Skal et «bygdeopprør» mot hundekjørere være måten å løse utfordringer på i Nordreisa framover? skriver Geir Wang, leder i Nordreisa Hundekjørerlag. Her er han på tur med hundene sine i Reisadalen. Foto: Guttorm Pedersen

Er det virkelig ikke plass til oss også?

Ingen i Norge har vært i nærheten av å sette slike begrensninger på en lovlig aktivitet i forhold til allemannsretten.

Skal Nordreisa være et sted der det er plass til alle? Skal et «bygdeopprør» mot hundekjørere være måten å løse utfordringer på? Nordreisa hundekjørerlag håper befolkningen og ikke minst politikere i Miljø-planutvalget den 23. mai tenker seg nøye om når administrasjonen legger fram en forskrift om å stenge ute en lovlig idrettslig aktivitet, nemlig hundekjøring, både i Kjellerskogen og på Liland. Ingen i Norge har vært i nærheten av å sette slike begrensninger på en lovlig aktivitet i forhold til allemannsretten.

Noen fakta om Nordreisa Hundekjørerlag:

Hundekjørerlaget ble offentlig stiftet i 2007, men har hatt aktiv drift siden 1990 tallet. Hundekjørerlaget er underlagt Norges Hundekjørerforbund som er en del av Norges Idrettsforbund og vi er et idrettslag.

Vi har 33 medlemmer i alderen 2-78 år med tilsammen ca 150 hunder fordelt på medlemmene.

Laget har 10 aktive langdistanse konkurransekjørere som trener for og deltar i Finnmarksløpet, Troms Quest, Beaskadesløpet, Bergebyløpet, Pasvik Trail og Femundløpet.

Vi har også en sprintkjører på internasjonalt nivå som deltar i løp i Europa. Hvert hundespann tilbakelegger mellom 600-800 mil pr år. Ca 200 mil på barmark.

3-4 av våre ivrige ungdommer er i startgropa og jobber mot å få være med på junior løp.

Litt historikk

Det har vært avholdt fem hundeløp i Nordreisa. Det tidligste ble arrangert på 80 tallet, det siste i 2004.  Fire av disse var hundeløp i Reisadalen. Den faste hundekjørersamlingen arrangeres i slutten av oktober i Kjellerskogen. Her samles mellom 15-20 spann og har vært arrangert siden 2007, sist nå i 2018.

Fram til ca 2005 var det mellom 4-5 aktive konkurranse utøvere med hundespann. De siste 15 årene har tallet økt til 10 konkurransekjørere.

I over 25 år det vært vinterløype fra Røyelen til Caravatn som hundekjørerene i Nordreisa har brukt.  I  2014 ble det brått slutt. Det ble fysisk umulig å bruke Røyelmyra. Grunneier sperret løypa på sin nyinnkjøpte eiendom – kjøpt fra Statskog.  Dette er ei løype kjørt opp med hunder, ikke snøscooter.

Barmarkssesongen starter i august, og har siden 1997 vært i Kjellerskogen. Området har crossbane og skytebane som medfølger støy og ble etablert på samme tid.  Vi har brukt gamle skogsveier/slep på Statsgrunn og med en grunneiers tillatelse. Dette ble kartfestet og godkjent av kommunen i 2015.  Bruk av ATV uten tenning på, samt hundevogn er lovlig ferdsel.

Nordreisa kommune har Norges 9. største kommune areal. Hundekjørerlaget vil påstå at kommunen har et av de bedre områdene i Norge å utøve hundekjøreraktiviteter på.  Det er gode høsttreningsmuligheter. Vinteren byr stort sett på lave temperaturer med snø. Vinterløypene i Reisadalen kan trenes på i uansett vær. Vi har nær tilgang til fjellet med mulighet for å kjøre langt på fjellet også takket være scooterløypa til Somas/Guolas.

Landsbyutvikling:

Det er en kjent sak at hundekjøringsaktivitetene ikke er like populære for alle innbyggere i Nordreisa.  Her er et knippe utsagn. Enhver får vurdere hva som er fornuft og hva som kan tilskrives følelser:

- Hundekjøring medfører støy! - Hundene driter ned alle plasser. - Hundene er skremmende fordi de ser ut som ulv. - De bruker ATV ulovlig og lager gjørmespor i Kjellerskogen. -De skremmer sau til fjells. - Hundekjørere gjør det utrivelig for innbyggere i Reisadalen. - Folk får ikke sove om natta. - Lokalbefolkningene kan ikke gå på tur i Kjellerskogen fordi halsende skummende ulver er ute etter folk og dyr. -Hundekjørere tar seg til rette på privat grunn. - Hele verden med hundekjørere blir invitert til kjellerskogen - Bøndene kan ikke drive med utgangersau på vinter når hundekjørere herjer i dalen. - Det er ingen regulering av hvor mange hunder disse hundekjørere kan ha. - Det går utover folkehelsa og kommunelegen må ta affære.  -Hundekjørere kjører ulovlig med ATV og snøscooter. - Hundekjørere tar ikke hensyn ,de bare hevder at de har rett i forhold til allemannsretten. - Bygdebefolkningen må ta sovemedisin samt ta ut sykemeldinger. - Bygdebefolkningen må ta loven i egne hender for å få stopp på hundekjøringa. -Hundekjørerlaget stoppet tilførselsløypa med scooter fra Kjellerhuset til Røyelen. - Hundekjørere skremmer elgen. - Hundekjørere ødelegger Kjellerskogen med søppel. - Hundekjørere kan ikke kjøre på vinterstid  på Kjellersida av elva. - Hundekjørere klipper gjerder og kjører dem ned med ATV. - Hundekjørere har løse hunder i beitesesesongen. - Hundekjørere fordriver beiterettighetene med allemannsretten. - Frekkheter ulovligheter og løgner fra hundekjørere gjør at folk i Reisadalen føler seg trakassert og rettsløse. - Hundekjørere har vandalisert naturen og ødelagt freden til folk i Reisadalen som har bodd der lenge før hundekjørerene var påtenkt.

100 underskrifter fra bygdebefolkningen vil at hundekjøringa avvikles i Reisadalen.

Dette er reelle skriftlige uttalelser fra bygdebefolkningen og i hovedsak med underskrift fra Nordreisa Bonde og Småbrukarlag.

Hundekjørerlaget er de første til å innrømme at ja, det er en del støy.  Ja, det er en arealkrevende idrett/friluftsliv vi driver med. Ja, vi opplever at noen synes vår aktivitet som skremmende. Ja, hundekjørere er også folk og gjør feil. Ja, hundekjørere kan også vise mere hensyn. Ja, hundekjørere har tidligere tatt seg til rette. Ja, det blir gjørmete etter regnvær i Kjellerskogen. Ja, det er vanskelig for saubonde å samle sau når vi trener hundene under sauesankinga. 

Det er også slik at gamle «synder» er vanskelig å tilgi og forfølger hundekjørerlaget. Det er også slik at det blir såre følelser for nærområdet og generasjons bruk av dem.  Det er også slik at hundekjørere er innbyggere i Reisadalen. Det er også slik at feilaktige uttalelser og faktafeil sårer hundekjørere. Det er også slik at når 100 innbyggere i Reisadalen skriver nei til hundekjøring i bygda, så føler vi oss ikke velkommen som innbyggere.  Det er også slik at hundekjørere skulle ønske at vi var foruten denne konflikten i bygda. Det er også slik at hundekjørere ønsker å utøve sin aktivitet/idrett med glede. Det er også slik at ca 120 barn bosatt i Nordreisa kommune vår 2019 har deltatt på hundekjøring i Reisadalen.

Skal et «bygdeopprør» mot hundekjørere være måten å løse utfordringer på i Nordreisa framover? 

Næring og framtid

I dag er det fire næringsutøvere med hundekjøring i Reisadalen. Tre av disse næringsutøverne genererer en omsetning på ca 3 millioner kroner i sesongen 2018-2019.  Den 4. er Tromsø Villmarkssenter som har høsttreningsbase på Liland./Bergskogen   Er det ønskelig med turisme med hund i Nordreisa?

Det er flere unge kommende hundekjørere som bor i bygda. Skal disse møte samme motstand eller skal det tilrettelegges slik at vi kan leve sammen i kommunen?

Tør kommunen tilrettelegge for tomter/fritidsbolig der hundekjørere kan etablere seg eller er det altfor mange allerede?

Skal Nordreisa være et sted der det er plass til alle, også nye aktiviteter som utfordrer tradisjonelle aktiviteter og næringer?

Som en kuriositet i forhold til satsningsområdene i kommunen, angående kultur-næring, er verdens mest kjente kven hundekjører. Det er Leohnard Seppala.

Statskog, etter mye press fra kommunen, vil åpne opp for bruk av Tørfossmoen, noe Hundekjørerlaget selvsagt setter pris på.  Området er i dag ikke tilrettelagt, og det må lages nye løyper og tilpasses vår bruk.  Arbeidstid og økonomi for nye traseer vil ta en del år, jfr. Spillemiddelsøknader  som oftest har en horisont på 4-6 år. Etter erfaringene med Bergskogen og motstanden der, er ikke Tørfossmoen en realitet før alle parter er enige. Det å lage en forskrift før alternativene formelt er på plass er spenstig.

Til politikerne:

Hundekjørerlaget håper befolkningen og ikke minst politikere i Miljø-planutvalget den 23. mai tenker seg nøye om når administrasjonen legger fram en forskrift om å stenge ute en lovlig idrettslig aktivitet, nemlig hundekjøring, både i Kjellerskogen og på Liland. Ingen i Norge har vært i nærheten av å sette slike begrensninger på en lovlig aktivitet i forhold til allemannsretten.

Alternativet i praksis er da å avslutte næringsvirksomhet med hund i Kjellerskogen, Tromsø Villmarkssenter må avvikle sin høsttrening, og flere hundekjørere må avvikle hundeholdet, nettopp slik 100 innbyggere i Nordreisa kommune ønsker. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse