Annonse

Hva med en hestekur for oss denne gangen?

Milløbevegelsen har lenge vært enige om det meste. Nå er vi vel på vei inn i en fase hvor et stort flertall i befolkningen er enige om at noe må gjøres, men uenige om hvordan. Miljøbevegelsen tvinges ut av rollen som en uangripelig «varsler» til selv å måtte tenke gjennom konkrete løsninger og hvilke prinsipper som skal ledsage slike løsninger. 

I et tidligere innlegg angående Nussir-saken argumenterte jeg mot Røe Isaksens oppfatning om at miljøbevegelsen bør si ja til konsesjon i Repparfjord fordi kopperet bidrar til det som er nødvendig for å få til det grønne skiftet. Jeg argumenterte for en «ny» næringspolitikk der beregning av effektivitet inkluderer de reelle kostnadene som påføres natursystemer og allmenninger. Dette er på ingen måte en ny tanke, men den har fått ny aktualitet.

I et innlegg i Nordlys 25.02 forsvarer Kristoffer Rypdal Røe Isaksens nærings- og miljøpolitiske tenkning. Rypdals påstand er at et grønt skifte vil være umulig uten «å gjennomføre naturinngrep som noen grupper av mennesker vil oppfatte som uakseptable»….» Det grønne skiftet vil være en skikkelig hestekur der vi må tåle noen bivirkninger for å redde livet til pasienten». I lys av dette hevder Rypdal at jeg representerer en tenkning som ender opp med å tro på at planeten kan reddes ved bruk av varme hender.

Her misforstår Rypdal mitt argument. Jeg argumenterer ikke for at vi skal slutte å drive næringsvirksomhet, «bare» at den skal koste mer. Rypdal forutsetter at alt annet ser likt ut. Hele vår livsstil, vår innretning på næringslivet og vårt økonomiske system må åpenbart være likt det vi har i dag. I Rypdals realitetsbeskrivelse ser det ikke ut til å være mulig å tenke seg et såkalt grønt økonomisk system der prisen på kopper inneholder det det koster å ta ut dette metallet på en forsøksvis optimalt skånsom måte. Rypdal ønsker at vi skal betale prisen for å redde det vi er i ferd med å ødelegge ved å ødelegge enda mer. Jeg går inn for et system der vi skal gjøre det samme ved å betale en enda høyere pris for kopperet; for maten vi kjøper, for bilene vi kjører, for husene vi bygger, for reisene vi foretar osv.

Hvis Rypdal har rett vil det jo være meningsløst å bygge ut vindkraft i Norge. Problemet en slik utbygging skal løse kan løses bedre av en storstilt utbygging av atomkraft på kontinentet. Eksemplet viser at Rypdals resonnement ikke inneholder noen konstruktive elementer. Det gir ikke noe reelt svar på hvordan: dvs. på spørsmålet om hva som er gode og dårlige måter å drive næringsvirksomhet på, eller hva som er et «akseptabelt nivå av ødeleggelse». Resonnementet sier bare «kjør på» og lever ellers sitt bedagelige og beskyttede liv ved å latterliggjøre og realitetsorientere forsøk på å angi uutnyttede potensialer for mer skånsom næringsvirksomhet. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse