Annonse
Hvis et nytt akuttsykehus skal bygges i Tovåsen i Leirfjord må det nærmest bygges opp en helt ny by der, før det så mye kan tenkes på å bygge noe sykehus. Dette er et sted uten infrastruktur som heller ikke har jernbaneforbindelse. Her finnes ingenting, skriver Ståle Paulsen. Bildet viser området der fylkesvei 78 og fylkesvei 17 møter hverandre i Leirfjord. Foto: Ole-Christian Olsen, NRK

Skal det bygges nytt sykehus på et sted med ingenting?

At et sykehus må ligge «sentralt» eller «midt i» en region er ingen selvfølge. Her er det DEMOgrafien som teller. Ikke GEOgrafien. 

Prosessen og debatten om fremtidig sykehusstruktur på Helgeland har nå stått på i ca. 25 år, siden midten av 1990-tallet. Styret i Helgelandssykehuset (HSYK) gikk i styremøtet 28/11 inn for ett stort akuttsykehus på Helgeland i «Sandnessjøen med omegn» som en ny fremtidig sykehusstruktur på Helgeland. «Med omegn» her vil si Tovåsen i Leirfjord eller Holandsvika i Vefsn. 

Dette er for det første ikke økonomisk gjennomførbart. Helgelandssykehuset har et budsjett på maksimum 3,5 milliarder i HSYK 2025. Hvis et helt nytt akuttsykehus skal bygges i Tovåsen i Leirfjord må det nærmest bygges opp en helt ny by der, før det så mye kan tenkes på å bygge noe sykehus. Dette er et sted uten infrastruktur som heller ikke har jernbaneforbindelse. Her finnes INGENTING. Inkludert levende mennesker. Bare myr og leire.

Hele budsjettet svies da av på ett sted med ett bygg. Dette vil bli kostnader på 5-8 milliarder kroner. Så mye penger har ikke HSYK til dette. Her må det lånes penger for å få dette realisert. Da er det heller ikke penger igjen i budsjettet til planlagte investeringer i Helgelandssykehuset innenfor psykiatri, prehospitale tjenester, fødselsmedisin eller til nye DMS (distriktsmedisinske senter).

Vertskommunen for sykehuslokalisering må også selv ta alle kostnadene i forbindelse med dette. Alstahaug kommune er på full fart mot Robek-listen. I 2022 kan de være helt blakk. Leirfjord kommune har en anstrengt økonomi med for lite penger i årets budsjett. Vefsn kommune dekker nå inn den økonomiske balansen i budsjettet ved hjelp av fond. Kun Rana av aktuelle vertskommuner har en sunn og solid økonomi med penger på bok.

En slik lokalisering er også i strid med det ufravikelige kravet om 10 minutters responstid ved brannutrykning i lovverket, dimensjoneringsforskriften i § 4.8 i Plan-og bygningsloven. Hverken Alstahaug eller Leirfjord har i tillegg døgnkasernert brannberedskap. Dette er det bare Rana av de aktuelle vertskommunene for sykehus som har.

Hovedargumentet fra sørsiden i helgelandsregionen er at sykehuset må ligge «sør for Korgfjellet». Dette er mest sentralt. Og de fleste innbyggerne på Helgeland bor der. At et sykehus må ligge «sentralt» eller «midt i» en region er ingen selvfølge. Her er det DEMOgrafien som teller. Ikke GEOgrafien. 

Sykehuset i Salten ligger ikke «sentralt plassert» i regionen. Da skulle dette ha ligget i Fauske kommune. Men det ligger i Bodø. Sykehusene i Finnmark er heller ikke plassert «i midten» av fylket. Dette er midt på Finnmarksvidda. Ikke i Hammerfest og Kirkenes, der sykehusene i Finnmark ligger nå i dag. Hvorfor ligger de der de ligger? Er disse sykehusene feilplasserte?

Når konklusjonen er at de fleste i helgelandsregionen bor sør for Korgfjellet så har dette den elementære årsaken at selve fjellet er brukt som målmerke. Ikke kartet. Hvis det legges en linjal over helgelandskartet så blir Mosjøen et slags midtpunkt. Og da bor det over 10 000 flere innbyggere nord i helgelandsregionen enn i sørdelen av den. Dette er også logisk siden 33 % av innbyggerne i regionen bor i Rana kommune og 46 % av dem er bosatte på Nord-Helgeland.

Debattnivået fra sørdelen av helgelandsregionen har vært mye preget av ensidig demagogi, feilaktige påstander og rene konspirasjoner. Både mot HSYK 2025, Helgelandssykehuset og Rana. Styret i Helgelandssykehuset er «korrupt» og «kjøpt og betalt av Rana». Rana har «styrt hele prosessen». 

Lokalpolitikere på Helgeland er et kapittel for seg selv her. Selv om de og sykehusaksjonister ikke har eller skal ha noen som helst innvirkning i slike prosesser siden innføringen av helseforetaksreformen i Norge i 2002. Disse drev undergravingsprosessen av HSYK 2025 så langt at den forrige direktøren i Helgelandssykehuset trakk seg etter å ha blitt nedstemt i sitt eget styre. 

Hele dette lurvelevenet endte opp med at den eksterne ressursgruppen måtte nedsettes for å i det hele tatt og få prosessen på rett kjøl igjen. Og disse miljøene fra sørsiden av Korgfjellet – særlig med de 12 edsvorne ordførerne + en næringsforeningsleder fra Vefsn har fortsatt undergravingen av HSYK 2025 til dags dato. 

Politikere herfra har uttalt at «ranværinger må lide av en spesiell sykdom», at «ranværinger er fanatiske» og at de «hater ranværinger». Er et slikt nivå lokal og fylkespolitikere verdig? 

Hanne Dyveke Søttar fra Vefsn er Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet. Hun har som dette konsekvent fremsnakket sin egen hjemkommune og motarbeidet nabokommunen Rana både i flyplassaken og i sykehusprosessen på Helgeland. Hun toner i tillegg flagget åpent for fullt i disse sakene inne på sin egen åpne facebookside. Her drives det bortimot full saksbehandling. 

Er denne personen skikket til å være Stortingsrepresentant for hele Helgeland og for hele Nordland fylke, som hun faktisk er det?

Hanne Dyveke Søttar er for øvrig jurist av bakgrunn.

Styret i Helgelandssykehuset er i tillegg så geografisk skjevlastet som det er mulig å bli det. Sørsiden av helgelandsregionen er kraftig overrepresentert. Den største kommunen i regionen med nesten 50 % av innbyggerne har to representanter i styret. 

Selve styrevedtaket 28/11 ble ikke gjort med bakgrunn i sykehusfaglige vurderinger, styremedlemmers kvalifikasjoner eller i relevante saksforhold/opplysninger. Dette styremøtet var en ren geografisk lokaliseringsdebatt. Styret i Helgelandssykehuset har i realiteten ingen legitimitet. I jussen er det også noe som heter nullitet. Og om en går styremedlemmer litt nærmere i sømmene så vil det sannsynligvis dukke opp opptil flere bukker og havresekker. 

Dette var tredje gangen styret stemte ned sin egen direktør. At både direktør og styreleder ble nedstemt på styremøtet 28/11 må betegnes som oppsiktsvekkende. Kan Helgelandssykehuset ha et styre med så til de grader mangel på tillit til sin egen administrasjon? Kan et slikt styre være beslutningsdyktig? 

Her bør forvaltningsloven studeres nøye. Så må det eventuelt reises mistillit mot de sittende styremedlemmene til Helse Nord som har oppnevnt disse. De må så i siste instans skifte dem ut ved første og beste anledning.

Den nåværende direktør Hulda Gunnlaugsdottìr og styreleder Dag Hårstad i Helgelandssykehuset har opptrådt saklige og professjonelle i denne prosessen fra første dag av. Disse har vært riktige personer på riktig sted her. Ellers kunne hele HSYK 2025 ha endt opp som en eneste stor tragikomedie for lenge siden.

De endelige avgjørelsene om en ny fremtidig sykehusstruktur for Helgeland i HSYK 2025 skal tas av styret i Helse Nord og til slutt av helseministeren. Forhåpentligvis vil dette bli avgjort på et helt annet grunnlag enn på styremøtet i Helgelandssykehuset 28/11 2019. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse