Problemet med Hareides analyse er at han har startet med konklusjonen og deretter søkt argumentene. Motargumentene til at KrF bør skifte side hopper han lett over, skriver Jonas Stein. Foto: Vidar Ruud, NTB Scanpix

Hva betyr mest for KrF-velgerne?

Men den store vinneren av de kristenkonservative stemmene kan fort bli Frp og Sylvi Listhaug.

Knut Arild Hareide kan ha rett i at KrF i flere saker vil kunne komme til enighet med Ap og spesielt Sp, men spørsmålet er om det ikke er andre verdispørsmål som betyr mest for mange av velgerne til KrF?

KrF er i en fryktelig vanskelig situasjon. En nedadgående trend fra 1997 kulminerte i fjor høst med partiets dårligste valg siden 1945 og det var så vidt de kom seg over sperregrensen på 4 prosent. I følge velgerundersøkelsen mistet partiet hovedsakelig velgere til Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. KrF er i dag i en slags mellomposisjon til dagens regjering (Høyre, Frp og Venstre) og det skaper lekkasje til både høyresiden og venstresiden. De må rett og slett velge side. Partileder, Knut Arild Hareide, har gjennom sin bok og landsstyretale argumentert for at partiet bør søke samarbeid med venstresiden og for første gang i partiets historie gå inn i en regjering ledet av Arbeiderpartiet. Han mener at dagens regjering og spesielt Frp står langt unna KrF politisk, og at partiet heller bør søke samarbeid med Sp og Ap.

Problemet med Hareides analyse er at han har startet med konklusjonen og deretter søkt argumentene. Motargumentene til at KrF bør skifte side hopper han lett over. For det første, så er det ikke noe stort krav blant KrFs velgere om å skifte regjering. På VGs statsministermåling i august svarer 60 prosent av KrFs velgere at de vil ha Solberg. 22 prosent foretrekker Støre. Sakene som plager Hareide er Frps primærstandpunkt rundt aktiv dødshjelp, søndagsåpne butikker, kutt i støtte til trossamfunn og bistandsbudsjettet. Men de sakene er ikke en del av den politikken som føres av Solberg-regjeringen.

For det andre, så kan man stille spørsmål ved om hvor viktig mange av sakene som Hareide mener det vil være lettere å finne enighet med venstresiden, egentlig er de som betyr mest for KrFs velgere? Han har nok rett i at en del av sakene som innebærer en kombinasjon av økt skatt til økt barnetrygd, økt bistand, mer distriktspolitikk, økt engangsstønad ved fødsel, gratis barnehage fra tredje barn og økt bemanning på sykehjem, vil det være enklere å få til med venstresiden, men er det det som betyr mest for KrFs velgere? En av de virkelig store seierne til KrF ved fjorårets statsbudsjett var at kommer nesten 2 milliarder til en ny lærernorm. Den store seieren har gitt null effekt for partiet på meningsmålingene i etterkant.

Mange av KrFs velgere er nok opptatt av mer penger til disse sakene, men det er nok av partier i norsk politikk som vil ha mer bistand eller økt barnetrygd. KrFs hovedrolle i norsk politikk har vært å mobilisere velgere som vil ivareta kristne verdier. For dem er saker som reservasjonsrett for leger, KRLE-fag, eggdonasjon, tvillingabort, skolegudstjeneste, regnbueflagg på rådhuset i Tromsø og Israel-politikk ikke små saker. Disse typer verdisaker er hovedgrunnen til at mange av KrFs velgere stemmer som de gjør og at de foretrekker borgerlige regjering, som i mye større grad har gitt KrF seiere på disse områdene.

Hovedmotstanderen i spørsmål rundt abort, felles ekteskapslov, KRLE-fag, Israel osv har vært SV, og i litt mindre grad Arbeiderpartiet. Det er nok grunnen til at det i følge tall fra Norsk Medborgerpanel er kun 13 prosent av KrFs velgere som liker partiet SV. Da Jens Stoltenberg skulle danne den rødgrønne regjeringen med Ap, Sp og SV måtte han på forhånd, for å få overbevist egne velgere og tillitsvalgte, ha en avklaring om hvilken politikk de tidligere hovedmotstanderne skulle ha på NATO og EU. Det er overraskende at Hareide, hverken på forhånd eller i etterkant av talen sin, ikke har gjort noe for å adressere de betente verdispørsmålene mellom KrF og SV/Ap.

Så er det selvsagt KrF-velgere som ikke er så opptatt av disse verdispørsmålene, og det er også blant KrFs velgere mange som misliker Frp (nesten like mange som misliker SV). Knut Arild Hareide får håpe på at det er nok velgere som er opptatt av økt skatt til økt bistand, barnetrygd osv, men også såpass opptatt av kristne verdier at de velger KrF fremfor Ap, SV, MDG, Rødt eller Sp. Spørsmålet er om det er mange nok til å berge partiet over sperregrensen ved valget i 2021?

For hvis KrF går over til venstresiden vil det nok føre til at en god del tidligere velgere og tillitsvalgte forlater partiet. Tidligere nestleder Inger Lise Hansen har allerede annonsert at hun ikke lengre vil stemme på partiet dersom de samarbeider med venstresiden. Hun ligger nok Høyre nærmest, mens en del på Sør-Vestlandet trolig vil gå over til Partiet De Kristne. Men den store vinneren av de kristenkonservative stemmene kan fort bli Frp og Sylvi Listhaug. Hun har allerede gjort et stort poeng av at hun går med kors rundt halsen og har også frontet forslag om obligatorisk skolegudstjeneste. Hennes kamp for «norske verdier» kan fort bli en kamp for «norske kristne verdier».

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse