Annonse
NÆRKONTAKT: Unger fra Tromsø hilser på hester på forskningsgården Holt, i et såkalt 4H læringstun. Utmerket, men må slikt skje mitt på Tromsøya? Foto: Inger Præsteng Thuen

Hester eller hus på Holt?

Valget burde være såre enkelt.

Det er absurd at Tromsøs boliger skal jages ut på landet, mens forskning på arktisk gras skal foregå sentrumsnært.

To smårollinger hilser på en hest på den store forskningsgården Holt i Tromsø. Bildet illustrerer at midt på Tromsøya kan byunger få nærkontakt med både husdyr og hodekål. Rundt ungene kjører landbruksforskere traktor for å finne ut hvilke arter som tilpasser seg det nordnorske klimaet best. Dette bør ikke fortsette, mener Tromsøs største politiske parti.

Noen få måneder før valgkampen har store deler av opposisjonen, med unntak av Arbeiderpartiet, gjort fortsatt landbruksforskning på Holt til en kampsak. Rødt sloss for Holt. Det samme gjør SV, Miljøpartiet De Grønne og en folkeaksjon på Facebook.

Argumentene er mange, blant annet at klimaendringene gjør landbruksforskning stadig viktigere. På Holt har man lange dataserier om klima, jordsmonn og avlinger på Tromsøya.

«Trenges det noe i forskningen rundt effekter av klimaendringer, så er det slike dataserier,» skrev Georg Hansen og Barbara Vögele fra Miljøpartiet De Grønne nylig.

Men vent nå litt. For meg er det uforståelig at et parti, som kjører klimaendringer som selve fanesaken, argumenterer så ensidig. Har ikke Miljøpartiet De Grønne fått med seg at FNs klimapanel mener at byutvikling er en avgjørende faktor for å redusere utslippet av klimagasser?

FN-rapporten «Better Growth – Better Climate» pekte nylig ut byplanleggerne som en slags frontsoldater i kampen mot klimautfordringene.

Oppgaven er å utvikle byer der vi bor tettere og der vi går, sykler eller reiser mer kollektivt. Kompakte byer må ha kortere avstander mellom arbeidsplasser, boligområder og steder vi oppsøker daglig. Det vil være bra for klimaet og for oss alle.

I et slik perspektiv blir det absurd at Tromsøs boliger skal jages ut på landet, med økte transportutslipp som resultat, mens forskning på arktisk gras skal foregå sentrumsnært. Å sikre Tromsø en fornuftig og kompakt utbygging, er for meg et langt viktigere hensyn enn hvor Bioforsk velger å lokalisere sin virksomhet i nord.

Styreleder Stig Fossum i Bioforsk presiserte nylig i Nationen at den faglige virksomheten i Tromsø skal videreføres. Det er aktuelt å samlokalisere landbruksforskerne i Tromsø med relevante fagmiljøer. En flytting kan ifølge Fossum bety at Bioforsk får bedre forsøksarealer, for eksempel på fastlandet.

Byrådsleder Øyvind Hilmarsen peker på den robuste landbrukskommunen Balsfjord som en annen mulighet.

Jeg forutsetter at de ansatte i Bioforsk behandles skikkelig i omstillingen og at ledelsen står ved løftene om at forskningen i nord består.  

Den 455 mål store eiendommen Holt er en nøkkel dersom Tromsø skal utvikles som en miljøvennlig og kompakt by. Byen er fra før uheldig spredt ut som en lang tarm mellom Kaldfjorden og Kroken.

Allerede i mai foreslo Arbeiderpartiet og Kristin Røymo å starte forhandlinger med staten og fylkeskommunen om en omdisponering av eiendommen. Etter at Bioforsks styre 10. mars anbefalte avvikling på Holt, er det oppstått en gyllen mulighet. Den bør benyttes.

Politikk er å prioritere og på Holt er det ikke vanskelig å se hva som tjener helheten og bysamfunnet best.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse