Annonse
Historiker Steinar Pedersen kommenterer kommentarene han fikk til sin kronikk om høyesterettsdommen om utmarksrettigheter i Finnmark. Foto: Alf Helge Jensen, iFInnmark

Ingen kommenterer jordutvisningsresolusjonen med et eneste ord

Høyesterett, rettsavklaringa i Finnmark og jordutvisningsresolusjonen av 1775

Jeg ønsker ikke å karakterisere saklighetsnivået, men en fellesnevner er at ingen av innsenderne kommenterer jordutvisningsresolusjonen med et eneste ord.

For noen dager siden hadde undertegnede en kronikk i Nordnorsk debatt. Der stilte jeg meg spørrende til at Høyesterett i en dom fra 2018 satte til side det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget når det gjelder innholdet i den s.k. jordutvisningsresolusjonen for Finnmark, fra 1775. Forståelsen av denne, siden dr. juris Sverre Tønnesens banebrytende arbeid i 1972, har vært at den (iallfall) skulle sikre finnmarkingene de rettighetene de hadde fra før. Det er dette Høyesterett synes å gå helt bort fra, og hevder at resolusjonen ikke hadde et slikt siktemål, men (kun) gjaldt tildeling og anvisning basert på behov.

I den grad min formodning er riktig, kan Høyesteretts syn oppfattes som en indirekte legitimering av det direkte ahistoriske politiske vedtaket i storting og regjering i 1848, om at kongen/staten hadde eid Finnmark fra gammel tid.

Kronikken har avstedkommet en del kommentarer. Jeg ønsker ikke å karakterisere saklighetsnivået, men en fellesnevner er at ingen av innsenderne kommenterer jordutvisningsresolusjonen med et eneste ord.

Ole Martin Rønning hevder at undertegnede skal ha skrevet eller sagt at samene har bebodd Nordkalotten i 12 000 år. Liknende har han for øvrig fremført flere ganger i løpet av de siste 20 – 30 år. Dokumentasjonen hans har imidlertid vært helt fraværende. Det har heller ikke nytta å spørre om hvor han henter slikt fra, men hvis han denne gangen kan vise til kilden, er jeg en velvillig mottaker av slik ny kunnskap om hva man selv har sagt eller skrevet.

Samme skribent meiner også at undertegnede er skuffa over at Høyesterett ikke har latt seg lure av min egen forskning. Jeg har ikke levert noe vesentlig forskningsbidrag når det gjelder 1775-resolusjonen. Men – slik det fremgår av kronikken – gjelder skuffelsen at Høyesterett synes å sette til side ikke minst den grundige og seriøse forskninga som er gjort av Sverre Tønnesen (for øvrig også tidligere politijurist i Vest-Finnmark).

Knut Skjærgård skriver at dette var en befriende og god dom av Høyesterett. Godt at man begynner å få ting på plass og ikke bare bygger på myter. Det er ikke godt å si hva det saklige innholdet i dette skulle være, og noen nærmere utdyping av hva som er myter og hva som ikke er det, får man heller ikke.

Svein Aaseggs innlegg er en komprimert utskjelling av undertegnede, og han er glad for at Høyesterett nå har satt ned foten mot bruk av tvilsom historieforskning produsert av mindre tillitvekkende personer som meg. Det kan jeg leve godt med, og enda bedre hvis Aasegg kunne skrive om ikke mer enn et par saklige setninger om hvorfor han meiner at HR har rett i sin fortolkning av 1775-resolusjonen.

Ulf Olsens syn er at Med I-169 i baklommen var det lett og lure staten. Smart gjort. Her blir iallfall jeg litt forvirra mht. hvem som har lurt hvem, om hva, og om jordutvisningsresolusjonen har noe med det gjøre.

Oddvar Støme er heller ikke helt enkel å forstå i forhold til det saka gjelder – Høyesteretts behandling av 1775-resolusjonen for Finnmark. Der skal visstnok både undertegnede og professor Øyvind Ravna ha vært med på å rane finnmarksallmenningen og overføre den til FeFo, og at dette nå rammer oss selv. 

I den grad Støme er interessert i en seriøs debatt burde han kanskje si noe om hvorfor han eventuelt meiner at Høyesterett er i sin rett når det gjelder å se bort fra særlig Tønnesens forskning om jordutvisningsresolusjonen, og hva som var jordeiendomsrettstilstanden i Finnmark på det angjeldende tidspunktet. 

Bjørnar Skogstad skriver litt om eiendomsutviklinga i Nord-Troms på 17- og 1800-tallet. Det har imidlertid lite å gjøre med Finnmark, som hadde et helt annet jordrettslig regime enn Troms. Han spør også om hva som er problemet. Ja – et relevant spørsmål – som jeg har prøvd å gjøre rede for ovenfor.

Med ønske om en faktabasert og konstruktiv debatt,

Steinar Pedersen

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse