De siste ti, femten årene av sitt liv var ANCs tillit til Winnie Madikizela-Mandela gjenreist, i den forstand at hun var parlamentsmedlem for partiet, hadde plass i ANCs øverste ledelse og ble tildelt den prestisjetunge Luthuli-ordenen i 2017. I disse dager blir Winnie Madikizela-Mandela minnet over store deler av verden, fordi hun er med i rekken av helter i menneskehetens historie, skriver Randi Rønning Balsvik. Foto fra Wikipedia

Hun blir minnet som en av heltene i menneskehetens historie

Winnie Madikizela-Mandela 1936 - 2018

Bevisstheten om samfunnets urettferdighet bygde seg opp til dimensjoner av raseri.

Winnie Madikizela-Mandela, døde 2. april, 81 år gammel, i Sør-Afrika. Hun hørte til i ledersjiktet av African National Congress. ANC ble stiftet i 1912 med mål om kamp for de svartes rettigheter og verdighet i møte med europeisk maktovertakelse av deres landområder. Organisasjonen holdt fram den karismatiske Madikizela-Mandela som et ansikt utad, som et symbol på sin kamp mot det hvite mindretallets apartheidstyret i landet. I  1973 ble det stemplet av et flertall av FNs land å være en forbrytelse mot menneskeheten. Hun oppnådde berømmelse i det internasjonale samfunnet som knapt noen annen afrikansk kvinne og fikk flere priser, blant annet Robert Kennedys menneskerettspris i 1985, og ble portrettert i filmer.

Hvem var denne kvinnen? Hva hadde formet henne? Hun var født i en liten landsby i 1936, datter av en lærer med en stor barneflokk. Hun opplevde tidlig såret stolthet fordi farens klær og levestandard sto tilbake for det hun så var hvite lærere til del. En av de mange forskjellene mellom hvite og svarte var adgangen til helsetjenester. Hun hadde søsken som døde av tuberkulose og hennes mor døde da hun var ni år gammel. Hun gikk barbeint til skolen mens hvite skolebarn ble kjørt i busser. Hennes far måtte betale for hennes skolegang i overfylte klasserom med jordgulv, mens de hvite gikk på gratis velutstyrte skoler. Bevisstheten om samfunnets urettferdighet bygde seg opp til dimensjoner av raseri.

I 1953 flyttet Winnie til Johannesburg der hun i to år fikk utdanning som sosialarbeider og fikk arbeid på sykehuset i den svarte bydelen Soweto. I 1956 meldte hun seg inn i ANCs ungdomsforbund og et par år senere ble hun gift med den fremste av alle lederne for frigjøring, Nelson Mandela. Det skjedde i den lille metodistkirken på hennes hjemsted i Pondoland. Hun ble aktiv i ANCs Kvinneforbund og deltok i de mange demonstrasjonene mot passlovene, som krevde at svarte skulle bære pass i sitt eget land. Flere måneder gravid ble hun fengslet i enecelle i 30 dager. Den mest kjente og skjellsettende hendelsen for viljen til kamp fant sted i Sharpville, noen mil fra Johannesburg, der politi møtte en fredelig demonstrasjon med skuddsalver og drepte 69 afrikanere. I 1964 ble Winnies mann Nelson Mandela dømt til livsvarig fengsel på Robben Island. En liten stund hvert halvår i 27 år fikk Winnie snakke med sin mann gjennom et vindu i en vegg. De to døtrene fikk ikke se sin far før ti år senere. Ingen barn under 15 år fikk adgang til fengselsøya. 

Winnie Madikizela-Mandela ble forfulgt og forulempet av politiets sikkerhetstjeneste, men fortsatte å bidra til at Nelson Mandelas kamp og skjebne ikke ble glemt, hjemme, og i det internasjonale samfunnet. I 1969 ble hun skilt fra sine barn og arrestert i 17 måneder i henhold til lov om bekjempelse av kommunisme. Hun ble satt i isolat i Pretoriafengslet.  Under ungdoms- og student opprøret i 1976, demonstrasjonene som ble kjent over hele verden, var uttalelser fra Winnie etterspurt. Steve Biko, medisinerstudenten som kjempet for black consciousness, døde i fengselet i 1977 etter å ha vært utsatt for slag i politiavhør. Samme året ble Winnie Madikizela-Mandela arrestert og forvist i åtte år til den lille byen Brandfort langt borte fra sitt hjem i Soweto. I januar 1986 var ekteparet Mandelas datter Zeni på besøk i Norge, invitert av Arbeiderbevegelsens Internasjonale Støttekomité og deres aksjon «Frihet for Sør-Afrika». Under besøket opplyste LO at organisasjonen ville foreslå Nelson og Winnie Mandela som kandidater til Nobels fredspris.

Da Winnie etter midten av 1980-tallet kom tilbake til sitt hjem i Soweto, sluttet aktivistiske ungdommer seg til henne og ble en bråkende type «livvakt». Winnies truende språk når det gjaldt hva som kunne skje med de som lot seg friste til å samarbeidet med sikkerhetspolitiet, avslørte at bruk av vold ikke var henne fremmed. Hun ble anklaget og dømt for indirekte å ha forårsaket drapet på en ung gutt, en dom som etter anke ble frafalt. Senere ble hun også anklaget for økonomiske misligheter, også nå slapp hun fengselsstraff fordi det het at hennes ugjerninger ikke hadde skaffet henne selv gevinst. Hennes oppførsel ble noen ganger ikke sett på som verdig ANC.

Da Nelson Mandela ble løslatt fra fengselet i 1990, sto Winnie som hustru, strålende og vakker, ved hans side. I 1992 ble de separert og senere skilt.

De siste ti, femten årene av sitt liv var ANCs tillit til Winnie Madikizela-Mandela gjenreist, i den forstand at hun var parlamentsmedlem for partiet, hadde plass i ANCs øverste ledelse og ble tildelt den prestisjetunge Luthuli-ordenen i 2017.   

I disse dager blir Winnie Madikizela-Mandela minnet over store deler av verden, fordi hun er med i rekken av helter i menneskehetens historie.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse