Annonse
Illustrasjonsfoto: Scanpix

Holdninger til overgrep

Vi kan ikke la skyldige gå fri, fordi vi frykter at straffen kan bli for streng.

Noen kaller Nerdrums uttalelser skremmende. Det er forståelig, for Nerdrum er ingen hvem som helst.

Det er knapt så man tror det man leser. I et debattinnlegg i Klassekampen skriver høyesterettsadvokat Gunnar Nerdrum fra Tromsø blant annet følgende: «Voldtekt er jo så mangt. Det kan være en ung mann, for øvrig plettfri og med gode karrieremuligheter, som blir belønnet med dette for en kort utskeielse. Eller det kan være en ektemann som vil gjøre bruk av sine ekteskapelige rettigheter, men som overser at kona sier nei».

Bakteppet er den mye omtalte Hemsedal-saken, hvor tre menn i 30-årene nylig ble frifunnet for voldtekt av en kvinne som var 18 år da hendelsen fant sted. I sosiale medier er det mange som reagerer sterkt på Nerdrums debattinnlegg. Med rette.

Med begreper som «kort utskeielse» og «ekteskapelige rettigheter» forsøker Nerdrum - slik vi leser han - å bagatellisere en alvorlig handling, som en voldtekt bestandig er. For den som rammes av seksuelle overgrep, vil det alltid være alvorlig, uavhengig av om overgriperen opptrer grovt uaktsomt eller med forsett. Og den som utsettes for overgrep, har alltid rett til å bli tatt på alvor.     

Noen kaller Nerdrums uttalelser skremmende. Det er forståelig, for Nerdrum er ingen hvem som helst. Han er altså høyesterettsadvokat, med den mulighet det gir til å påvirke utfallet i alvorlige straffesaker i landets øverste domstol.

At holdningene som Nerdrum tilkjennegir finnes i det norske samfunn, er dessverre ikke overraskende. Slike holdninger kan forklare hvorfor 9,4 prosent av norske kvinner har blitt voldtatt ( rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 2014).

Og nettopp holdninger er det viktigste vi bør debattere – og jobbe med - i kjølvannet av Hemsedal-dommen. Hva gjør vi som foreldre, lærere, advokater og samfunn med holdningene til de som begår overgrep?

Et annet moment som debatteres, er minstestraffen for voldtekt. Den er i dag på tre års fengsel. Gunnar Nerdrum påpeker at «den høye minimumsstraffen vil sikkert, så lenge den blir stående, føre til nye frifinnelser». Dette begrunner han med at «mange viker tilbake for å erklære som «skyldig» en som med sikkerhet får en slik alvorlig straff».

Det er slett ikke utenkelig at vi får uriktige frifinnelser i voldtektssaker fordi straffen oppleves som urimelig streng av fag- og legdommere. Her kan Nerdrum ha et poeng når han tar til orde for å avvikle minstestraffen og heller vurdere straffeutmåling i den enkelte sak. Det er en debatt samfunnet bør ta.

Samtidig er det verdt å minne om at skyldspørsmålet skal og må behandles uavhengig av straffen det vil kunne medføre. Vi kan ikke la skyldige gå fri, fordi vi frykter at straffen kan bli for streng.  

 

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse