For å få mest mulig oppslutning om vern så er det fornuftig å informere, å legge til rette for bærekraftig bruk av arealet og ikke minst – få folk som tradisjonelt har brukt og høstet av dette arealet, med på laget, skriver stortingsrepresentant Ingalill Olsen (Ap).

Hva betyr forslaget om vern av Lopphavet for berørte kommuner og fiskere?

Åpent brev til klima- og miljøminister Ola Elvestuen

15. november hadde jeg en interpellasjon i Stortinget for å få svar på hva det foreslåtte omfattende vernet av Lopphavet ville bety for kommunene og de som fisker i området. Jeg fikk ikke svar på noen av mine spørsmål, og sender derfor interpellasjonen ut som et åpent brev slik at klima- og miljøminister Elvestuen kan svare på det befolkningen lurer på.

I Store Norske leksikon kan vi lese at Lopphavet er et åpent havstykke mellom Fugløya og Arnøya i Troms og Sørøya i Finnmark som strekker seg over ca 70 km, og et av de mest værharde strøkene langs leia nordpå.

Store deler av dette området er foreslått som marint verneområde. Ved utvelgelse ble særegenhet og representativitet, sett i forhold til regioner og kyststrekninger, vektlagt. Lopphavet ligger under vernekategori «åpne kystområder». Følgende vernetiltak og referanseområder er plukket ut i forslaget om vern av deler av Lopphavet:

  • Korallrev
  • Rekefiske
  • Snurrevad
  • Vannkvalitet

Arealet som er tilrådet vernet fra Fylkesmannen i Finnmark utgjør til sammen 3045 km2, hvorav de angitte referanseområdene utgjør en meget liten andel. Vernet gjelder i 200 år.

Med dette bakteppet er det nødvendig at de fiskerikommunene og fiskerinæringen som omfattes av dette vernet får klargjort hva dette medfører for fiskeriinteressene og bruk av kystlinjen i berørte kommuner.

Området berører fire fiskerikommuner: Alta, Loppa, Hasvik og Hammerfest kommune. Disse kommunene har alltid brukt og høstet fra dette havområdet.

Kommunene har etterspurt, men ikke fått svar på hva et vern i det foreslåtte omfanget vil medføre av endringer for bruk av området. Naturlig bruk av sjøareal og kystlinja i og rundt Lopphavet er bygging av kaier, og naust, utdyping og mudring av havner, bygging av moloer og bølgevern. Videre har norske myndigheter lagt opp til en stor økt vekst av norsk havbruk, noe som krever sjøareal av betydelig størrelse.

Det er nødvendig at miljøvernmyndighetene klargjør om disse naturlige fiskeriaktivitetene knyttet til fiskerinæringa i området vil kreve dispensasjon for ethvert tiltak, på grunn av vernestatusen for Lopphavet.

Helt konkret ønsker jeg svar på følgende enkle spørsmål:

  • Vil redskapet snurrevad bli forbudt i det vernede området?
  • Vil aktive redskaper som trål og not bli forbudt brukt i verneområdet?
  • Vil det bli mulig i framtiden å høste skjell, tang eller tare i det vernede området?
  • Vil det kunne bli begrensinger av bygging av kaier og naust i de kommunene som grenser til verneområdene?
  • Vil det bli mulig å mudre og utdype tilstøtende havner til verneområdet?
  • Vil det bli mulig med oppstart av havbruk i det vernede området?
  • Er det mulig å foreta tekniske tiltak/små inngrep, samt legge kabler og rør i verneområdet?
  • Vil ett eller flere av disse, for en kystkommune naturlige aktiviteter, kreve søknad om dispensasjon fra vernemyndighetene?

De aktuelle kystkommunene er organisert i Vest-Finnmark regionråd. Regionrådet har forståelse for at Norge har internasjonale forpliktelser til å verne et representativt utvalg av norsk natur, for kommende generasjoner, men de kan ikke akseptere at 3045 km2 av Lopphavet skal vernes for å innfri disse forpliktelsene.

Vest-Finnmark regionråd ønsker å bidra til gjennomføring av vern av viktige havområder knyttet opp mot de foreslåtte referanseområdene. Regionrådet foreslår derfor vern av ca halvparten av det opprinnelige området.

Dette forslaget ivaretar referanseområdene for de utvalgte vernetiltakene, både vannkvalitet, korallrev, snurrevad og reketrål. Vest-Finnmark regionråd viser med dette vedtaket vilje til å ta sin andel av det nasjonale marine vernet.

Jeg leser Vest-Finnmark regionråds holdning som positiv til vern, men med et klart behov for å avklare bruken av dette området. Det beste vernet av et område er fornuftig bruk! Gjennom gode og avklarende prosesser mellom myndigheter og brukere vil befolkningen fortsatt høste av sine naturressurser og bidra til verdiskaping i Norge.

Kommunene Alta, Hasvik, Loppa og Hammerfest har krav på at det informeres grundig om tidsperspektivet for endelig vedtak og når kommunene blir informert om konsekvensene for hver enkelt kommune.

For å få mest mulig oppslutning om vern så er det fornuftig å informere, å legge til rette for bærekraftig bruk av arealet og ikke minst – få folk som tradisjonelt har brukt og høstet av dette arealet, med på laget.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse