Annonse

Høyres ønskedrøm om fritt skolevalg kan fort bli et mareritt for Troms og Finnmark

Én skolestruktur for alle de ulike variantene av norske samfunn er tydeligvis en ønskedrøm for Høyre. For distriktene som innlemmes i tvangsekteskapet Troms og Finnmark, kan en slik tankegang fort bli et mareritt med store konsekvenser for både enkeltmennesker og lokalsamfunn.

Ærlighet varer som kjent lengst. Derfor bør også partiene som stiller til valg for å styre Troms og Finnmark være ærlige på at det vil være en like krevende som viktig oppgave å avgjøre hvilken inntaksmodell - eller regionalt tilpassede inntaksmodeller - som skal gjelde for det nye fylket.

Troms og Finnmark nærmer seg fullbyrdelsen av tvangsekteskapet den sittende regjeringen har pålagt dem. Sammenslåingen har satt sinnene i kok i nord – og det med god grunn. De enorme avstandene og de store variasjonene i samfunnsform, levesett og kultur alene får hele prosjektet til å framstå som den reneste sentraliseringsgalskap.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg og i meningsmålingene i nord blir regjeringspartiene straffet hardt for å skulle presse de to nordligste fylkene inn i én og samme fold.

Men Høyre er visst ikke helt ferdige med galskapen. Nå foreslår de å innføre fritt skolevalg landet over – og beviser igjen at de mangler forståelse for at den store regionale variasjonen mellom bakkar og berg ut med havet fordrer løsninger som er tilpasset hvert enkelt område.

For Høyres ønskedrøm om fritt skolevalg kan fort bli et mareritt for Troms og Finnmark.

Å utdanne de unge menneskene i Troms og Finnmark slik at hver enkelt av dem får tilgang på den kunnskapen både de selv og landsdelen trenger framover, er én av fylkeskommunens viktigste oppgaver.

Som kandidat for Miljøpartiet De Grønne (MDG) til fylkestinget i Troms og Finnmark, kan jeg knapt tenke meg et viktigere område å bidra på. Det er folkene her nord - og den kunnskapen vi sitter med - som skal bygge framtiden vår.

En videregående utdannelse av høy kvalitet som ser hele mennesket, er derfor av uvurderlig betydning for hver enkelt elev og for samfunnet de er en del av.

Det samme gjelder skolestrukturen.

Skolestrukturen omhandler hvor mange videregående skoler som finnes i fylket og, ikke minst, hvor disse skolene er plassert. Disse to elementene er selvsagt nært knyttet til hverandre og særlig i et nytt fylke med så store avstander.

At vi opprettholder et tilstrekkelig antall videregående skoler er avgjørende for at unge kan få tilgang på kunnskapen de ønsker uten å måtte flytte på seg over for store avstander. Nærheten til videregående skoler har derfor også stor betydning for opprettholdelse av levende bygder og fiskevær med unge mennesker som en viktig del av både familielivet og samfunnslivet.

Hva har så Høyres misforståtte ønske om fritt skolevalg med skolestrukturen å gjøre?

En hel del.

Fritt skolevalg kan nemlig få store konsekvenser for skolestrukturen – og da særlig opprettholdelsen av strukturen som sikrer videregående utdanning utenfor de større byene. I verste fall kan en slik inntaksmodell føre til at desentraliserte videregående skoler mister sin kritiske elevmasse og dermed ende opp med å stå i fare for nedleggelse.

En slik situasjon ville være en katastrofe for områdene det rammer - og nok et effektivt ledd i Høyres omgripende sentraliseringstvang.

MDG går til valg med et ønske om å sikre desentraliserte videregående skoler i Troms og Finnmark, der de vanligste studieløpene skal finnes i alle deler av det nye storfylket. I tillegg vil vi ha stort fokus på å opprettholde videregående skoler med studieretninger rettet mot primærnæringer og fornybare ressurser.

Derfor vil vi være særdeles bevisst på hvilken skolestruktur vi stemmer for og hvordan inntaksmodellene i fylket blir innrettet. Dette blir særlig viktig når man skal føye sammen to fylker med svært forskjellig praksis for hvordan opptak til videregående utdanning foregår.

I dag praktiserer man to vidt forskjellige inntaksmodeller i de to fylkene Troms og Finnmark. Mens man i Finnmark har fritt skolevalg, har man i Troms en modell uten fritt skolevalg, men der nærskoleprinsippet garanterer at elevene får skoleplass i egen skoleregion (Troms har i dag fire skoleregioner; Nord-Troms, Midt-Troms, Sør-Troms og Tromsøregionen).

Å finne løsninger på hvordan man skal organisere skolestruktur med tilhørende inntaksmodell for å ivareta unge mennesker og samfunn i hele det nye Troms og Finnmark, vil derfor kreve sin fylkespolitiker.

Ærlighet varer som kjent lengst. Derfor bør også partiene som stiller til valg for å styre Troms og Finnmark være ærlige på at det vil være en like krevende som viktig oppgave å avgjøre hvilken inntaksmodell - eller regionalt tilpassede inntaksmodeller - som skal gjelde for det nye fylket.

Denne prosessen vil være avhengig av ansvarlige fylkespolitikere som lar sin kjennskap til regionens store variasjoner og ulike behov veie tyngre enn partiledelsen i Oslo sin hang til løsninger som på magisk vis skal passe for hele landet.

Det bør også gjelde for Høyre.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse