Illustrasjon: Colourbox

Hva etablert vitenskap sier om global oppvarming

Mortensens billedbruk med mennesket og isblokka mangler  et vesentlig element, nemlig muligheten for å ta på seg klær. Ingen vil benekte at klær vil hjelpe til med å holde varmen. Drivhusgassene er jordas klær.

”Klimarealist” Kjell B. Mortensen hadde nylig et leserinnlegg i Nordnorsk debatt som avfødte en lengre kommentartråd med innlegg fra diverse klimarealister. For de som måtte være interessert i hva etablert vitenskap sier om dette tankespinnet anbefaler jeg noen presentasjoner som jeg har laget til kurset MNF-1100 Climathematics ved UiT som jeg gir for studenter uten spesiell naturvitenskapelig bakgrunn. 

Mortensen hevder at klimaforsker Michael Mann i 1998 spådde at temperaturen i løpet av 20 år ville øke med 2-3 grader. Dette er tatt helt ut av lufta. I 1998 var trenden 0.15 grader per tiår, og Mann og IPCC antok at denne trenden ville fortsette, altså at temperaturen ville øke med omtrent 0.3 grader på 20 år.

Videre påstår Mortensen at målinger viser at temperaturen er den samme som for 20 år siden og at den nå har en synkende tendens. Dette er også rent oppspinn. Både bakkemålinger fra værstasjoner, skip og et nettverk av bøyer, og satellittmålinger viser en økning på mer enn 0.3 grader i global middeltemperatur. Disse resultatene finner man i en presentasjon hvor jeg drøfter om klimaet virkelig er i endring.

Mortensen skriver følgende om drivhuseffekten: ”Den energimengden som CO2-molekylet absorberer er så lav at den bare kan stråles ut til universet dersom den forlater molekylet ved stråling. Still deg foran en isblokk og kjenn om du blir varmere. Du blir kaldere fordi kroppen har høyere energiinhold enn isblokken og stråler energi til isblokken.”

Den første setningen i dette sitatet gir ingen mening. Drivhusgasser absorberer varmestråling fra jordoverflaten og sender den ut igjen i alle retninger. Noe av denne strålingen sendes tilbake til jordoverflaten og noe til verdensrommet. For å kvitte seg med  varmen som sendes tilbake, vil overflatetemperaturen øke, fordi den varmestrålingen som et legeme sender ut øker med temperaturen. Mortensens billedbruk med mennesket og isblokka mangler  et vesentlig element, nemlig muligheten for å ta på seg klær. Ingen vil benekte at klær vil hjelpe til med å holde varmen. Drivhusgassene er jordas klær.

Han konkluderer med at ”økt middeltemperatur på jorda er ikke mulig uten at energiinnstrålingen fra sola og universet øker.” Det er selvsagt feil, fordi temperaturen vil øke hvis utstrålingen reduseres, slik at balansen mellom innstråling og utstråling forskyves. Han ser altså bort fra at endringer i atmosfærens sammensetning kan redusere utstrålingen fra jorda og bestrider dermed at drivhuseffekten eksisterer. Dermed kan han heller ikke forklare at jordas middeltemperatur er 15 grader Celcius, og ikke -19 grader som den ville ha vært uten drivhuseffekt i henhold til Stefan-Boltzmanns strålingslov (se forelesningen min om drivhuseffekten).

Mortensen skriver at hvis temperaturen på jorda øker, så vil utstrålingen øke og temperaturen avta igjen til det er oppnådd likevekt mellom innstråling og utstråling. Dette er riktig, og er et uttrykk for at vi har en stabil likevekt. Men hvis kloden ”tar på seg mer klær,” vil det stråle mer energi fra overflaten til atmosfæren for å kompensere den strålingen som sendes tilbake til overflaten fra atmosfæren. Fra toppen av atmosfæren (utsiden av klærne) er utstrålingen uforandret. Likevekten er blitt forskjøvet mot en høyere temperatur. 

Han påstår også at energien som tilføres atmosfæren ved kondensasjon av vanndamp som transporteres opp fra overflaten ”overskygger den energi som CO2 kan absorbere.” Dette er både feil og uten betydning for drivhuseffekten og global oppvarming. Energitransporten fra vanndamp (latent varme) er 80 Watt per kvadratmeter, mens tilbakestråling fra atmosfæren på grunn av drivhusgasser er 333 Watt per kvadratmeter. Den latente varmen forflytter bare energi fra overflaten til den delen av atmosfæren der skyer dannes, og bidrar til at temperaturen avtar langsommere med høyden enn den ville gjort uten vanndamp.

Vanndamp er imidlertid en svært kraftig drivhusgass, og siden varmere klima gir mer fordampning, vil vanndamp forsterke drivhuseffekten fra CO2 og fordoble klimasensitiviteten. Dette har jeg beskrevet i forelesningen om strålingspådriv, tilbakekoblinger og klimasensitivitet .

Vitenskapen om drivhuseffekten og dens betydning for klimaet startet for mer enn 200 år siden, mens fornekterbevegelsen som Mortensen bekjenner seg til tok av først  på 1990-tallet. Jeg har også en  presentasjon om dette.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse