Annonse
Hurtigruten-kommunikatørenes råd kan ha hatt potensielt livstruende konsekvenser – intet mindre! skriver Kjell Arne Røvik. (Foto: Torgrim Rath Olsen)

Hurtigrutens livsfarlige maskerade

Denne saken gir et særs interessant innblikk i noen av de redskaper som moderne kommunikasjonsfolk har i verktøykisten sin. Øverst i denne ligger gjerne «beauty-bag’en» - sminkeveska.

Hurtigrutens håndtering av smitteutbruddet på skipet «Roald Amundsen» har i løpet av det siste døgnet skapt hoderysting – men mest av alt intens forbannelse, så vel innenlands som utenlands. Saken har i dag tatt en dramatisk vending etter at Nordlys avslørte at Hurtigrutens kommunikasjonsavdeling har vært aktivt involvert i forsøk på å hindre at riktig informasjon kom ut til offentligheten – men fremfor alt; at avdelingen har vært særlig virksom for å hindre at de det gjaldt som mest for – passasjerene – skulle bli informert om at de befant seg på et skip med livsfarlig corona-smitte. Forskning viser at kommunikasjonsavdelinger er av de aller raskest voksende komponenter i moderne organisasjoner internasjonalt. Det er stort sett bare helt spesielle organisasjoner som ikke har en kommunikasjonsenhet (blant de få er for eksempel Hells Angels). 

De mange og særdeles taleføre representanter for kommunikasjonsbransjen ynder å legitimere sin virksomhet med at de er soldater i sannhetens tjeneste og grunnleggende opptatt av å gi korrekt og nok informasjon. Men de profesjonelle kommunikatørenes håndtering av corona-smitten på Hurtigruteskipet Roald Amundsen gir sannsynligvis et langt mer «sant» bilde av hvordan denne profesjonen forholder seg til det som er sant og det som er løgn eller planmessig tilbakeholdt informasjon. Denne saken gir et særs interessant innblikk i noen av de redskaper som moderne kommunikasjonsfolk har i verktøykisten sin. Øverst i denne ligger gjerne «beauty-bag’en», - sminkeveska. Det var denne veska kommunikatørene i Hurtigruten hadde stukket hånden ned i da de prøvde som besatt å få helsemyndighetene i Hadsel til å legge et tykt, dekkende lag med sminke over det faktum at corona-pasienten der i kommunen mest sannsynlig var blitt smittet om bord på MS Roald Amundsen. Kravet fra kommunikatørene var at ordet «hurtigrute» for Guds skyld ikke måtte nevnes i offentliggjøringen fra Hadsel. Også antydningen om at vedkommende corona-syke passasjer var smittet i et «reiseselskap» ble det lagt tre lag med retusjerende mascara over.  

Men dette var ikke nok maskerade, skulle det vise seg. For jo nærmere Tromsø skipet kom på fredag, jo mer ble det klart at man hadde å gjøre med tung coronasmitte om bord. Da måtte kommunikatørene stikke hånden lenger ned i verktøykisten – helt ned til der de tyngste men også de mest risikable «verktøyene» lå. Bruken av disse kom til uttrykk særlig på to måter. For det første måtte man hindre at det kom ambulanser fra UNN til kaia for å hente de syke. «Løsningen» var å sende de syke med drosjer til UNN. Da hindret man oppstuss og oppmerksomhet. At kommunikasjons-grepet utsatte intetanende drosjesjåfører for potensielt livstruende smitte, fikk stå sin prøve. Så tok man frem hovedgrepet; man lot være å fortelle passasjerene om at de befant seg på et smittebefengt skip og at alle – i prinsippet – var klart eksponert for et livstruende virus. Siste akt kom da skipet ble tømt for passasjerer i løpet av 45 minutter. 

Vi vet ikke om kommunikatørene var fornøyd med sin innsats da et drøyt hundretalls intetanende passasjerer vandret opp fra Prostneset, der noen dro til Jekta, til kafeer, tok bussen, eller Fjellheisen, kanskje besøkte gamle besteforeldre på sykehjem, osv. Det vi imidlertid vet med sikkerhet, er at kommunikatørenes råd kan ha hatt potensielt livstruende konsekvenser – intet mindre!

Jeg har forsket og publisert en del om den moderne kommunikasjonsbransjen – og slutter aldri å fascineres over hvor lett mange ledere og styrer i moderne organisasjoner tar på den risikoen de utsetter egen virksomhet for ved å åpne opp for de profesjonelle kommunikatører. Det er nemlig nesten uten unntak slik, at dersom offentligheten blir oppmerksom på at en sak er håndtert ved hjelp av profesjonelle kommunikatører, så har det svært ofte en klar de-legitimerende effekt. Ingen liker et budskap eller en beslutning som man får vite er blitt planmessig sminket – ofte mot god betaling. Dette er også særs tydelig demonstrert i saken med coronasmitten på Roald Amundsen. Da den dyktige Nordlys-journalisten Eskil Mehren i ettermiddag publiserte mailvekslingen som klart viser kommunikatørenes innsats for bevisst tildekking av fakta, tok saken en dramatisk vending.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse