Annonse
LIKE? Både Høyre, Ap og SV er avskygninger av moderater og opptrer oftest som salgsorganisasjoner som falbyr omtrent de samme varene – mer enn som prinsipp-leverandører, skriver Rolf Seljelid. På bildet er Høyres Erna Solberg, Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre og SVs Audun Lysbakken i debatt hos NRK. Foto: Scanpix

Høyre, Ap og SV falbyr omtrent de samme varene

En form for vulgærkapitalisme holder på å bli så utbredt i samfunnet at vi knapt legger merke til den, skriver Rolf Seljelid.

Verdier er så mangt. Penger er derimot i bunn og grunn alltid det samme. Det er det som gjør penger til en så genial oppfinnelse, og så destruktiv hvis den får dominere utenfor sine naturlige grenser

Politikk er kompliserte greier, slett ikke en rettlinjet bevegelse mot definerte mål. Den fortoner seg mer som endeløst orienteringsløp hvor målet blir flyttet mens konkurransen pågår. Ikke rart at både politikerne selv – og media – prøver å forenkle beskrivelsen, og få oss til å tro at partiene fordeler seg langs en rettlinjet akse, høyre–venstre, blått rødt. Noe er det i det. Men FrP er for eksempel ikke blåblått, de er et annerledes sosialdemokratisk parti, fordelt oppover en tredje akse. Vi har ikke noe egentlig konservativt parti i Norge. Både Høyre, Ap og SV er avskygninger av moderater og opptrer oftest som salgsorganisasjoner som falbyr omtrent de samme varene – mer enn som prinsipp-leverandører. Vi har derimot ett ekte sosialistisk parti, Rødt, men de er nesten ikke representert på nasjonalt nivå. Grønt er for nytt til å plasseres.

Og ingen av partiene har klare holdninger til de store understrømmene i samfunnets utvikling, særlig ikke til den aller viktigste i våre dager: kampen mellom penger på den ene siden kontra verdier på den andre.

Verdier er så mangt. Penger er derimot i bunn og grunn alltid det samme. Det er det som gjør penger til en så genial oppfinnelse, og så destruktiv hvis den får dominere utenfor sine naturlige grenser. Tydeligst ser vi dette i den pågående kamp mellom de som vil bevare nasjonens naturverdier  - og pengemakten, aktualisert i Hurtigrutesaken, hvor en viktig del av Kyst-Norges egenart, dets sjel kan man nesten si, skal selges til utlandet for kroner og øre, til en finans-operatør, ikke et bransjefirma, men en ren pengeflytter.

I liten målestokk opplevde vi nylig noe lignende med et kommersielt initiativ for å etablere oppdrettsanlegg foran innseilingen til Gåsvær kirke og gravplass, i all hast, før Troms Fylkes kystsoneplan blir ferdig i mars 2015 – altså samfunnets bestemmelse om hvor vi skal ha oppdrettsanlegg og lignende, og hvor vi skal bevare vårt kulturlandskap – som i vårt tilfelle er Kysten – mest mulig urørt til kommende generasjoner.

Vår blå og fiolette regjering arbeider nu for å privatisere vannkraften vår, en av Norges viktigste og mest fundamentale ressurser. Det samme med Statsskog og Statens eiendommer for øvrig, mineralforekomstene, fjellviddene, områder for jakt og fiske.

Hovedargumentet for å gjøre denslags er at ressursene blir bedre utnyttet og drevet på private hender. Hva betyr ordet «bedre», hvis storparten av gevinsten går i lomma på noen få pengefolk? Det eneste vi vet er at utflaggede naturressurser vil gå ut av nasjonal styring og av allmenn tilgjengelighet – og kommer aldri mer tilbake.

Alt dette har sitt utgangspunkt i en ny form for vulgærkapitalisme som holder på å bli så utbredt i samfunnet at vi knapt legger merke til den. Kapitalismen både som økonomisk teori og som praksis, oppstod i europeiske bysamfunn i middelalderen, blant annet basert på en oppfinnelse som var ny i Europa den gang: renter på lån.

I praksis har ikke hovedtrekkene i kapitalismen endret seg mye siden 1600-tallet. Forskjellen fra da til nu er at Kapitalismen har spredt seg inn i så å si alle samfunnsområder, samtidig med at mer idealistiske tenkemåter er svekket.

Vi trenger kapitalismen. Den er uten konkurranse når det gjelder å styre økonomiske prosesser i samfunnet. Problemet oppstår når kapitalistisk tenkning og praksis får kommandoen på områder hvor andre prinsipper burde gjelde. For eksemepl administrasjon av naturresursene. For eksempel helsevesenet.

Den gang nasjonen var ung og ny og viktig for alle, tenkte lederne annerledes om dette. Konsesjonsloven fra 1917 og andre lignende lover og regler illustrerer tenkningen fra den gang, at store viktige fellesgoder og naturressurser, vannfall, berg og bergverk, skog, luft og vann, fisk i sjøen, m.m er en felles eiendom og må bestyres derefter.

Tenkingen går i stor grad tilbake til en amerikansk tenker og skribent, Henry George, som hevdet at avkastningen av naturresurser, og industri basert på disse, fratrukket lønnsutgifter og renter av investert kapital – den såkalte grunnrenten - skal tilfalle samfunnet, ikke den enkelte. Altså kapitalisme, men med en tydelig avgrensing.

Det virker på meg som dagens politikere overhode ikke er innom sånne tanker - heller ikke «venstresida». Dermed er det fritt frem for den slags rå, uhemmet kapitalisme som vi har sett i Hurtigrutesaken. Det fins ikke lenger lover og regler som kan stoppe den slags, og dyktige kapitalister kan gå rundt og plukke «lavthengende frukt».

En uovervinnelig tendens? Med EU på toppen som et rent kapitalistisk prosjekt? I allefall er det sikkert at ingen utenfor vil hjelpe oss med å ta vare på våre egner verdier. Og vi vet at de fins. Både de personlige, som ofte blir rått og ufølsomt skubbet til side når pengemakten brøyter seg frem. Og samfunnets, vår felles arv: landet, fjellene, fjordene, elvene, fossene, kysten. Vi få politikerne til å bruke mindre tid på krangelen om hvem som gjorde eller ikke gjorde ditt eller datt i forrige periode - og mer tid på dette samfunnsviktige spørsmålet: Hvordan skal vi ta vare på våre nasjonale verdier.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse