Annonse

Hestehandling på ordførerkontoret

Jeg legger meg fullstendig flat. Jeg var vert for dette møtet. Jeg hadde til og med invitert byråd for idrett Jonas Stein, skriver ordfører i Tromsø, Jens Johan Hjort.

Jeg kan overfor Johansen og Olaussen avsløre at jeg er ordfører i Tromsø.

Avsløring 1:

I Sporten i Nordlys 2. januar har Advald Johansen fått omfattende spalteplass. Her avsløres de forferdeligste renkespill og konspirasjoner. Tenke seg til: Ordføreren er «tatt på fersken i et møte i Tromsø Rådhus». Med kulturministeren, generalsekretæren i NIF og representanter fra Tromsø Idrettsråd.

Jeg legger meg fullstendig flat. Jeg var vert for dette møtet. Jeg hadde til og med invitert byråd for idrett Jonas Stein. Nå hadde riktignok både kulturministeren og undertegnede dette møtet i våre respektive offentlige kalendre, og Thorhild Widvey hadde varslet om møtet. Så det blir kanskje litt i overkant når Advald Johansen fremholder at møtet ble «hemmeligholdt for uønskede og media», og at vi ble «fullstendig avslørt».

Advald Johansen har imidlertid flere ess i ermet. Han avslører Rune Kufaas og Lars Olav Sparboe som «løgnere som regelrett bør sparkes ut av Tromsø Idrettsråd med øyeblikkelig virkning». De skal angivelig være aktører i en maktkamp for å undergrave Knut Bjørklunds kandidatur til styret i NIF.

Jeg tror ikke på et ord av det Advald Johansen skriver. Jeg syns det er synd at dyktige og dedikerte mennesker som Kufaas og Sparboe, som vier svært meget av sin tid til idretten til beste for Tromsø kommune og kommunens innbyggere, skal bli utsatt for slike beskyldninger. I våre møter har de vært meget lojale mot Troms Idrettskrets og leder Knut Bjørklund. Jeg håper derfor Bjørklund selv tar offentlig avstand fra disse beskyldninger mot sine medspillere. 

Avsløring 2:

I samme Nordlys har sportsjournalist Leif-Morten Olaussen en oppfølgende kommentar med overskriften «Troverdighet på spill».

Olaussen innleder som følger: «Den første dagen i februar avslørte Nordlys at ordfører Jens Johan Hjort hadde «hemmelig» møte med kulturminister Thorhild Widvey og generalsekretær i Norges Idrettsforbund Inge Andersen, og blant andre leder i Tromsø idrettsråd, Lars Olav Sparboe».

Olaussen stiller spørsmål ved hvem som hadde invitert Andersen og Sparboe, og fortsetter: «Det er et spørsmål som mange i idretten lurer på, men ikke finner svar på».

Olaussen kommer endog med en oppsiktsvekkende ny avsløring: «Andersen prøvde også å skjule at han var i Tromsø. Mens Widvey tok hovedinngangen på rådhuset tok Andersen bakveien sammen med ordføreren».

Olaussen lurer i det hele tatt på litt av hvert. Og han avslutter det hele med følgende oppfordring: «Derfor er det kanskje på tide at ordfører Jens Johan Hjort kommer på banen for å redegjøre om bakgrunnen for møtet på rådhuset 1. februar og hva som skjedde på det. På den måten kan han dempe en konflikt i idretten i Tromsø».

Jeg har til nå levet i den tro at journalister tok kontakt med folk når de hadde spørsmål å stille, eller stilte spørsmål ved deres troverdighet. Kontradiksjon kalles det i jussen. Retten til samtidig imøtegåelse i journalistikken. Jeg er sikker på at det blir bedre journalistikk av det. Dessuten kunne det spart Olaussen for både feiltolkninger og overtidsarbeid i romjulen.

Avsløring 3:

Jeg kan overfor Johansen og Olaussen avsløre at jeg er ordfører i Tromsø. Jeg ser på det som min viktigste oppgave å fremme Tromsøs og tromsøværingers interesser. Hver dag. Hele året.

En viktig del av jobben er å snakke med sentrale myndigheter. Ministre, generalsekretærer. You name it. Jeg må rett og slett forsikre meg om at Tromsø får det vi fortjener og har krav på. Det kommer ikke en minister til Tromsø uten at jeg har møte med vedkommende – om saker under vedkommendes ansvarsområde av betydning for Tromsø.

Jeg tok initiativ til møtet. Foranledningen var Tromsøs begredelige situasjon med hensyn til idrettsanlegg, og en kartlegging av mulighetene for å arrangere større nasjonale og internasjonale idrettskonkurranser i Tromsø. Deltakere? Jeg er ganske fornøyd med at jeg fikk besøk av både statsråd og generalsekretær i NIF. Og jeg var glad for at Tromsø idrettsråd ville stille for å redegjøre for behovene i Tromsø og prosjektet Idrettsbyen Tromsø. Jeg tror med hånden på hjertet vi fikk forankret vårt budskap både i departementet og i NIF.

Tromsø kommune skal i samarbeid med idretten gjennomføre det største idrettsløftet i Tromsø noensinne. I disse dager går anbudsinvitasjonen til bygging av Tromsøbadet ut i markedet. Dette vil bli det eneste 50-metersbassenget nord for Namsos, og et enormt løft for svømmeidretten i hele Nord-Norge. I samme området legges det til rette for ny turnhall, klatrehall og idrettsbarnehage. Det er full fart i arbeidet med Grønnåsen skistadion, TUIL Arena, rulleskiløype på Kvaløya og normalhall på Storelva. Det er viktig for ordføreren og byrådet å ha med både NIF og Kulturdepartementet ved realiseringen av Idrettsbyen Tromsø.

Og kjære Leif-Morten Olaussen. Jeg henter ikke gjestene mine inn bakveien. Jeg henter dem ikke ved hovedinngangen heller. Hvis det ikke er gjestende representanter fra Kongehuset da. Hvilken vei Inge Andersen tok til møtet vårt syns jeg du skal spørre ham om – hvis du finner det relevant.

Om vi snakket om OL på møtet? Svaret er ja. Det ville unektelig vært litt underlig om vi ikke var inne på OL. OL i Sotsji var nært forestående, og OL i Oslo var en het potet. Men – og dette er et viktig men – vi klarla innledningsvis i møtet at diskusjonene og konklusjonene skulle være fullstendig fristilt fra prosessen rundt OL i Oslo. Olaussens frykt for at det var et sentralt tema på møtet at Idrettsrådet i Tromsø skulle støtte et OL i hovedstaden er hentet ut av løse luften.

Slik er det med fobier. De er ikke så ofte forankret i virkeligheten. Men det hjelper å snakke om det. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse