Annonse
Transportrådgiver Einar Sørensen kommenterer kronikken fra regiondirektør Målfrid Baik i NHO Arktis.

Hva gjør nordnorsk næringsliv  når den fossildrevne lastebilen må parkeres for godt?

Det er derfor totalt misforstått når regiondirektør Baik kun fungerer som en postkasse for spørsmål stilt til næringslivet om gårsdagen, når vi nå snakker om et 10-år frem mot 2030 der vi like godt først som sist må innstille oss på å kaste over bord alle gamle forestillinger om vekst og utvikling.

Regiondirektør Målfrid Baik i NHO Arktis som dekker Troms, Finnmark og Svalbard, avslører  med sitt valg av vei og fly og nei til jernbane i nord at hun klamrer seg til  fortidens løsninger uten visjoner og vilje til å ta ansvar for de enorme krav til morgendagens næringsliv.

Hun har stilt fortidens spørsmål til sine medlemmer om hva slags transport de ønsker seg - og svaret er da innlysende. Det eneste de ser rundt seg er lastebilen og litt båttrafikk for frakt av fisk og alt annet.

Dernest vil de ha fly, helst direktefly til Langtvekkistan slik at turistene kan strømme hit på imaginære ruter som aldri blir etablert. Så legger hun sine tall inn i krystallkulen og vips kommer verdiøkning og arbeidsplasser frem som en bekreftelse på at fortiden har rett,  og at fremtiden må bli som fortiden! Fremtiden – det er om fem til ti år.

Hvis regiondirektør Baik hadde hatt visjoner og mot, så skulle hun ha stilt spørsmålene  slik:

  1. Hvordan forbereder bedriften seg til å møte sterke krav til omstilling med vekt på klimanøytral produksjon og tilsvarende transport?
  2. Lastebil med omlasting til tog i Kiruna og/eller bil direkte til markedet i Europa?
  3. Tog direkte til markedene fra knutepunkter som Tromsø, Harstad og Narvik – med bruk av bil/båt fra ditt produksjonssted  i direkterute til knutepunktene?

Viktige premisser for spørsmålene:

  1. Bruk av bil betyr omlasting med kvalitetstap på sjømat spesielt og lavere pris i markedet, pluss at vi må forvente sterke restriksjoner på biltransport i hele Europa på grunn av klimaforpliktelsene som også Norge og Sverige er bundet av.
  2. Utbygging av jernbane i Nord-Norge må gjennomføres så raskt som mulig, fordi uten bane vil nordnorsk næringsliv stå foran sentrale utfordringer som truer bedriftenes markedsadgang og dermed eksistens.

Regiondirektøren gjorde ikke dette. Hun er dermed også i konflikt med  regjeringens erklærte strategi om at norsk næringsliv må gjennom en fundamental omstilling der krav til klimanøytral produksjon og transport er ufravikelig.

Dernest svikter hun hovedorganisasjonen NHOs direktiv til norsk næringsliv om hva klima-forpliktelsene innebærer.  NHO bekreftet dette senest i fjor høst under FNs klima-forkonferanse i Polen der NHO sammen med de øvrige nordiske arbeidsgiver- og industriorganisasjoner høytidelig signerte en avtale om straks å sette i gang de nødvendige tiltak med mål å innfri klimakravene om at vi innen 2030 skal ha redusert klimautslippene med minst 40 prosent og at all industriell produksjon og transport skal være klimanøytral innen 2050.

Det er en gåte at regiondirektøren ikke tar sin del av ansvaret  for at disse mål må og skal innfris i en av Norges største og viktigste regioner. Målet kan ikke nås dersom næringslivet svikter.

Det er derfor totalt misforstått når regiondirektør Baik kun fungerer som en postkasse for spørsmål stilt til næringslivet om gårsdagen, når vi nå snakker om et 10-år frem mot 2030 der vi like godt først som sist må innstille oss på å kaste over bord alle gamle forestillinger om vekst og utvikling.

I det nordiske prinsippnotatet som NHO har bundet seg til, er utviklingen av  lavkarbon-økonomi ufravikelig. Svenskene er som vanlig raskere enn oss, og 1. februar la Svenskt Näringsliv, NHOs søsterorganisasjon, frem en serie marsjordrer til svenske bedrifter.

Det aller viktigste punktet dreier seg om  transport som sammen med industrien står for 70 prosent av alle CO2-utslippene. Regiondirektør Baik er i en situasjon der hun som næringslivsleder har et sterkt delansvar for tidenes største omstilling i bedriftene der hun og andre ledere må ta alvorlig de signaler våre myndigheter og hennes organisasjonen har sendt ut.

Nordnorsk næringsliv slipper ikke unna de nye krav som markedene etter hvert vil innføre, nemlig at produktene ikke aksepteres dersom de ikke er produsert og transportert på en klimanøytral måte til kundene. Etterleves ikke dette, så slipper de knapt over Riksgrensen om de overhodet tillates transportert i Norge.

For mens denne artikkelen ble skrevet slapp Oslo kommune ut nyheten om at fossile biler, lastebiler ikke minst, skal forbys i hovedstaden fra 2030 av. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen forsterket nyheten med å slå fast at dette må bli gjeldende i alle større byer.

Den fremtid som blir en realitet om 10 år må vi forberede allerede nå. Derfor er jernbane-saken så viktig. Jernbanen må trekkes inn i bedriftenes strategier.  Det er til og med lønnsomt, med sterkt reduserte transportkostnader og bedre pris på sjømaten som følge av kvalitetstransport uten omlasting.

Jeg tror at NHO-direktøren innser at hennes artikkel bør betraktes som en arbeidsulykke.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse