Annonse
Linda Hofstad Helleland og regjeringen fortjener skryt for å ha satset på regionale filmfond som Filmfond Nord. Men så lenge utfordrere og nykommere fra regionene i praksis blir diskriminert i kampen om filmstøtten, blir det hovedsakelig de etablerte filmselskapene i Oslo som stikker av også med de regionale spillefilm-midlene, skriver Endre Lund Eriksen. Her åpner kulturministeren fjorårets festival. Foto: Inger Præsteng Thuen

Holder nordnorsk film på mange armlengders avstand

Regjeringens filmpolitikk favoriserer de store produksjonsselskapene i Oslo.

Skal vi få en regional filmbransje med lønnsomme bedrifter, må filmskapere og filmselskaper i nord og regionene få konkurrere på like vilkår. Track record-ordningen må derfor avskaffes.

Mandag åpner Tromsø Internasjonale Filmfestival og kulturminister Linda Hofstad Helleland kommer til byen. Kanskje kommer hun til å gjenta sitt mantra om at politikerne skal holde seg på en armlengdes avstand fra kulturlivet. Men hun kommer neppe til å snakke om hvordan hennes filmpolitikk holder filmbransjen i Nord-Norge og de andre regionene på mye mer enn en armlengdes avstand fra spillefilm-midlene.

TRACK RECORD

Siden regjeringens nye forskrift om produksjonstilskudd ble gjeldende fra 1.januar 2017, har Norsk Filminstitutt (NFI) prioritert søkere med såkalt god track record. Det vil si at regissører, produsenter og produksjonsselskaper som har laget filmer som har hatt kunstnerisk eller kommersiell suksess står fremst i køen når produksjonsmidler til kortfilm, dokumentar og spillefilm skal deles ut. Målet er godt nok: å sikre en mer bærekraftig bransje, det vil si mer lønnsomme filmbedrifter. Men problemet er at ordningen favoriserer de store, etablerte filmselskapene – og stenger ute unge og debuterende regissører og produsenter.

BAKERST I KØEN

Nå er det ikke BARE tidligere resultater som avgjør hvilke prosjekter som får støtte, og jeg tar det for gitt at for eksempel spillefilmkonsulentene vektlegger kunstnerisk kvalitet aller høyest. Men kravet om track record gjør at filmselskaper som ikke har produsert spillefilm, ikke får konkurrere på like vilkår med filmselskaper som har gjort det. Mitt filmselskap Fabelfjord har fått signaler fra NFI-konsulenter om at det ikke er noen vits i å søke langfilmstøtte. Siden vi ikke har produsert spillefilm, vil vi havne bakerst i køen og i realiteten ikke bli vurdert. Samme beskjed har andre filmselskaper uten spillefilmerfaring fått. I klartekst betyr det: For å få produksjonsstøtte til vår første spillefilm, må vi ha produsert spillefilm før!

Det finnes riktignok en annen vei til målet. For at våre prosjekter i det hele tatt skal bli vurdert for produksjonsstøtte, er vi nødt til å alliere oss med en produsent eller et produksjonsselskap som har gjort spillefilm før. Men så kan man jo lure: hvorfor skal et stort filmselskap samarbeide med oss – når det vil føre til at de får en ekstra konkurrent om spillefilm-midlene i framtida?

FAVORISERER OSLO

Ordningen minner mistenkelig om kartellvirksomhet. Det vil si et ulovlig samarbeid mellom konkurrerende virksomheter som begrenser konkurransen. Ordningen ble da også lobbet fram av de store norske filmselskapene, alle hjemmehørende i Oslo, som hadde sett seg lei på at de i konkurransen om spillefilm-midler ofte tapte mot nye selskaper og debuterende regissører. I Nord-Norge er det et fåtall produksjonsselskaper og nesten ingen produsenter som har spillefilm-erfaring, noe som gjør at ordningen rammer landsdelen spesielt hardt. For å omskrive Bibelen litt: De som har, skal få, og de som intet har, skal bli fratatt sjansen til å få det som andre har.

HEMMER NYSKAPING

Kravet om track record hemmer også innovasjon og nyskaping, som regjeringen ellers hevder å være så opptatt av. En debuterende langfilmregissør kan ha verdens mest originale og spennende filmidé, men for å i det hele tatt få være med i konkurransen om produksjonsstøtte fra NFI, må hun helst ha både en etablert produsent og et etablert filmselskap med på laget. Hvis hun heller vil samarbeide med studiekameraten fra produsentlinja, som har startet et nytenkende produksjonsselskap med en innovativ markedsstrategi, er sjansen forsvinnende liten for at hun får NFI-støtte.

ABSURD

Saken blir enda mer absurd av det faktum at det bare er filmer som er produsert de TRE SISTE ÅRENE som gir track record! En regissør som har laget 10 spillefilmer, får all erfaring og suksess strøket om disse ble laget før 2015. En produsent som har vært ute i fødselspermisjon, og som trenger et par år på å utvikle et nytt prosjekt før det er søknadsklart, får ingen uttelling for det hun har produsert tidligere.  

Hadde enda systemet vært gjennomsiktig og etterprøvbart. Men ordningen har ingen poengskala, og ingen på NFI kan svare på hvordan festivalpriser vektes i forhold til publikumstall. Det finnes ikke engang et skriv hos NFI som beskriver hvordan tidligere resultater skal vektes.

AVSKAFFES

Linda Hofstad Helleland og regjeringen fortjener skryt for å ha satset på regionale filmfond som Filmfond Nord. Men så lenge utfordrere og nykommere fra regionene i praksis blir diskriminert i kampen om filmstøtten, blir det hovedsakelig de etablerte filmselskapene i Oslo som stikker av også med de regionale spillefilm-midlene.

Skal vi få en regional filmbransje med lønnsomme bedrifter, må filmskapere og filmselskaper i nord og regionene få konkurrere på like vilkår. Track record-ordningen må derfor avskaffes.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse