Annonse
Troms og Finnmark er de to fylkene i Norge hvor gjennomføringen i videregående gikk mest opp ved siste måling, men vi er langt fra målet om at de aller fleste skal gå ut av skolen med et fagbrev eller vitnemål i hånden, skriver Kent Gudmundsen. Foto: Høyre

Høyre vil ha en skole med mindre forskjeller

Tromsø-elevene våre er altså borte fra skolen dobbelt så mange timer fra viktig undervisning som elevene i hele landet sett under ett. Det er ikke bra.

Barn er forskjellige, har ulike interesser og lærer derfor ulikt. Felles for alle er at vi raskere opplever mestring hvis vi får den hjelpen vi trenger, når vi trenger den. I dag er det altfor store forskjeller mellom skolene i hvordan våre barn blir sett og får føle mestring i skolehverdagen. I vår landsdel er disse forskjellene enda tydeligere. Det kan ikke vi som foreldre og politikere akseptere.

For å illustrere: Landsdelen vår ligger under det nasjonale snittet på lesing i femte klasse, vi ligger under landsgjennomsnittet for fullført videregående og vi har høye mobbetall der aktivitetsplikten er brutt. Det er med andre ord klare signaler til oss foreldre, men også til lokale og nasjonale politikere at det er behov for kraftfulle grep for å satse mer på innholdet i skolen i nord. I for mange år har lokal- og regionalpolitikere ikke klart å tilstrekkelig prioritere ressurser og innsats som hjelper våre barn og ungdommer gjennom skolen på en god måte. Når vi vet at en god utdanning er billetten til klassereisen og nøkkelen til å leve gode og selvstendige liv er dette ganske bekymringsfullt.

Selv om vi henger etter, ser vi også positiv utvikling. Eksempelvis var Troms og Finnmark de to fylkene i Norge hvor gjennomføringen i videregående gikk mest opp ved siste måling, men vi er langt fra målet om at de aller fleste skal gå ut av skolen med et fagbrev eller vitnemål i hånden.

For barn og foreldre er disse forskjellene i skolekvalitet nærmest tilfeldig. Det handler om hvilken klasse du havner i, hvilken skole du hører til og hvor i landet du bor. Her må kommunene som skoleeiere ta et større ansvar. Hvis vi skal kunne gi alle barna våre et godt utgangspunkt for resten av livet må vi starte med skolen. Det er det beste verktøyet vi har. Da må lokale politikere, fylkespolitikere og nasjonale politikere gjøre mer, sette innholdet og kvaliteten i skolen på dagsorden i kommunestyrene og fylkestingene – og følge opp med høye ambisjoner på vegne av barna våre.

I regjering er Høyre godt i gang, og vi ser resultater. Elevene lærer mer, de er mer til stede, flere fullfører videregående og færre faller fra. Men vi lar ikke gode tall bli en hvilepute. Nå legger Høyre og regjeringen frem flere tiltak i en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Vi har allerede varslet flere tiltak som kommer. Blant annet å innføre en plikt for kommunene til å identifisere hvilke barn som bør få kartlagt språkferdighetene sine før skolestart. Det bør vekke engasjement når vi vet at en gutt med foreldre som har lav utdanning i gjennomsnitt ligger et halvannet år bak i språkutviklingen, sammenlignet med de andre elevene ved skolestart. Barn som har et avgrenset ordforråd ved start i førsteklasse har ofte leseutfordringer gjennom hele grunnskolen. Derfor er det helt avgjørende at vi lykkes med å gi alle barn et godt språk, og helst før skolestart.

Vi vet også at det høye fraværet i grunnskolen kommer til å bli tema i stortingsmeldingen. Hver syvende tiendeklassing er borte tre uker fra skolen. Det er mange dager og uker hvor de går glipp av viktig undervisning som er helt avgjørende for både sosial og faglig mestring. I Finnmark er elevene normalt borte ni dager, mens for hele landet er tallet seks. I Tromsø er elevene normalt borte ti timer, mens for landet er tallet fem. Tromsø-elevene våre er altså borte fra skolen dobbelt så mange timer fra viktig undervisning som elevene i hele landet sett under ett. Det er ikke bra. Det burde lede til flere spørsmål om hvorfor det er slik fra lokalpolitikerne våre i Tromsø. Det finnes ulike grunner til fraværet, men vi må komme til bunns i hva det er for å klare å hjelpe de elevene som sliter med å finne motivasjonen. Jeg har store forventninger til at det kommer en tydelig oppfølgingsplikt for skolene til å følge opp fravær fra dag en i stortingsmeldingen.

Hvert år legger 60 000 førsteklassinger bak seg sitt første skoleår. Hvordan de opplevde dette kan bli avgjørende for videre skolegang. De skal møte en barnehage og en skole hvor det er trygt og hvor det er godt læringsmiljø. Ikke minst så skal møte lærere som tar hensyn til deres styrker og behov, samtidig som de lærer å lese, skrive og regne tidlig. Da skaper vi en skole med muligheter for alle.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse