Annonse
Fagerfjellet i Ramfjord (i bakgrunnen på bildet) var på tale som utforløype i samband med de tidligste planene om vinter-OL i Tromsø. Bildet er tatt i 2004. (Foto: Geir Seljeseth)

Hva med Fagerfjellet?

Brødtekstbilder: 
Artikkelforfatter Leif Harry Hansen som ung alpinist med skitrenersertifikat - i Fagernesfjellet i Narvik. (Foto: Privat)
Sammenlignet med den heller ensformige «sklia» nordvendte i Kroken, er etter min mening Fagerfjellet helt unik som alpindestinasjon! Ja, sågar minst like velegnet som Blåmann-prospektet.

Da ble det med spenstige visjoner i Håkøybotn, for i denne saken kan det med respekt å melde ikke komme flere omkamper! I det politiske miljøet i Tromsø er jo omkamper mere regelen enn unntaket og det selv om det er fattet formelle demokratiske vedtak etter lange utredninger og tilsynelatende gode prosesser. Altså, mindretallet aksepterer ikke demokratiets spilleregler ved å erkjenne at de har tapt avgjørende avstemninger for så å lojalt å støtte flertallet i saken videre fra visjon til virkelighet. Det er jo rett og slett uprofesjonelt å fortsette i opposisjon mot ei sak selv etter at den formelt er avsluttet og tatt ut av den politiske agendaen. Omkamp som begrep, forbinder vi jo med idretten, men der er omkamper kun relevant ved uavgjort resultat i cupen …

Så etter 40 år med prosesser preget av «to skritt fram og tre tilbake» i en uendelig prosess der politikere og regimer har kommet og gått uten at saka er blitt avsluttet, har man nå fattet et tilsynelatende endelig nei-vedtak. Hvem har skyld i denne seigpiningen de eldre av oss har vært vitne til? Har prospektene vært for dårlig utredet, har konsekvensanalysene ikke tatt nok hensyn til hele repertoaret av interessenter slik at synspunkt til både brukere/kunder, samarbeidspartnere, premissleverandører og konkurrenter ikke har kommet godt nok fram (samme interessent kan opptre i flere kategorier!)?

La oss si til oss selv at nå er det endelig: Det blir ingen alpinanlegg med et stort kommersielt potensial i Håkøybotn, og fjellpartiet Blåmann kan hvile i fred for skiløpere som ville frekventerer alle heisene, skitrekkene og traseene i den flotte solvendte lia. Skjønt, når et håp eller to blir brutt, blinker et nytt i hans øye, sier poeten i visa «Løft ditt hode, du raske gutt!». Hva nå med alpinsporten? Har vi et særlig egnete solvendte og variert fjellparti preget av en god veksling mellom konvekse og konkave områder samt sklistrekk og steile heng som utfordrer G-kreftene? Altså, et bakkeemne som kan tilfredsstille alt fra begynneropplæring til WC – arrangement i alt unntatt i Super-G og i utfor? De to sistnevnte disiplinene skal Narvik være destinasjon for i Nord-Norge, men Narvik må «fores» fra kvalifiserte anlegg i landsdelen for øvrig.

Vi har dette fjellpartiet i byens umiddelbare nærhet … nemlig Fagerfjellet i Ramfjord! Her kan det bygges et kvalitetsanlegg i fornuftig skala uten at det samtidig må bygges en «alpelandsby» ved siden av. Selvsagt må det være alle fasiliteter for en dag i bakken, men det behøves ikke after-ski fasiliteter i et anlegg som ligger en halvtimes kjøring unna en storby i alpin sammenheng, Tromsø.

Da jeg flyttet tilbake til byen sommeren 1971 etter studier sørpå og et år i Narvik, hadde jeg erfaring fra den gang anerkjente skisteder som Skeikampen, Hemsedal, Geilo, Trysil, Sælen og Tærnaby … alle nøkterne anlegg med alltid varierte og velpreparerte løyper, et par hotell med kafeer samt små kroer  ute i området ved bakkene. Så da jeg som ivrig alpinist med en fersk skilærereksamen og et alpintrener-sertifikat i lomma så Fagerfjellet med alpinistens øyne, var det lett å sammenligne med erfaringene sør i landet, fra Tærnaby ikke minst! Her kunne Tromsø få fram sin Ingemar Stenmark … terrenget lærer, heter det jo i treningslitteraturen.

Med disse veletablerte skistedene med sine solvendte anlegg i lier med stor terrengvariasjon som sitt fortrinn, så jeg den gang umiddelbart at her burde Tromsøs alpinanlegg bygges. Sammenlignet med den heller ensformige «sklia» nordvendte i Kroken, er etter min mening Fagerfjellet helt unik som alpindestinasjon! Ja, sågar minst like velegnet som Blåmann-prospektet, men den lar vi nå hvile og vender blikket mot der mulighetene synes å ligge åpne og innbydende … altså, i Ramfjorden!

Nå som det ser ut som om at det blir bru over fra Leirbakken til motstående nes, vil heller ikke et alpinanlegg på Fagernes komme i konflikt med et veialternativ på fjordens østside … ja, hvis det ikke blir en ny omkamp om hvor veien skal gå …    

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse