Tromsø IL - lagbilde sesongen 2016.

Hjertesukk fra en tidligere blodfan

Det er lavmål at TIL-spillerne velger et annet sted å feire enn der fansen er, skriver Kari Helene Skog.

TIL dyrker ikke publikum.

Det var en gang ei rockestjerne, latterlig kjekk og sjukt dyktig. Jeg var blodfan. Annenhver søndag satt jeg og kompiser klare. Klart vi var der det skjedde, noe anna var uaktuelt. TIL leverte, TIL var på topp – å, som vi digga byens rockestjerne TIL!

Nå falmer stjerna vår. Jeg og kompisene slutta på et tidspunkt å gå. TIL melder om dalende publikumsinteresse, så er jeg ikke alene. Heldigvis er det fortsatt fans igjen, nok til at reaksjonen kommer. Redaktør i Nordlys, Helge Nitteberg, analyserer i lederen lørdag 12. november, andre følger. Dette er mitt bidrag til laget i vårt hjerte.

Hva gjør Violet Road til Nord-Norges største band? Det er fem ting: 1. Historiefortellingene 2. Tydelige frontfigurer 3. Resultat 4. Dyrking av publikum 5. Sammensatt kompetanse.

La oss ta et dypdykk i disse fem.

Historien om guttan i Violet er vakker: Brødrene som starta band med kompisen. Men ikke bare det, historien er også om jobb hele tida, ikke bare på konsertdag. Ukentlig får vi oppdateringer fra bandet, fra øvingsrom og innspillinger, backstage og konsert. Publikum går bananas og responderer med livesendinger, kommentarer, diskusjon om hvilken konsert som var best, og vi sjekker hjemmesida for neste konsert.

SE VIDEO: Historia om Violet Road

Hva er dagens historie om TIL? Et bunnlag som så vidt klarte seg i tippeligaen. Forrige treneren ble sparka for åpen scene. Byens hardtarbeidende idrettsstolthet? Nja. Det vet vi nå ikke. Hvem er spillerne etter kampslutt? Aner ikke.

Tilbake til de virkelige rockestjernene, Violet Road, og deres tydelige frontfigurer. Kjetils sangstemme er formidabel, Hognes basspill og Halvard gitarspill likeså. Som påler står de tre fremst og leverer. Resten av bandet bidrar med sitt, alle byr på seg selv, smiler live fra backstage og gjør intervjuer. De underbygger identiteten til bandet med sin væremåte, er varme, gjøgler, ler og inviterer til fest. Alltid!

Hvem i TIL stallen er fans-magnet? Hvem fronter laget? Hvem i TIL har karismaen, gleden og troa? Helt ærlig – aner ikke. TIL mangler frontfigurer som virker samlende for publikum.

Tredje punkt er resultat. Violet Road kan instrumentene sine, de er samspilte og de leverer live hver gang. Maks score, om det er et event for tjue eller en konsert for tusen. Oppdateringer på facebook viser at de øver mye før turnèstart, og når de entrer scenen leverer de maks kvalitet ned til hver minste tone. Resultatet er lett å se: De er et av Norges største live-band.

TILs resultat: De slapp nedrykk, takk og pris. Ikke bra nok, ferdig snakka.

Kommersiell showbiz vet at publikum betyr alt. Her har Violet Road en klar strategi på hvordan alle i apparatet møter publikum og andre samarbeidspartnere. Lyd- og lysteknikere, bandmedlemmer, backstageteknikere - uansett hvem du møter i crewet er det vennlighet, faglig presisjon og imøtekommenhet. Alltid. Interne stridigheter tas internt, det publikum ser er det de skal se. Og selvfølgelig møter bandet publikum etter konsert. Alltid!

TIL dyrker ikke publikum. Er det ikke symptomatisk for situasjonen at selv ikke fansen klarer samle seg? På hver sin side står de og roper mot hverandre. Kjernepublikummet må stå samlet fremst, drive og heie frem laget og alle oss andre. De må dyrkes og skal møtes etter kamp. Vi vet gutan velger et annet sted å feire, enn der fansen er. Lavmål.

Siste punkt er sammensatt kompetanse. For det er ikke bare å spille instrumenter guttene i Violet Road kan. De må manøvrere på et nasjonalt og internasjonalt marked, vite hvem som er de beste bookingagentene, de beste managerne, de må vite hvem de skal samarbeide med, hvilke konserter de bør spille, og hvor og når de må spilles. De kan økonomi, strategi, kjenne internasjonal og nasjonal bransje og ha et stort nettverk.

Alt dette er lett overførbart til TIL. Hvordan er ståa her? Det vet jeg ikke. Noe sier meg at det har vært litt vel mye fokus på økonomien i det siste. Det har vært viktig, men nå må en se utover og det større bildet.

Jeg elsker fortsatt TIL og drømmer om å se stage-diving og publikumssuksess i 2017 med byens tøffeste rockestjerne. Da må det tas grep oppe på Alfheim og det må skje nuh!

EYA TIL!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse