Annonse
På grunnlag av Riksrevisjonens skarpe kritikk ville en ha forventet at regjeringen «tok rev i seilene» og avlyste alle budsjettkutt mht. domstolene. Men nei, konstaterer Peter Ørebech. Foto: Torgeir Bråthen

Høyre gjør 360 graders vri  i domstolsstruktureringen

Sorenskriveren på Senja  har kikket Monica Mæland nærmere i kortene og kjøper ikke uten videre budskapet om at sammenslåing av rettskretser, men med opprettholdelse av eldre rettsteder («satelitter»), er løsningen på kritikken mot Høyre-regjeringens nedleggingsiver:

«Justis- og beredskapsdepartementet anbefaler derimot å opprettholde alle dagens rettssteder, men slå sammen rettskretser… For å sikre raskere og mer fleksibel behandling av folks saker i domstolene, foreslås det derimot å redusere antallet rettskretser. Det vil ikke ha betydning for folks nærhet til domstolen, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland».

Dette skal statsråden få til innen rammen av knalltøffe sparekrav fra den samme statsråd:

Siden 2015 har domstolenes budsjett blitt redusert med 77. mill.kr. Fram til 2024 skal det innspares ytterligere 67 mill.kr. Ansettelsesstoppen har pågått i 2 år og dette viser at 30 stillinger er forsvunnet. Kommunikasjonsjef  Yngve Brox i Domstolsadministrasjonen opplyser til NTLMagasinet utg. 10 (2019) s. 8 at «Fram til 2024 må domstolene nedbemanne med 210-220 saksbehandlere». Hvordan kan Mæland gi skinn av at domsstolsforvaltningen flommer over av mennesker og penger, slik at rettssteder som blir uten sorenskriver kan stå der tomme i påvente av at det muligens skulle dukke opp en sak som gjelder personer som har hjemting i den nedlagte rettskrets? Hvordan klarer Mæland det kunststykket?

Men det er verre enn som så: Justisdepartementet fortsetter som om Riksrevisjonen ikke finnes, og langt mindre at de har kommet med knallhard kritikk: Riksrevisjonen fant forhold som både ble betegnet som «svært alvorlig» og «sterkt kritikkverdig»:

«Riksrevisjonen vurderer det som svært alvorlig at ikke flere domstoler når Stortingets mål for saksbehandlingstid i straffesaker og mener dette kan få konsekvenser for retts-sikkerheten til de involverte og tilliten til rettsvesenet. Etter Riksrevisjonens vurdering er det også alvorlig sett ut fra kravene i Grunnloven § 95 og i den europeiske menneske-rettskonvensjonen artikkel 6 nr. 1 om at saker skal behandles innen rimelig tid».

«Lang saksbehandlingstid i sivile tvister har betydning for de involverte, men kan også ha en samfunnsøkonomisk kostnad. Riksrevisjonen vurderer det som sterkt kritikkverdig at såpass mange tingretter og Borgarting lagmannsrett har en saksbehandlingstid som ikke er i tråd med Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid» (s. 9).

På grunnlag av Riksrevisjonens skarpe kritikk ville en ha forventet at regjeringen «tok rev i seilene» og avlyste alle budsjettkutt mht. domstolene. Men nei.

Konklusjonen blir derfor at uten nye, friske penger er Mælands utspill lite troverdig, noe Domstolsadministrasjonens Yngve Brox bekrefter: «Det [er] bare to steder å spare: lokaler og ansatte … Vi er nødt til å drive mer effektivt for å skjerme kjernevirksomheten vår som er den dømmende virksomhet» (s. 8).

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse