Annonse
En lederartikkel i Nordlys og uttalelser i et portrettintervju med ordfører Kristin Røymo har gjort Jan-Thore Lockeertsen betenkt i forhold til Tromsø kommunes omsorgstjenester.

Hva er det du sier, ordfører? En utfordring til offentlig diskurs.

Hva mener du ordfører, når du sier: "Tiden er kommet for andre svar enn dagens struktur og forventninger"?

To medieoppslag i Nordlys  har gjort meg betenkt. I det første er det Nordlys redaktør som skriver: ”Det har spredt seg en forventning om at alle velferdstiltak skal finansieres av kommunekassa (på nett 13.10.16). Ikke før hadde det fått et tilsvar, før ordfører Røymo i et portrettintervju med Nordlys, uttaler: ”Folk har forventninger som ligger dypt inn i sjela om at kommunen skal fikse alt” (15.10.16). Både ordfører og redaktør tar så opp samarbeid med pårørende når en pasient ikke lenger kan ta vare på seg selv.

Jeg tror ingen pårørende har noen annen forventning til kommunen enn at den i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven ”forebygger, behandler og tilrettelegger for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne”.  Med andre ord, den dagen vi eller vår pårørende ikke lenger makter å ta våre på oss selv (egenomsorg), så har vi et sikkerhetsnett i en kommune med faglærte sykepleiere og helsefagarbeidere som sammen med fysio- og ergoterapeuter, tilrettelegger  for at vi skal kunne bo hjemme. Eller bidrar med institusjonsplass den dagen grensen for hva som kan tilbys av sykepleie i vårt hjem, er nådd.

Familiemønstret i Tromsø kommune er lik det vi finner i andre bykommuner.  Det er mange ene-familier. Det er en høy sysselsetting av begge kjønn. I tillegg er det et økt press på å forlenge den yrkesaktive alder. Den tid da mamma var hjemme og tok seg av barna til de flyttet hjemmefra og så var klar til å konverteres til hjemmesykepleier når bestefar i en alder av 70 år ble liggende pleietrengende på ytterloftet, er forbi. I dag må mamma selv belage seg på å være i lønnet arbeid til hun er 70 år. Da er bestefar blitt 90 og vil trenge mer omsorg enn datteren kan gi.

At helse- og omsorg i Tromsø kommune har utfordringer for å kunne nå kravene i helse- og omsorgstjenesteloven, det vet jeg fra oppslag om både manglende institusjonsplasser og mangelen på sykepleiere til å i vareta omsorgsoppgaver som mamma (mer eller mindre pålagt) hadde i en forsvunnen samfunnsstruktur. Men viljen til å arbeidet mot å nå kravene i helse- og omsorgstjenesteloven, har jeg ikke tvilt på. Nå undres jeg og spør: Hva mener du ordfører,  når du sier: ’Tiden er kommet for andre svar enn dagens struktur og forventninger’?  Er det dagens forventninger til oppfyllelse av kommunens lovpålagte oppgaver, eller er det samfunnsstrukturen du mener må endres?

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse