Annonse

Hva du bør vite om flokkimmunitet

I debatten omkring  strategien for å bekjempe koronaepidemien dukker det til stadighet opp et argument om at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt og tryggere for alle på lang sikt å satse på å utvikle tilstrekkelig immunitet i befolkningen til at epidemien vil dø ut av seg selv. Denne argumentasjonen  gir inntrykk av at vi har et valg mellom slik stabil flokkimmunitet og en tilstand av kunstig og ustabil undertrykking av epidemien, der denne kan blusse opp igjen ved den minste slakking på smitteverntiltakene. Dette er imidlertid en stor misforståelse.

Den grunnleggende dynamikken i utviklingen av en epidemi kan beskrives ved en enkel matematisk modell som er styrt av en parameter R0 som kalles det basale reproduksjonstallet. De fleste har nå fått med seg at dette tallet måler det gjennomsnittlige antall individer som blir smittet videre av en smitteførende person gjennom sykdomsforløpet. Det er imidlertid poeng her som nesten alltid glemmes i formidlingen, nemlig at R0  måler antall personer som blir smittet i en hypotetisk befolkning der alle er mottakelige for smitte, altså der ingen er syke, døde eller immune.  Dette tallet bestemmes av smitteegenskapene til viruset, lengden av den smittebærende perioden og smitteatferden i befolkningen. Det er bare den siste faktoren vi kan gjøre noe med som samfunn for å redusere R0 .

Det som faktisk bestemmer om epidemien fortsetter eller brenner ut er ikke R0, men det effektive reproduksjonstallet RE. Dette tallet er R0  multiplisert med andelen M av befolkningen som fortsatt er mottakelige for smitte. Hvis for eksempel R0=2, men mindre enn halvparten av befolkningen er mottakelige (M er mindre enn 0.5) , så vil RE = R0 x M være mindre enn 1, og epidemien vil dø ut. Når RE går fra å være  større enn 1 til å bli mindre enn 1, så har vi oppnådd flokkimmunitet. Andelen 1-M av befolkningen som da er blitt immune (eller er syke eller døde) kan beregnes fra den matematiske modellen og avhenger av R0. Denne avhengigheten kan framstilles som en graf som er gjengitt i figuren.

Vi ser at hvis R0=1, så vil ikke epidemien utvikle  seg, og vi har flokkimmunitet uten at noen må gjennomgå sykdommen og bli immune. Folkehelseinstituttet har tilsynelatende tatt utgangspunkt i tall fra Kina, og antatt at R0=2.4 for COVID-19 før tiltakene ble satt i verk 13. mars. Hvis det skulle være korrekt, ser vi fra kurven at 88% av befolkningen måtte bli infisert for å oppnå flokkimmunitet uten tiltak for å redusere R0. Mine egne analyser med denne modellen, kalibrert opp mot dødstall og antall innleggelser i sykehus, indikerer R0=1.75 før 13. mars. Det er ikke urimelig at tallet er langt lavere enn i Kina gitt vår lavere folketetthet og  demografiske forhold. Med denne verdien for R0 gir grafen at 71% av befolkningen må smittes (eller vaksineres) for å oppnå flokkimmunitet uten tiltak.

Det viktigste vi ser fra denne grafen er imidlertid at jo lenger ned mot 1 vi klarer å presse R0, jo færre av oss må bli infisert for å oppnå flokkimmunitet. Og klarer vi å få R0 lavere enn 1 ved hjelp av varige endringer i måten vi lever på, så vil flokken vår være immune mot denne sykdommen uten at noen flere trenger å bli syke og uten at vi trenger å introdusere vaksine.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse