Annonse
FAMILIEBILDE: Et minne fra mamma sin 90 års dag. (Foto: Privat)

Ho mamma e heldig!

Ho er klartenkt og tydelig og sier «tenk at eg, som har vært opptatt av å hjelpe de rundt meg gjennom livet ikke kan få hjelp når eg treng det sjøl. At andre skal bestemme ka eg treng kan da ikke være rett? Eg veit ka eg treng - og eg treng å være på sykehjemmet».

Mamma ble født i 1927 på Medby på yttersida av Senja. Det var krevende tider og lite penger blant de fleste, men kjærlighet, omtanke og varme var det i overflod. Fiske, bærplukking og et lite småbruk med noen sauer, høns og ei ku var det som holdt de fleste i livet. Da mamma var 8 år flytta ho til nabobygda Sifjord, hvor faren hennes kom fra. Ho gråt da ho flytta, men fant seg fort til rette og oppdaget at familien i Sifjord var like stor, varm og inkluderende som de ho hadde og har på Medby.   

Mamma var bare 14 år da mora hennes døde. Ho var eldst av seks søsken, og som den eldste måtte ho ta vare på de miste. Pappaen hennes var fisker og var i perioder mye borte, men takket være hjelp fra bestemora, familien og venninner klarte ho jobben som reservemamma med glans. Uten innlagt strøm var det en strevsom, men fin tid fortell ho mamma. Alle passet på alle.

Ho mamma gifta seg da ho var 23 år. Ho og han pappa ble boende i Sifjord og fikk fire døtre. Sifjord er i perle på Senja, ei lita bygd i en stor fjord med 50 hus hvor det er trygt og godt å bo. En plass hvor alle kjenne alle. De passer på hverandre i Sifjord. De som trenger hjelp får hjelp. Butikken til han Helge, sykehjemmet og lakseoppdrett representere viktige grunnpilarer i bygda.  

Mamma er som mammaer flest – verdens beste. Ho sydde klær, strikket og var med pappa og fisket og sist, men ikke minst, plukket ho bær - masse bær. Fjellturene var mange og turene til hytta i Sør-Kaperdalen var sommerens høydepunkt for familien. Som bestemor og oldemor er ho mamma enestående. Ho Mor på Senja, ho My og ho Oldemor er viktig og har en stor plass i hjerte til alle.

Da han pappa ble syk passa ho mamma han hjemme til han måtte flytta på sykehjemmet i Sifjord. Sykehjemmet i Sifjord er noe helt for seg selv. De som jobber der er enestående og mat og servering er helt fantastisk. Et sted i verdensklasse! Han pappa hadde det fint der, og ho mamma har ofte sagt at alle skulle ha et sånt sykehjem å flytte til når behovet måtte melde seg.

Ho mamma klarte seg godt aleine etter at han pappa døde i 2007. Ho er heldig og har hatt god helse til tross for et strevsomt liv. Men ho mamma er nå blitt en voksen dame på snart 93 år. Ho er dårlig til beins og må bruke rullator. Ho hører dårlig, høre faktisk ingen ting uten høreapparat, husker ikke like godt som før, men klager ikke og klarer seg så best ho kan. Det er i Sifjord ho høre til og det er i Sifjord ho vil fortsette å bo.  

I fjor høst var ho så heldig og fikk lov til å flytte på sykehjemmet for en periode. Årsaken var at huset skulle bygges om slik at trappa opp til soverommet skulle bli lettere å gå i, for ho mamma. Oppholdet på sykehjemmet ble en opptur. Ho opplevde en ny trygghet og ro. Ho sov bedre og slapp å være redd for å ha glemt å slå av kaffetrakteren, ovnen, platene og vannet. Ho trengte ikke å gå ned den bratte trappa tre ganger etter at ho hadde lagt seg, for å sjekke om alt var avslått og at ytterdøra og kjellerdøra var låst. På sykehjemmet vet ho noen passer på, at de finner ho dersom ho ramler og blir liggende. Ho slipp å få be om hjelp til å måke snø, til å handle og sist, men ikke minst får ho frokost, middag og kveldsmat servert hver eneste dag. Ho er trygg, har noen å snakke med, ho kjenne alle og alle kjenne ho.  

Ho mamma er heldig. Ho fikk lov til å være litt lengre på sykehjemmet – til vinteren var over, men da måtte ho flytte ut. Under oppholdet på sykehjemmet er imidlertid helsa til ho mamma blitt verre. Ho er blitt dårligere til beins, mer ustødig og klarer ikke lengre å gå i trappene i heimhuset. Ho kan derfor ikke flytte hjem som planlagt. Men ho mamma ser ikke mørkt på det. Hun ønsker en permanent plass på sykehjemmet, men det går ikke, ho må ut, selv om de har ledige rom.

Men ho mamma er heldig - ho har fått tilbud om å flytte til ei omsorgsleilighet. De har sagt at de skal hent ho til sykehjemmet til frokost, middag og kvelds - og ho vil få all den hjelpa ho treng.

Men ho mamma vil ikke flytte, ho er utrygg og redd for å flytte til omsorgsleiligheta. Hva skjer om ho ramle, hvem skal da hjelpe ho opp. Igjen kommer utryggheten og redselen for å ha glemt noe. Er platene er slått av, står vannet og renn og er døra låst? Det er verst om natta når høreapparatene er av og hun ikke hører noe.  

Det er krevende og utfordrende å bli eldre og innse at behovet for hjelp fra andre øker. Usikkerhet og redsel for fremtiden er noe ingen eldre burde føle på.

Ho mamma på 93 er heldig. Ho er klartenkt og tydelig og sier «tenk at eg, som har vært opptatt av å hjelpe de rundt meg gjennom livet ikke kan få hjelp når eg treng det sjøl. At andre skal bestemme ka eg treng kan da ikke være rett? Eg veit ka eg treng - og eg treng å være på sykehjemmet».

Ho mamma er heldig. Ho er blitt en rebell på 93 år som nekte å flytte!

Ho mamma er og har vært en viktig del av våre og mange andre sine liv. Ho har omtanke for alle rundt seg og har gjennom hele livet satt andres behov foran sine egne. Det er på høy tid at ho nå sier ifra om hva ho vil og hva ho treng. Ingen andre skal og kan definere hennes behov!

Og om ho mamma e riktig heldig ramler ho en gang til før ho blir tvangsflytta -  og kanskje da får ho fortsette å bo på sykehjemmet. Et sykehjem som for ho er heime.    

Mamma – vi er heldig som har deg og heie på deg!

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse