Før vi kan sette opp HV-avdelingene, landstyrkene – og ikke å glemme sjømilitært forsvar – så kreves det et totalt annet forsvar enn det LTP’en legger opp til. Det såkalte høyteknologiske bevegelige forsvar basert i Midt-Norge er og blir en illusjon slik som geografi og klima nå en gang er her nord, skriver Einar Sørensen. Foto: Forsvaret

HV-soldat Sandra Borch på krigsstien

Den største utfordringen for stortingspolitikerne  er å innse at vi er ganske enkelt nødt til å ny-orientere oss både hva gjelder NATO og spesielt USAs rolle – og med  behov for en helt ny forsvarsplan som må omfatte nordområdene.

«Klar til kamp for Nord-Norge!» skriver stortingsrepresentant Sandra Borch fra SP i Troms. Det er vel like før hun ifører seg en HV-uniform og ber om å få tildelt en AG-3 til hjemmebruk. Hun  skal imidlertid ha ros for å være blant de meget få stortingsrepresentanter fra Troms og Nord-Norge som tør å tale stortingsflertallet rett imot når det gjelder forsvaret i Nord-Norge.

Men det blir lite forsvar av noen HV-styrker her og der, nye panservogner og helikopter-styrke på Bardufoss. Bevares – dette er viktige saker, men hun forholder seg kun til eksisterende Langtidsplan for Forsvaret (LTP) – som dessverre har bidratt til den sørgelige situasjon at de viktigste delene i forsvaret i Nord-Norge er bygget ned eller fjernet av Stortinget.

Nord-Norge er pr i dag  et sikkerhetspolitisk tomrom som er en slags lavthengende frukt som bare venter på å bli plukket av en aggressor. Ikke har vi et troverdig luftforsvar, sjø- og kystforsvaret er forsvunnet – og hvordan skal man komme landsdelen til hjelp på skikkelig vis med havner som egner seg for mottak av hjelp utenfra? Styrker må krysse store havstrekninger uten tilstrekkelig beskyttelse og ingen vet om de havner vi hadde tidligere, vil fungere i dag som mottak for tropper med tungt utstyr. Det er lenge siden noen øvet landsetting her nord.

Så Sandra, dine HV-styrker og noen nye panservogner vil være ille ute fordi vi ikke har luft-herredømme i nord dvs. aktive flyplasser som Bardufoss, Andøya og Bodø. Før vi kan sette opp HV-avdelingene, landstyrkene – og ikke å glemme sjømilitært forsvar – så kreves det et totalt annet forsvar enn det LTP’en legger opp til. Det såkalte høyteknologiske bevegelige forsvar basert i Midt-Norge er og blir en illusjon slik som geografi og klima nå en gang er her nord.

Den største utfordringen for stortingspolitikerne  er å innse at vi er ganske enkelt nødt til å ny-orientere oss både hva gjelder NATO og spesielt USAs rolle – og med  behov for en helt ny forsvarsplan som må omfatte nordområdene.

Dette kan vi kun løse med et mye tettere samarbeid med naboene Sverige, Finland og så de europeiske medlemmene av NATO. Disse landene har innsett at de må selv sørge for egen sikkerhet i samarbeid med sine naboer. Derfor har vi nå fått en «European Defence Union» som skal være operativ innen 2025, innenfor rammen av NATO.

Men siden hele 22 av EUs medlemsland også er medlemmer av et NATO med 29 medlemmer, er det lett å se den sterke europeiske dominans i et NATO som USAs president har erklært sin sterke misnøye med samtidig som han har erklært krig mot europeisk samarbeid i EU, som han helst ser oppløst.

Dette scenario ble av EU allerede forutsatt tidlig i 2017 i og med etableringen av PESCO (Permanent Structured Cooperation) med eget europeisk «sikkerhetsråd» i Brussel. Aller øverst står integrert samarbeid mellom statene om hjelp i tilfelle krig eller krise. Først på oppgave-listen står militær mobilitet, dvs. rydde av veien særnasjonale regler som kan hindre bruk av egne havner, veier og jernbanesystemer for transport av tungt utstyr og tropper.

Dette er rent defensivt og ikke offensivt. Europa ønsker ikke å angripe noen.

Norge må delta i denne nyorienteringen, og  vi behøver ikke en gang gå i gang med en ørkesløs debatt om norsk EU-medlemskap. Vi kan gjøre som Storbritannias statsminister Theresa May som har bedt om at UK knyttes til Europa med en egen sikkerhets-avtale selv om Storbritannia trer ut av EU i mars 2019. I Norge bare mumler statsminister og forsvarsminister om den europeiske dimensjonen. Den må helt på topp i debatten!

Med en slik avtale vil Norge plutselig være på linje med våre nordiske naboer og vi kan begynne å tenke på en helt ny måte et regionalt forsvar enn i dag.  For første gang i historisk tid er det mulig nå å bygge opp et nordisk forsvarssamarbeid av stater både innenfor og utenfor NATO.

Både Sverige og Finland innser klart den verdi Nord-Norge har for dem. I tilfelle krise forutsetter våre naboer at hjelp og forsyninger må komme sjøveien til havner spesielt i Nordre Nordland og Troms.

Av samme grunn foretrekker således det finske beredskapsapparatet og forsvarssystem en jernbane fra Nord-Norge via Kiruna til Nord-Finland – fordi denne er mye mindre utsatt enn for eksempel en arktisk jernbane fra Kirkenes til Rovaniemi. Samme tenkning er det i Sverige. Havnene i Tromsø, Harstad og Narvik er kritisk viktige for Sverige og Finland som innser at Østersjøen er uhyre utsatt og innebærer en altfor stor risiko for forsyninger utenfra. Nord-Norge er det eneste alternativ.

Det er disse perspektiver forsvarspolitikerne må våge å ta opp i høst. Hvor utsatt vi virkelig er i Nord-Norge, ser vi også ved at fregatten «Helge Ingstad» havnet i fjæra utenfor Bergen. Dermed mistet det norske sjøforsvaret 25 prosent av sin fregattstyrke – og er det noen del av kyst-Norge som vil merke dette mer enn andre, så er det i nord. Så sårbare er vi blitt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse