Johan Vasara (Kautokeino), Monica Nielsen (Alta), Alf E. Jakobsen (Hammerfest), Aina Borch (Porsanger), Stine Akselsen (Lebesby) og Rune Rafaelsen (Sør-Varanger) mener Finnmark fylkesting bør oppnevne fellesnemnd i sitt møte 12. og 13. desember. Det meldte de seks i en pressemelding fredag kveld.

Hva skal de fortelle sine barn og barnebarn?

Seks ordførere i Finnmark, som i utgangspunktet var imot sammenslåing av Finnmark og Troms, har har begynt å få kalde føtter. De sier at slaget er tapt, og det før man har uttømt alle muligheter for å snu det hele. De tåler tydeligvis ikke å stå i stormen for sine velgere når det gjelder.

Jeg skal tørre å vedde på at Erna Solberg, Monica Mæland, Siv Jensen, Trine Skei Grande og Kjell Ingolf Ropstad, har vært oftere i syden og i utlandet, enn det de har vært nord om Trondheim.

Jeg synes jeg hører ekkoet: «Vi må slutte mens leken er god». Men dette er ingen lek, det er blodig alvor. Det handler om et folk, kultur, identitet og ikke aller minst integritet. Det finnes en grunn til at grensen mellom Troms og Finnmark kom til i 1866 og hvorfor den har blitt hold i hevd siden da. Skal Finnmark ha mulighet for å utvikle seg, og ha et skarve håp om videre bosetning utover enstøinger, og for ikke å snakke om å ha et næringsgrunnlag for fremtida, så må Finnmark være egen region. Basta!

Vi har to områder under kongeriket Norge der arktisk klima gjør seg spesielt gjeldene, og det er Finnmark og Svalbard. Hvis disse to områdene skal skaltes og valtes av politikere som tror befolkningen er en gjeng med barnehagebarn, da burde vi straks innlevere stemmeseddelen til EU og la de ta over, fordi vi har ikke vist oss verdig til oppgaven. Kanskje det er det som er Erna & Co’s våteste drøm, i bytte for en toppjobb til jubel og golfklapp fra makteliten i Europa.

I utgangspunktet vil jeg si at de som bor i Finnmark vet best hvordan landsdelen bør forvaltes, bortsett fra de som gir inn når det stormer som verst, for de viser ikke noe annet enn servilitet. De bøyer nakken for et ulovlig fattet vedtak. La meg presisere: Dette vedtaket hadde ALDRI kunne vært gjennomført om det var et fylke sør for Finnmark. Så, hvorfor skal Finnmark tvinges i kne, er det fordi vi er så få? Eller er det fordi vi anses som uskikket, og til hva?

Gang på gang gjennom historien har vi sett at det nordligste fylke settes under overformynderi. Bare se på Monica Mælands navigasjon når det gjelder fellesnemnda. Finnmark er som et uønsket stebarn av makta, bortsett fra én ting: Når landsdelen skal tømmes for ressurser, der profitten flyttes sørover til hovedkontorer langt unna landsdelen. Storkapitalen og elitepolitikere slår seg sammen for å hindre «uverdige» finnmarkinger i å ivareta egne interesser. Befolkningen tvinges til lydighet. Det burde være skrevet i lov at inntekt fra fiskeri, gruvedrift og fra utvinning av andre ressurser i Finnmark skal beskattes i Finnmark. Det vi i grunnen snakker om, er medbestemmelsesrett. Og det burde være en selvfølge.

Storting og regjering vet ikke svaret på alt. De er ikke noe orakel. Det har de vist oss gang på gang i sin pågående demontering av landet. Vi er ikke medlem av EU, men vi er de mest ivrige til å innføre forskrifter fra EU. Demonteringen av velferdstaten er nesten fullført, og det eneste som står igjen av velferd for de fattige, er minnet om ei tid da staten var folkets beskyttere. Jeg husker den tida da staten var redd folket, og ikke omvendt, slik det er i dag.

Hvis storting og regjering skulle ha en helende folkelig kraft, så hadde de hørt på folk, og vi hadde kanskje unngått episoder der politikere må ha livvakt. Det som er så forstemmende er at mange av våre landsdelspolitikere som havner på tinget, stikker ikke hodene mye frem når det gjelder forsvar av egen landsdel. Og der ligger muligens en del av problemet. Dagens politikere er alt for polariserende og tenker først på seg selv, sin prestisje og taburetter, deretter på partiet, deretter på sine kjernevelgere og støttespillere som er i mindretall. Deretter gjør de alt for å grave til seg makt og posisjoner gjennom å inngå hestehandel, si og gjøre hva som helst, bare man får makt og posisjon. Resten av folket, de som ikke er kjernevelgere, får brødsmulene. Noen av de grådigste partiene er så nære sperregrensa at de ikke trenger større administrasjon enn det som er i ei middels pølsebu på bygda.

Det burde være en plikt for enhver politiker som skal tjene landet, å vite hva landet består av. Skal vi nå engang ha politiske broilere i dette landet, så bør de være aspiranter i alle deler av landet, deriblant Finnmark. Aspiranttida burde være minimum 5 år, for å lære Norge å kjenne. Alle må gå på skole for å lære seg et yrke, bare ikke i politikken. 
Jeg skal tørre å vedde på at Erna Solberg, Monica Mæland, Siv Jensen, Trine Skei Grande og Kjell Ingolf Ropstad, har vært oftere i syden og i utlandet, enn det de har vært nord om Trondheim. En kjapp politisk dagstur til Tromsø, Alta eller Båtsfjord for den saks skyld, forteller ingenting om landsdelen eller folk. De må faktisk være genuint interessert i demokratiets vesen, nemlig folket, noe de ikke er.

Vi ser konturene allerede. Demonteringen av landet i sin helhet og der makt samles på et fåtall hender og selskaper. Kanskje vil dette fortsette inntil et uunngåelig folkeopprør som vi ikke aner utfallet av.

Tenk tanken: Hva hvis vi som folk bøyde nakken i 1940? Og til den historien hører det jo at regjeringen prøvde å hindre folk fra å flytte hjem etter krigen.

Så tilbake til de seks ordførerne: Hva skal de fortelle sine barn og barnebarn når de stiller kritiske spørsmål etter å ha lest historien om Finnmark: «Hva gjorde du når Finnmark ble tvunget i kne av et ulovlig vedtak?»

Da burde ikke svaret være noe annet enn: «Vi ga opp når det gjaldt som mest, og vi svikta folkets flertall.»

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse