Samfunnet er i kontinuerlig endring, og den teknologiske utviklingen går stadig fortere. Dette påvirker også politiets arbeid. Publikum er mer digital, og dermed må politiets oppgaveløsning bli mer digital, skriver Ole B. Sæverud - som et av flere eksempler på hvordan et samfunn i endring påvirker også politiets arbeid.

Hva er egentlig en del av politireformen?

Det er samtidig åpenbart at politiet også påvirkes av en rekke forhold som ikke har noe med reformen å gjøre, men som i debatten fort knyttes til politireformen.

Det er for tiden mange diskusjoner om hvilke tjenester politiet leverer, og hvordan det går med gjennomføringen av politireformen. Som samfunn er det viktig at vi har en debatt om politiet, og for oss som arbeider i politiet er det viktig å bli stilt krav til.

Selv om ikke alle er enige i de grepene som er tatt i reformen, er det ingen tvil om at den er omfattende og at det vil ta noe tid å få effekt av alle de endringene vi gjør. Det er samtidig åpenbart at politiet også påvirkes av en rekke forhold som ikke har noe med reformen å gjøre, men som i debatten fort knyttes til politireformen. Det kan derfor være greit å rydde litt opp i hva som ikke er en del av reformen, ikke for å dempe diskusjonene men for kanskje å unngå noen misforståelser. Ingen diskusjoner er tjent med misforståelser.

Dette er derfor en kortfattet gjennomgang av viktige forhold som påvirker politiet, men som ikke er en del av politireformen:

Samfunnet er i kontinuerlig endring, og den teknologiske utviklingen går stadig fortere. Dette påvirker også politiets arbeid. Publikum er mer digital, og dermed må politiets oppgaveløsning bli mer digital. Et mer digitalisert samfunn, er i en del sammenhenger også et mer sårbart samfunn. Det åpner for nye former for kriminalitet, samtidig som det gir nye muligheter til å finne bevis i saker vi etterforsker. I et digitalt samfunn er det også en økt forventning til at politiet evner å levere flere av våre tjenester digitalt.

Tørkeperioden på Østlandet, og jordskred på Svalbard er gode eksempler på hvilke utfordringer klimaendringer vil gi oss. Været blir villere og våtere fremover, som igjen vil øke antall episoder med ekstremvær. Dette er situasjoner som vil kreve innsats fra blant annet politiet.

Antallet volds- og overgrepssaker mot barn som etterforskes av politiet har økt enormt de siste ti årene. Årsaken er kunnskap om hvor skadelig det er, og en oppvåkning i samfunnet om viktigheten av å ta disse sakene på største alvor. Dette er utrolig viktig, men også svært ressurskrevende. Politiet sliter rett og slett med å holde tritt med utviklingen, selv om det er bevilget stadig mere penger til fagområdet.

De siste årene har terrortrusselen økt, og dermed også debatten om hva vi som samfunn bør gjøre og ikke gjøre for å møte denne trusselen. Utviklingen påvirker politiet på mange måter. I denne sammenheng er det tilstrekkelig å nevne debattene rundt bevæpning, objektsikring, beredskapssenter og responstid.

Avbyråkratisering og effektiviseringsreformen (ABE) påvirker alle deler av offentlig sektor. Rasjonale for en slik reform antas kjent, og er ikke gjenstand for debatt her. Som nevnt er det viktig at det stilles krav til politiet, og reformen forutsetter at vi effektiviserer oss. Det er krevende for en organisasjon, både å omstille seg, og ta ut effektiviseringsgevinster samtidig. Det er heller ikke alle tiltak som er like populære blant våre ansatte. ABE-reformen, og Nærpolitireformen faller sammen i tid, men har for øvrig ingen ting med hverandre å gjøre.

ICAO er den FN-organisasjonen som stiller krav til sivil luftfart, herunder hvilke krav som skal stilles til internasjonale reisedokumenter. I prinsippet er det de som avgjør hvilke krav som skal stilles til norske pass for at disse skal være gyldige reisedokumenter utenfor Norge. Kravene er ambisiøse, og påvirker hvor og hvordan politiet skal levere pass til publikum, og hvilken kompetanse de ansatte hos oss må ha.

Alt dette er beslutninger eller utviklingstrekk som påvirker de oppgaver politiet skal løse, og hvordan de må løses. De har imidlertid det til felles at de i seg selv ikke er en del av politireformen.

I reformen gjør vi imidlertid mange grep som vil gjøre politiet bedre egnet til å løse disse utfordringene enn vi ellers ville vært. Sterkere strategisk styring, en velfungerende nasjonal politiledelse, politidistrikt med handlingsrom til å prioritere, strukturert samarbeid med lokalsamfunn og en bedre utnyttelse av digitale løsninger, er alle viktige deler av reformen. De bidrar til at vi kan prioritere overgrepssaker mot barn høyt nok, at vi forbereder oss så godt som mulig til den videre teknologiske utviklingen og at vi er så godt forberedt som vi kan være hvis terrortrusselen igjen øker.

Disse faktorene er altså ikke en del av reformen, men vi mener reformen setter oss i stand til å løse dette på en bedre måte enn før. Samtidig er det ingen tvil om at vi fortsatt vil måtte prioritere våre ressurser, og at det i disse valgene er mye som både kan og bør diskuteres.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse