HØYRES MANN: Det var en overraskende smålighet over Hjorts politiske gjeninntreden i Tromsø-politikken, skriver Jens Ingvald Olsen.

Hjort med utestemme

Når Jens Johan Hjorts har intensjon om gjeninntreden i den politiske manesjen som Høyres ordførerkandidat går det naturligvis ikke lydløst for seg. Han setter ikke sitt lys under en skjeppe, og på NRKs politisk kvarter på P2 fredag proklamerte han at det ikke lenger skal brukes innestemme, og inntar med den største selvfølgelighet ordførerrollen. Nå har vi jo hatt gruppeleder for Høyre denne valgperioden som utelukkende bruker utestemme, så det kan bli litt av en duett. Med Frps foreslåtte førstekandidat Bjørn Gunnar Jørgensen i tillegg, kan det bli sterkt behov for hørselvern i kommunestyret. 

Etter Hjorts opptreden på Politisk kvarter skreiv Nordlys en lederartikkel der de påpekte Hjorts nedsnakking av dagens politiske ledelse og elendighetsbeskrivelse av «Verdens beste kommune».  Lederartikkelen falt i ualminnelig dårlig jord hos Jens Johan Hjort. Det var liksom ikke måte på hvor feil Nordlys tok. Nordlys påpeker at Tromsø har 223.plass på Kommunal Rapports kommunebarometer, og ikke 408.plass. Men det var sjølsagt delparameteret til Kommunal Rapport der Tromsø kom dårligst ut som Hjort trakk frem. Årsaken til denne plasseringa er låneopptakene til investeringene til Otium, Tromsøbadet, Helsehuset og Trudvang barnehage og -barneboliger. Hvilke investeringer mener Hjort vi ikke skulle gjenomført? Kanskje han skulle reflektere over hva som er grunnlaget for plasseringa på økonomiparameteret. Det er nemlig ikke utelukka at han er medskyldig. 

Å nevne den samla plasseringa på 223.plass ble tydeligvis alt for positiv til at Jens Johan Hjort kunne nevne den. At NHOs plassering av Tromsø på 14.plass må sjølsagt også bortsnakkes. Nei, det er alle andre enn den politiske ledelsen i Tromsø kommune som er årsak til alt positivt som skjer i Tromsø, er Jens Johan Hjorts analyse. 

«Den politiske ledelsen lovde å øke eiendomsskatten med bare 40-50 kr, men økte den med 2500 kr. Det har de gjort flere ganger.» Dette hevda Hjort på Politisk kvarter. Når skal Hjort beklage denne fullstendig uriktige påstanden? Joda, vi står inne for at vi måtte sette opp eiendomsskatten da vi overtok styringa av Tromsø etter Hjort. Disposisjonsfondet var tømt, og dramatiske kutt i velferds og tjenestetilbudet hadde vært alternativet til det felles løftet som skatteøkninga var. Etter at vi har fått bedre kontroll på økonomien har vi to år på rad satt ned eiendomsskatten, og for 2019 vil den være 3,4 promille for boligeiendommer, som i 2011. 

Hjort påsto også at den politiske ledelsen i Tromsø kommune kaller næringslivet for velferdsprofitører. Nei, vi gjør ikke det. Men, de som gjør profitt på det som kommunen har gitt av velferdstjenester kaller vi i Rødt med rette for velferdsprofitører. Av ideologiske årsaker ga Hjort og hans politiske kolleger tjenestekonsesjoner i hjemmetjenesten til Privat Omsorg Nord (PON) og Prima Omsorg(som nå avvikler sin virksomhet av egen vilje), og dette er eksempel på velferdsprofitør. Tjenestemottakerne får ikke noe mer eller bedre tilbud fra PON enn den kommunale hjemmetjenesten. Men det er en ekstrakostnad for kommunen å ha tjenestekonsesjoner. Derfor har vi beslutta at når kontraktene går ut 1.september 2019, blir de ikke videreført.

Det var en overraskende smålighet over Hjorts politiske gjeninntreden. Jeg hadde forventet større raushet. Det er nesten så det gir flashback til hans første politiske posisjonering vinteren 2011, den antisamiske mobiliseringa.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse