Hernes’ foredrag på fjorårets nordområdekonferanse, avglemt et helt år, har nå gjort ham til budbringer og standard referansekilde for enhver større idé og tiltak i Nord-Norge. Og trolig har han alt samlet en Hernes hærskare av sine disipler, skriver Arnt Ryvold. (Foto fra Wikipedia / Nordnorsk debatt)

Hernes, vår nye viking i nord

Så når Bodø flytter heile sin flyplass for å frigi menneskevennlige boplasser, og Kiruna flytter halve byen unna sine jernmalm-årer, må vi ta årene fatt for å flytte hele landet våres nordover. Dit vi alle etter hvert og mest skal høre tell.

Takk til vår nye Viking her nord, professor Gudmund Hernes, som takket være LørdagsNordlys 10.11.18 river fra oss huva vi har stått og fomla med i hendene, i kjærbønn om et aldri så lite huslån til en velstandsvorte i våre arme boforhold. Endelig har han latt skjell falle fra våre øyne, så
vi klart kan istemme Rolf Jakobsens dikteriske sannhet om hvor langt dette landet egentlig er, og at det meste nå blir enda mer Nord.

Hernes poenger er delvis drodlet av mange her nord, men han har lyktes i en pedagogisk genistrek ved å samle dem alle til en ny og helthetlige fortelling som endevender Nord-Norge oppned som det alltid førende land, helt fra Vikingetiden, med tørrfisk til Bergen og Tore Hund fra
Bjarkøy. Og apropos han, så drepte han ikke bare Olav Haraldsson til en helgenlegende som samlet oss alle til Krist-Norge. Samme Tore var selv viking med tokter i østerled. Og samt, ikke å forglemme Ottar fra intet mindre sørlig enn Lenvik, som sist på 800-tallet belærte englandssaxiske
konge Alfred om sine Hålogalandske rikdommer av rein, fisk og finneskatt.

Hernes’ foredrag på fjorårets nordområdekonferanse, avglemt et helt år, har nå gjort ham til budbringer og standard referansekilde for enhver større idé og tiltak i Nord-Norge. Og trolig har han alt samlet en Hernes hærskare av sine disipler.

Inspirert av hans tanker vil jeg straks gurgle opp et lite drøss av konsekvenser som hans historiefortelling videre åpner for, i form av praktiske tiltak så fort som råd er. Som å realisere Nord-Norgebanen. Manglende regjeringsvilje for Nord-Norge ser vi av at banen var ferdig utredet og trasé valgt for 120 år siden, men aldri vedtatt. Historisk kan sånn desinteresse skyldes både folketro og kirketro om at trollskapens jævelskap hadde tilhold nord i Trollebotn, ved verdens nordende. Derav uttrykket «nord og ned». Hernes budskap kan nå gi håp om at det endres til et nytt «nord og nå».

For å lykkes må Nordområde-satsningen forseres til det geopolitiske veikryss vårt lille lands nord-ende trenger oppgradere seg til. I verdensmålestokk. Formelt må en slik satsning bygge på et geografisk nærhetsprinsipp om at bare den som har skoa på, vet hvorhen de trykker. Og det gjør de, for oss nordlendinger især i sør-tåa. Hernes’ nye nord-perspektiv kan gi massive omfordelingsgevinster. Og de kan begynne med Monica Mæland og et nytt stortingsvedtak om å flytte tinget til Trøndelag, godt sentrert ved Olavskatedralen, midt i Norge og nesten nordpå.

Nærhetsprinsippet må endrings-fokusere statlig utflytting til en storstilt nordoverflytting, dit det meste heretter skal høre heime. Som at Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet ønskes flyttet nord til Tromsø, til nasjonens heimehav for fisk og fangst. Mot at vi lar hele landet få spise mer av våres fisk.

Så når Bodø flytter heile sin flyplass for å frigi menneskevennlige boplasser, og Kiruna flytter halve byen unna sine jernmalm-årer, må vi ta årene fatt for å flytte hele landet våres nordover. Dit vi alle etter hvert og mest skal høre tell.

Til beroligende trøst for den nykalde hutring dette muligens vil bringe rundt vestre Viken der sør, vil vi anføre en betryggende opp-ned forordning for å gjøre sørøstlandet med Trøndelag til vårt alles korn- og grønt-kammer av fødevarer. Til beroligelse for Senterpartiets hele landet i bruk. Mens vi selv oppskalerer våre multer og arktiske jordbær med sin uovertrufne søtfriske smak til verdensarv-nivå med beskyttet enerett. Og som vi fritt kan nyte medbrakt når vi overtar Oslos boområder som hytte-eiere der, p.g.a. dets varmere klima for vårt kortreiste, arktiske varmebehov.

Som verdens ultimate polfarere i mer enn hundre år, får vi selvskrevne særretter til å bo og bruke vår rike arktiske landsdel og sikre oss enerett til å kreve inngangspenger for alle som nå vil komme hit. Som klimaflyktninger på turistvisum, og som korttids-turister med hjemreiseplikt, hvis
nordlysbesøket avføder abortbehov.

Også militært vil nord-strategien gjøre landsdelen til et tyngdepunkt og bolverk mot Russland (når KNM “Helge Ingstad” forhåpentlig er berget og gjenoppbygd og sendt gjennom Nordøstpassasjen).

Og allerede straks må vi sikre at Gudmund Hernes hin Gode får en plass på stor sokkel (i Tromsø?) som den Viking han vitterlig er blitt.
Mulighetene i det smeltende isøde er i det hele tatt nå blitt legio. Og slik vil problemet Nord-Norge plusselig være snudd fra problem til løsning med stor L. Selve Lykkelandet.

Gode Hernes, hvis du og andre lesere skulle synes at mitt innspill tok noe av mot slutten, skyldes det bare min yrkesskadde måte å skrive på, såkalt «fake news». Og da skylder jeg å si at jeg er imponert av ditt narrativ, dog adskillig i tvil om noens evne til å nyttigjgøre seg det politisk
konstruktivt.

(Glem ikke å trykke «Send» når du overfører dette til Nordnorsk debatt, Arnt)

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse