kampbataljoner med støttestruktur.  Og sist men ikke minst, Hæren må styrkes markant med personell i tråd med vedtatt struktur, og økningen må komme tidsnok og i tilstrekkelig omfang.

Knyttet til personellområdet har NOF også en forventning om at regjeringen kutter ut reformer og innsparingsprosjekter som bidrar til det motsatte av den uttalte målsetning om å øke ståtiden til personell. Vi forventer i stedet et initiativ og invitasjon til dialog på incentiver og vilkår, som øker, og ikke svekker, attraktiviteten til Forsvaret som arbeidsgiver.

NOF forventer også at regjeringen legger vekk de planer om privatisering og konkurranseutsetting som lå implisitt i forslaget som ble presentert i vår. Vi slutter oss til prinsippene om Totalforsvaret, men mener at samarbeid med sivile leverandører må sikre beredskapen, være kosteffektive og sikre tilstrekkelig kompetanse internt i forsvarssektoren, gjennom tilstrekkelig egenkompetanse på alle områder internt i forsvarssektoren.

Forsvarssjefen har tidligere uttalt at potensialet for interneffektivisering er betydelig redusert etter at forsvarssektoren over mange tiår allerede har tatt ut store effektiviseringsgevinster. Samtidig har Forsvaret de senere år blitt pålagt dobbelt krav til interneffektivisering, gjennom krav til effektivisering i langtidsplanen i tillegg til Regjeringens generelle AB&E-kutt i de årlige statsbudsjett. NOF forventer at Regjeringen skjermer forsvarssektoren for AB&E-kutt, at kravene til kutt er på et realistisk nivå og at effektiviseringsgevinstene benyttes til å styrke Forsvaret.

Det er videre viktig at forslaget til langtidsplan inneholder konkrete planer i de fire første årene, og ikke skyver på forpliktelsene. Samtidig har vi forventninger om at langtidsplanen i et lengre perspektiv tar den endrede og forverrede sikkerhetspolitiske situasjon på alvor, og at det legges frem et råd om et betydelig styrket forsvar i tråd med Forsvarssjefens alternativ A i FMR 2019.

Avslutningsvis forventer vi at regjeringens forslag til LTP for forsvarssektoren er koordinert med og hensyntar de anbefalinger og innretninger som Samfunnssikkerhetsmeldingen vil vise, som også vil bli presentert på fredag. På dette området har NOF og NTL Forsvar tidligere gjennomført prosjektet Forsvarslinjer, hvor vi lansert begrepet Totalberedskap og kom med flere ulike anbefalinger for å sikre samfunnets samlede beredskap på flere ulike samfunnsområder.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse