Torsken er kommet, folket er i arbeid. For naturressursen skrei kommer ikke på land av seg selv. Det må arbeide til. Foto: Kai Nikolaisen, Lofotposten

Hipster-økonomi og Lofotfiske

Hun brukte en skoletime på å forklare sammenhengen mellom manglende fargekritt og feilslått Lofotfiske.

Miljøpartiet De Grønne lover borgerlønn til alle. Den skal gis til alle, uansett om man er i arbeid eller ikke. Alle skal få en fast sum med penger hver måned, helt uten betingelser. «Innsatsen» man må yte, er ganske enkelt at man holder seg i live.

Men hvor mye dette kommer til å koste, og hvor vi skal ta pengene fra, svarer partiet aldri på. MDG ligger øverst på partibarometeret når det gjelder å bruke penger vi ikke har.

Prislappen vet ingen. Likevel lever utopien, seinest heftig promotert i Dagsnytt 18 for et par uker  siden.

Der ble det antydet anslagsvis 800 milliarder kroner. Til sammenligning var samlet eksportverdi for norske varer i fjor 843 milliarder. Det inkluderer olje, gass, fisk, industriprodukter - kort sagt alt vi har å selge ut av landet.

Det er vanskelig å begripe at noen kan tro på ønsketenkingen til MDG, men jeg vokste jo opp i ei tid der vi lærte at vi må tjene pengene før vi kan bruke dem.

Jeg er født og oppvokst i et fiskevær i nord. Der gjorde vi akkurat det MDG er så opptatt av, vi levde av lokale ressurser, av de veldige skrei-mengdene som hver vinter kom sigende inn i Vestfjordbassenget. Alle var avhengig av Lofotfisket, enten man driftet på havet, jobbet i klesbutikk eller kjørte drosje.

Så en dag, i barneskolen, fikk vi ungene erfare at dette gjaldt oss også. Ved skolestart på høsten fikk vi ikke så mange skrive- og kladdebøker som tidligere, det ble spart på blyanter, og fargekritt var blitt en luksus vi måtte se langt etter. Det var vanskelig for et barn å forstå, men vi hadde en svært dyktig lærer. Hun brukte en skoletime på å forklare sammenhengen mellom manglende fargekritt og feilslått Lofotfiske. Om inntekter til fiskere, fiskekjøpere, butikkinnehavere, mekaniske verksteder osv. Og om kommunens skatteinntekter, som kom fra disse arbeidstakerne og var gode når fisket var rikt, men dårlige hvis innsiget av skrei var magert. Dette året hadde sesongen vært elendig og kommuneøkonomien var hardt rammet.

Kort fortalt så lærte vi at penger ikke kommer av seg selv, noen må jobbe med å hente ut ressursene, andre må jobbe med å selge dem, mens andre må jobbe med varer og tjenester samfunnet trenger for å holde hjulene i gang. Næringskjedens opphav var naturressurser, men de kom dessverre ikke på land av seg selv. Det måtte arbeid til.

Så kom oljealderen og gjorde oss alle nesten ufølsomme for naturens svingninger. Konjunkturnedgang kan døyves med statlige overføringer og tiltak, og pengene til staten har i årevis strømmet inn fra den store naturressursen olje og gass.

Utvinning av denne ressursen vil MDG ha slutt på så fort som mulig. Samtidig vil de gi borgerlønn til alle. Partiet vil med andre ord bruke statens penger mens de kjemper mot at staten skal tjene de samme pengene.

Det er et regnestykke som ikke går opp. En vaklende konstruksjon som er alt annet enn bærekraftig.

MDG er, som eneste parti, ikke opptatt av arbeidslinja. De definerer arbeid annerledes. Arbeid kan for eksempel være at folk er hjemme og passer egne barn, eller at de deltar i frivillige aktiviteter. Slik skal statskassen berges i framtida.

 Livet i Utopia er nok deilig. Men det er, som alltid, bare på papiret.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse