Annonse
Hvordan skal for en person med behov for sykehjemsplass kunne ha oversikt over forskjellen mellom de ulike tilbyderne? Og hva skjer hvis man velger feil og ønsker å prøve en annen aktør?

Høyre i utakt med folket

I flere store meningsmålinger er meldingen krystallklar: folk vil ha offentlig drevne pleie- og omsorgstjeneste, skriver Tove Karoline Knutsen.

Faktum er at eldreomsorgen i Oslo under borgerlig styre har ligget helt på bånn av landets kommuner når det gjelder grunnbemanning, legedekning, antall sykepleiere og andel av ensengsrom i sykehjemmene.

Høyres helsepolitiske talsperson Tone Wilhelmsen Trøen kommenterer min artikkel om eldreomsorg som sto på trykk i Nordlys for en tid tilbake. Det gjør hun med  forutsigbare resonnementer og flere feilaktige påstander. Først og fremst må Trøen og hennes parti snart ta inn over seg at det norske folk ikke ønsker å privatisere og konkurranseutsette de mest sårbare velferdstjenestene, som for eksempel eldreomsorg. I flere store meningsmålinger er meldingen krystallklar: folk vil ha offentlig drevne pleie -og omsorgstjenester, med ideelle aktører som supplement. 

I TNS Gallups siste måling mener kun 6 prosent av befolkningen at det har noe for seg å privatisere og konkurranseutsette slike tjenester. 

Lytt til forskere 

Tone W. Trøen avviser at forskning foretatt i andre land er relevant for omsorgstjenestene her hos oss. Det er et merkelig synspunkt. Mener Trøen virkelig at vi er så forskjellig fra våre nordiske naboland at for eksempel den omfattende forskningen som er gjort i Sverige ikke er relevant for oss? Det er i så fall oppsiktsvekkende. Trøen har rett i at det ikke er gjort så mye forskning her til lands på privatiseringens konsekvenser, all den tid vi har hatt mindre av dette enn i mange land. Men kanskje hun skal se til NOVA og den forskningen man har utført der, blant annet av forskerne Anders Kvale Havig og Heidi Gautun. 

Trøen viser til Oslo, der det borgerlige byrådet la opp til omfattende privatisering av både hjemmetjeneste og sykehjemsdrift. Ifølge Trøen har det gitt bedre og billigere tjenester og mer fornøyde brukere. Det er dessverre et helt annet bilde som kommer fram både hos forskerne ved NOVA og i andre undersøkelser.

Privatiseringens konsekvenser

Faktum er at eldreomsorgen i Oslo under borgerlig styre har ligget helt på bånn av landets kommuner når det gjelder grunnbemanning, legedekning, antall sykepleiere og andel av ensengsrom i sykehjemmene. I en sammenlignende undersøkelse om eldreomsorg  kom Oslo dårligst ut av de fem største byene i landet. 

Trøens påstand om at det er mer fornøyde brukere i private sykehjem er heller ikke riktig. Dette har variert mellom offentlige, ideelle og de privat drevne sykehjem. Forskerne ved NOVA har imidlertid pekt på de betydelige metodiske svakhetene som oppstår når man skal måle brukertilfredshet hos ganske syke og ofte demente  mennesker. Forskerne understreker at slike målinger alltid må suppleres med målinger basert på objektive kriterier.  I Oslo har brukermålinger hatt en svarprosent på 13 - 14 prosent. Det sier seg selv at man ikke kan trekke bastante konklusjoner hverken i ene eller annen retning med slike tall.  

Tone W. Trøen ordlegger seg forøvrig på en måte som kan få noen til å tro at dersom kommunene tar tilbake sykehjemsdriften fra private kommersielle aktører, så betyr det avvikling og nedlegging. Det er feil. Trøen nevner Manglerudhjemmet sykehjem i Oslo, som blir drevet av det kommersielle konsernet Unicare. Det er et kommunalt eid sykehjem og kan utmerket godt drives videre av kommunen selv, når driftsavtalen med det private selskapet opphører. 

Valgfrihet?

Høyresidas definisjon av valgfrihet er i seg selv verd en egen debatt. Når tid hørte vi politikere at det viktigste er muligheten til å shoppe rundt etter tjenester fra ulike private tilbydere? Svaret er at det hører vi aldri. Hvordan skal for eksempel en person med behov for sykehjemsplass kunne ha oversikt over forskjellen mellom de ulike tilbyderne? Og hva skjer hvis man velger feil og ønsker å prøve en annen aktør? Se, det er slett ikke enkelt. VG hadde en reportasje om nettopp dette i fjor høst, hvor en eldre mann i en av Oslos bydeler ønsket å bytte selskap for hjemmetjenestene han mottok. Det var overhode ikke mulig. Mannen var bastet og bundet til det valget han hadde gjort i utgangspunktet. 

Valgfrihet dreier seg om noe helt annet. Om i så stor grad som mulig å kunne legge rammene for eget liv, også i en livsfase der man trenger hjelp til mye. Derfor ønsker Arbeiderpartiet en “tillitsreform” hvor man gir ansatte og brukere et mye større armslag til å organisere tjenestene mer fleksibelt, i tråd med brukernes ønsker. Skal man lykkes med det, kan man ikke splitte opp tilbudet på mange private kommersielle aktører som selvsagt har som mål å få maksimal avkastning på sine investeringer. Da må det offentlige ta hånd om de ressursene man har til rådighet, bygge ned byråkratiet og sette brukere og pasienter i fokus. Det er reell valgfrihet, Trøen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse