Annonse
Høyres skolepolitikk forsterker motsetningen mellom et allment kvalifikasjonskrav og skolens ideal: likeverd, tilhørighet og deltakelse. Mislykket læring, med påfølgende svikt i motivasjon for læring, øker med økende læringstrykk, skriver Jarle Bakke. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Høyres «læringstrykk» – pedagogikk for ulikhet!

Med regjeringens forslag til reviderte læreplaner for grunn- og videregående skole, økes læringstrykket på elevene, og følgelig utstøting og marginalisering. Læringstrykket flyttes stadig til lavere klassetrinn på bekostning av lek og begrepslæring for de yngste. Slik forsterker Høyres skolepolitikk motsetningen mellom et allment kvalifikasjonskrav og skolens ideal: likeverd, tilhørighet og deltakelse.

Fagfornyelsen som regjeringen nå gjennomfører er regjeringens tilpasningen til den internasjonale kunnskapsøkonomiens skolepolitiske tenkning om skolens betydning  for innovasjon og økonomisk vekst. Landet trenger lønnsomme elever, og skolen er nøkkelen. 

Kunnskapsløftet (2006) var bare begynnelsen. Fra nå av kappes alle om å ha det best tilpassete skolesystem, og deres effektivitet rangeres og vurderes årlig. Norsk enhetsskole presterer middels (Jf. PISA) Den internasjonale kappestriden har senere skutt ytterligere fart. Behovet for fag og fagfornyelse i tråd med kunnskapsøkonomiens logikk har nå blitt herskende skolepolitisk ideologi. Kunnskaps-departementet fornyer derfor læreplanene for grunn- og videregående skole. Fagfornyelsen er en konsekvens av høyresidens  skoleideologisk dominans i skolepolitikken  etter år 2000, der utdannelse i stadig sterkere grad reguleres i forhold til kapitalens produksjonsbehov. I de nye planene som Solbergregjeringen nå forbereder, slippes de konservatives skoleidealer for alvor løs på elevene. Det er testresultatene som teller. De nye læreplanene skal tas i bruk fra 2020.  

Både den tidligere generelle del (Læreplanverket 1996), og fagplanene utgår. Nye fagplanene med kjerneelementer blir nå retningsgivende rammeplaner , med frihet til stor lokal tilpasning. Mengden fagstoff reduseres til fordel for såkalt dybdelæring innen hvert fagområde. Overordnet plandel beskriver verdier og prinsipper opplæringen/utdanningen nå skal bygge på, er fastsatt av Kunnskapsdepartementet. 

En sammenligning mellom gammel og ny overordnet del, og forslag til nye fagplaner, viser at de nye planene blir sterkere kompetansestyrte og mindre danningsorienterte enn tidligere planverk. Utjevning mellom samfunnsgrupper er ikke lenger pedagogikkens hovedmål, men heller et mål for landets økonomiske vekst. Likhetsprinsipper som formallikhet, ressurslikhet og resultatlikhet som forutsetter et utjevningsperspektiv på skolens rolle, svekkes til fordel for et individperspektiv der likhet forstås  innen en individuell referanseramme. Innenfor dette perspektiv på skolens rolle i samfunnet er det den enkeltes tilpasningsevner, prestasjoner / merittering i et konkurranseperspektiv som teller. De preliminære  undervisningsplanene som regjeringen nå utarbeider,  bryter  med de tidligere detaljerte, felles, nasjonale læreplaner og  erstattes med  rammeplaner som skal tilpasses lokalt, og  med stor individuell  og lokal valgfrihet for lærerne.  

Utjevning mellom ujevnbyrdige samfunnsgrupper  forutsetter felles nasjonale fagpensa, der elevene på samme klassetrinn opp gjennom klassetrinnene  sammen møter samme  lærestoff innen samme kontekst, uavhengig geografisk, sosial, økonomiske og kulturell bakgrunn. Fritt skolevalg for de som kan velge om læringspresset/ skolekvalitet  er for lavt eller høyt,   er et eksempel på  den fristilling  fagfornyelsen legger opp til.  Med  den nye læreplan fullfører  regjeringen  høyresidens utdanningspolitikk og intensjoner med  kunnskapsløftet fra 2006.

Professor Bernt Hagtvet betegner  den foreslåtte  fagplanen for historie for «Historie utan ryggrad» (Dag og Tid 30. nov) Med det mener han at den nasjonle felles  kunnskapen elevene treng for å tenke kritisk «om hvordan og hvorfor om  historiske hendelser»  blir svekka  i det nye planverket  til fordel for prosessorienterte individuelle og lokale  arbeidsformer der pensumskrav bestemmes lokalt, ikke nasjonalt. Enhetsskolens felles grunnkunnskap som grunnlag for dybdelæring og refleksjon trues av lokalt sneversyn. Han skriv:  […] Dess klarare måla vert sette opp, dess klarare rekkverka vert, dess klarare krava vert definerte og karaktergjevinga skjøna, dess meir rettvist og sosialt utjamnande vil utdanningssystemet verta […] 

Forstår jeg professor Hagtvet rett, vil det nye læreplanverket tjene som verktøy for større ulikhet både mellom elever, klasser, skoler og landsdeler. Spørsmålet hvorvidt  «kompetanseskolen»  med sin fagfornyelsen  kan være motvekt mot ulikhet eller en medspiller til  de samfunnskrefter som skaper forskjells-Norge, aktualiserer en kritisk tilnærming.

Oppsplitting av fellesverdiene ved individuell og lokal frihet til å bestemme fagstoff og didaktisk opplegg lokalt, er eksempler på den fristilling Hagtvet kritiserer. Den er høyresidens   svar på de motsetninger utdanning stilles overfor, pedagogisk så vel som sosialt og kulturelt. Å møte denne utviklinga med et nasjonalt læreplanverk hvor grunnlaget for maktfordeling og sosial status elevene imellom, baseres på elevenes evne til individuell konkurranse, sortering og mobilitet, er ikke oppløftende med hensyn til sosial utjevning. Når elevene er henvist til skolens normer som skolen til kunnskapsøkonomiens sorterings-system, blir også skolen en drivkraft for ulikhet på tross av sin uttalte  vilje til likhet og rettferdighet.

I dagens høyreorienterte skolepolitikk inngår ikke problemet mange samfunnsgrupper opplever ved ikke å mestre den herskende skolekulturen og skolekravene.  I denne kulturen er det de høytpresterende som kulturelt definerer de marginaliserte gruppene, eksempelvis  lavtpresterende gutter, innvandrerungdom, hjelpetrengende og ikke minst den voksende gruppen  barn med spesifikke lærevansker og barn fra enslige fattigdomsgrupper som i tillegg lærertrykket kjenner det økonomiske trykket. I Høyres likhetsbegrep og referanseramme betyr frihet, «frihet fra andre» forstått som alles rett til å hevde seg friest mulig uten likhetsregulerende prinsipper for utjevning. Men alle kan ikke oppnå samme suksess på skolen, det vil alltid være slik at de sterkeste samfunnsgruppene/elevene i større grad innfrir kravene økt læringspress medfører og dermed også inntar en dominerende stilling i forhold til sine medelever. I dette systemet vil de sterkeste mestre sin læringsutvikling og nå sine mål, mens de  svakere i mindre grad er i stand til å nå sine, og vil bli mestret. 

Dette betyr at normfellesskapet og tilhørighet svekkes, mens vinnerkulturen fremmer forsterker individualitet, selvrealisering og liberalistisk/pluralistisk livsstil. Motsetningene er økende og får konsekvenser for vurdering og rangering av elevene. Mange blir tapere, eksempelvis gutter i forhold til jenter, arbeiderklassens barn og barn fra innvandrergrupper taper i forhold til middelklassens barn.  

Lærerne som selv er et resultat av skolekulturell utvelgelse etterspør og belønner prestasjoner og personlighetstrekk som korresponderer med deres egne sosialiseringsverdier, eksempelvis tilpasningsevne, høyt læringstrykk, prinsipptenkning og langsiktighet m.h.t. til måloppnåelse. De som ikke tilpasser seg læretempo og nivå, blir gradvis kulturelt nedvurdert som tapere med de konsekvenser det har. Det sier seg selv at styrken i elevenes opplevelse av makt-avmakt  og sterk-svak tilhørighet, vi være sentrale dimensjoner i skolens sosiale kvaliteter. Mislykket læring, med påfølgende svikt i motivasjon for læring, øker med økende læringstrykk. Alt dette skjer mens regjeringens budskap til skolen, lærerne og elevene er: 

Les leksene, barn ! Det er stor konkurranse
i verden i dag. Du må lese på spreng!
Hvis landet skal bedre sin handelsbalanse,
må din karakterbok ha mange poeng.
Bli nyttig for samfunnet! Barndommen kaster
jo svært lite av seg. Så skynd deg! Det haster!
Ja, se å få barndommen unnagjort fort, fort! 

Andre Bjerke (1966): Det haster!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse