Annonse
I KOFTE: På Samefolkets dag stilte ordfører Jens Johan Hjort i kofte arvet fra tidligere ordfører Herman Kristoffersen. Foto: Ole Åsheim

Jens Johan Hjort, du er politiker - venn deg til det

Brødtekstbilder: 
Dette skriver Hjort om i et emosjonelt innlegg på sin Facebook-side, hvor han avslutter med det Ragni Løkholm Ramberg kaller en dårlig skjult trussel. Foto: skjermdump
Du kan ikke lenger be deg frabedt uenighet, kritikk og granskning. Du er folkevalgt og må tåle den åpenheten

Tromsø har en meget sjarmerende og godt likt ordfører. For oss som tilhører andre partier, er det nesten med misunnelse vi følger Jens Johan Hjort der han via Facebook og andre (sosiale) medier sjarmerer byens befolkning i senk, og av en eller annen grunn later til å være uangripelig på sine politiske utspill. Hvordan skjedde det? At en ordfører ikke skal kunne angripes på sin politikk?

Han gikk til valg mot det samiske. Konkret mot at Tromsø skulle innføres i forvaltningsområdet for samisk språk. I realiteten handlet likevel ikke valgkampen om det alene, men det samiske som sådan. Og mens lokalpolitikere som frontet saken, fikk både tyn og rene trusler mot seg, seilte Hjort på en bølge av populisme (lett ispedd skytebane og badeland) inn til seier – og uttalte i etterkant av valget at han ikke angret på noen av sine uttalelser.

I retrospekt er det vanskelig å tro på at den seieren ikke kom med en flau smak i munnen, og ordføreren vår har siden søknaden ble trukket opptrådt i samekofte i enhver anledning hvor det har vært mulig, understreket viktigheten av det samiske i Tromsø, og bygget bro mellom det samiske og norske. Faktisk kom det 6. februar 2013 også en beklagelse fra Hjort – hvor han for første gang sier at det likevel er «en del han angrer på». Det var da sannelig på tide.

Videre: i januar i år gikk Hjort hardt ut og proklamerte at han er mot reservasjonsretten, at det er helt uaktuelt for han å endre mening på dette. I kommunestyret, derimot, så stanset posisjonen på hans initiativ forslaget fra SV, om at Tromsø kommune skal si nei til at leger i denne kommunen får reservere seg. Begrunnelsen var at saken ikke var godt nok utredet. Ordføreren tok på den måten begge standpunkt, og dermed ingen standpunkt. Metoden er velkjent - og populisme av verste sort.

Det er likevel ikke mye kritikk ordføreren får. Ikke så rart, kanskje. Det er jo ikke så hyggelig å kritisere en populær mann. I alle fall ikke når svaret på kritikken ofte er at kritikken blir redusert til rene personangrep på Hjort?

Jeg ga i et innlegg på Facebook uttrykk for at jeg synes det var rart at engasjementet for enkeltindivider, som Yalda (hvor Hjort har vært tydelig), ikke ble fulgt opp med krav om en helhetlig endring i norsk asylpolitikk, og at det da ble for snevert. Jeg fikk da skriftlig beskjed – i full offentlighet - om at jeg «skulle skamme meg». En høyst spesiell beskjed å få fra byens ordfører, og en jeg håper han ikke tar med seg i kommunestyresalen når jeg møter som representant for Ap.

Skjalg Fjellheim ga 11. februar i år i en kommentar uttrykk for at han syntes det var «nedslående at Tromsøs ordfører støtter Oslo 2022». Til dette fikk han til svar at ordføreren forventer en beklagelse, og er «harm» på han. Igjen viser det seg at å rette kritikk – høyst politisk kritikk – det kan man ikke gjøre mot ordfører Jens Johan Hjort.

Sist ute er altså Anders Opdahl, sjefredaktør i Nordlys. Han har frekkhetens nådegave til å la sine journalister gå ordføreren nærmere i sømmene, og sjekke både pengebruk og tidsbruk som er gjort på kommunens regning og som ledd av hans ordførergjerning. Og på toppen av det hele – han hevder at det er noe Hjort må tåle (i en kommentar til NRK).

Hjort på sin side, ser ikke nødvendigheten av dette. Han blir trist, han – skuffet over at Nordlys skriver om at han har reist på businessklasse til USA på kommunens regning. Han ser ikke relevansen.

Dette skriver Hjort om i et emosjonelt innlegg på sin Facebook-side, hvor han avslutter med en dårlig skjult trussel: «Er det noen der ute som har en ledig jobb til en «pent brukt» politiker fra høsten 2015?»

Med andre ord: «Dersom denne kritikken er en del av pakka, så gidder jeg ikke mer»?

Sin klagesang på dekningen av turen fortsetter han i et innlegg i Nordlys 16. juni i år. Her sammenligner han sin reise med at Opdahl som sjefredaktør ba Hjort om å invitere sin venn til en konferanse i regi av Nordlys – og reagerer på at Opdahl karakteriserer Google som en «udemokratisk makt».

Ser ikke ordføreren forskjellen på en sjefredaktør og en folkevalgt? Synes ordføreren ikke at Google har makt – eller hevder han at makten er demokratisk? Nokså oppsiktsvekkende, begge eventualiteter, etter min mening.

Det er fristende å stille spørsmål om Hjort egentlig anser seg selv som ordfører for partiet Høyre, eller bare en karismatisk fyr i kofte og stort smykke? Han går ut mot eget parti i en rekke store symbolsaker – uten forbehold eller politisk oppfølging. Trolig er det også svært bekvemt for byrådsleder Hilmarsen å ha Hjort hengende foran seg som en politisk sp(r)ellemann som sperrer for utsynet til den egentlige politikken som føres.

Hjort er sitt eget parti, han. Han er for sameavtale, for Yalda og mot tiggeforbud. Likevel er det ikke til å komme unna at han er ordfører for partiet Høyre – og at han er ansvarlig for høyrepolitikken som føres i kommunen (sammen med øvrig politisk ledelse).

Jeg skjønner at det kan være en ubehagelig sannhet å forholde seg til. Sant er det like fullt.

Hjort, du er ordfører i Tromsø. Det er et privilegium – men det kommer også med begrensninger. Du kan ikke lenger be deg frabedt uenighet, kritikk og granskning. Du er folkevalgt og må tåle den åpenheten. Du kan ikke som «privatperson» mene at Statoil skal fremme erstatningskrav mot Greenpeace – og ikke bli konfrontert med det. Du er ikke hevet over kritikk eller diskusjon - tvert imot. Jeg skammer meg ikke over å være politisk uenig med deg opptil flere ganger i uken. Fjellheim behøver ikke beklage at han gir uttrykk for skuffelse for at du støtter OL i Oslo. Nordlys og Opdahl må og skal fortsette å gå deg i sømmene, og å kritisere deg når det er på sin plass – det er deres samfunnsoppdrag og en vesentlig del av vårt demokrati. Og ja – det må du tåle.

Din aktualitet i sosiale medier er uløselig knyttet til det faktum at du er ordfører i vår by. Da kan du ikke velge å ta av deg den hatten når du føler for det.

Du er politiker, og har vært det i noen år nå. Venn deg til det.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse